Fortsatt fyr i bål-engasjementet

 

– Nå må dere virkelig ta dere sammen, gløder det smile-olmt fra andre endre av telefonrøret. Det første Volsdalsbålet ble definitivt ikke tent i 1954 eller 1955. Det har trolig sin historie tilbake fra før krigen, sier Jarle Honningdal.

Volsdalsbålet
– Og det var slett ikke et lite fjøresteinsbål vi hadde med å gjøre. Det var virkelig et svært bål, sier han.

Og det Volsdalsbålet som Jarle Honningdal omtaler – med glødende engasjement, er ikke bare et santkhansbål han har blitt fortalt om fra andre. Nei, han var en ivrig samler selv.
– Min erindring går tilbake til like etter krigen og da brente vi bålet helt nede på berga, ved både Jentevika og Guttevika. Men i minst ett år, satte vi det opp på Tyskholmen. Dette var imidlertid et svært så strabasiøst prosjekt, så Volsdalsberga ble valgt på permanent basis, minnes han.

Han forteller at bålet ble samlet – i alle fall i en del år – i Flemgarasjen i Kløvadalen.

Sørnesvågbålet
En annet som har sitt å melde i vår føljetong om de ålesundske St. Hans-bålene, er Terje Hepsøe – opprinnelig en vaskeekte steinvågsgutt. Han forteller oss like godt om et bål som har gått i glemmeboken hos våre bål-eksperter – nemlig bålet i Magdevågen. Han husker ikke navnet på bålet. Heller ikke når det hadde sin storhetstid, men det var (naturlig nok) før bussanlegget (til Landeruta) ble satt opp.

– På femtitallet det var mange i ytre bydel, og forsåvidt også i sentrum, som flyttet innover til området Fagerlia og Hauaplassen. Disse tok med seg båltradisjonene også til denne delen av byen, minnes han.

En tidligere bålsjef, Hans J. Finsæter, kommer oss til unnsetning med flere detaljer. Han bodde like ved bålet, i den kommunale boligen som på folkemunne ble kalt for ”Brakka” og ”Kapellets skygge”.

– Bålet husker jeg godt og det gikk under navnet Sørnesvågbålet. Det brant trolig fra midt på femtitallet, og så vidt jeg husker eksisterte bålet frem til 1968, forteller han.

Strandabålet
Men bålsoga har enda et kapitell, nemlig Strandabålet. Og vi referer velvillig til en epost fra Odd Fladmark:

”Vi som vokste opp i Nedre og Øvre Strandgate i Ålesund, brente bål på nordsida av Slinningen, ca. 100 meter vest for Slinningbua, der det nå er planlagt boligblokker.
Vi samlet kasser, tønner og alt mulig brennbart på tomta øst for Oscar Larsen (Maxbo). Handvogner til innsamlinga lånte vi blant annet hos slakter Carlsen. Det var ofte besøk av gutter fra andre bål som ville forsyne seg av vårt lager. De største guttene måtte derfor overnatte på samleplassen for å hindre tyveri. Et par dager før St. Hans fraktet vi det hele over fjorden i førselskuter lånt blant annet av Ludv. Fladmarks Sønner AS.  En hyggelig kar som het Heyerdal, og som eide en liten slepebåt, sørget for at vi kom trygt over fjorden. Lossinga var et fryktelig slit – og stablinga likeså. Som regel var vi ikke helt ferdig før bålet skulle tennes. Vi var slitne og lykkkelige!!!

Strandabålet var i mange år blant de største båla i byen – vi mener sjøl at det flere år var det aller største – eller skal vi si: det som brente lengst.”