Søkeord:  
Søk
Banner top

annonse   
Stjernehimmelen

40 år siden SUF (m-l) ble stiftet

I år er det 40 år siden Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninistene) ((SUF (m-l)) ble dannet. I Ålesund var engasjementet stort og kampsakene mange. Som samlingssted skulle Jazzbua komme til å spille ei viktig rolle for debatt og politiske slagvekslinger, minnes tre av de unge aktive for 40 år siden.

Aktuelt
Tekst Lars Olausen   
Foto Lars Olausen   
(21/01/2009)
Rød Ungdoms forløper ble dannet i 1963 av ungdomsgrupper som var knyttet til Sosialistisk Folkeparti (SF) under navnet Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF). Til å begynne med lå SUFs synspunkter nær moderpartiet SF sine. Men fra 1966 oppsto en opposisjon påvirket av blant annet krigen i Vietnam og ikke minst utviklingen i Kina under Mao. Fra 1967 fikk denne retningen flertall og satte seg som mål å bygge et nytt kommunistisk parti i Norge. Da SFs landsmøte i 1969 tillot konkurrerende ungdomsgrupper, brøt SUF med partiet og skiftet navn til SUF(m-l) samme høst.
 
Marsjerte ut
– Jeg var på dette landsmøtet og husket når sentrale personer som Sigurd Allern og Trond Øgrim marsjerte ut av landsstyresalen. Vi fra Ålesund SF og Møreregionen for øvrig ønsket ikke noe brudd, men vi var med i et i mindretall. Da SUF (m-l) ble dannet, hadde vi også dobbeltmedlemskap og var med både i SUF og SUF (m-l), sier Jens Vatnehol. som var formann i både SF Ålesund og SF Sunnmøre.
 
Sterkt politisk engasjerte
Det var mange som var med på den politiske venstresiden i Ålesund og som ble med i SUF (m-l). De tre av dem vi samlet for en prat, var alle sterkt politisk- og samfunnsmessig engasjerte. Jens Vatnehol var formann i Ålesund SF i tre perioder, og også formann for SF Sunnmøre. Han var med i Fagbevegelsen og formann i Ålesund Kjøttindustriforening. Svein Vinje og Steinar Nøstvold Jensen var, som Jens Vatnehol, samfunnsengasjert. Vinje var formann i Ålesund SUF i flere perioder. Nøstvold Jensen kom med i det politiske miljøet i Ålesund på 1970-tallet og hadde, i tillegg til de tradisjonelle politiske kampsakene, et spesielt engasjement for kultur- og musikkspørsmål.
Brytningene mellom de politiske partiene, og spesielt mellom ungdomspartiene, var klare og ofte sterke. At det var forskjeller også på venstresiden – blant sosialistene – var like klare. Det gav seg utslag i den generelle politiske debatten. Og når paroler for 1. mai-toget eller demonstrasjonstog for spesielle kampsaker skulle forfattes, kunne debatten gå høylytt.
 
En mer revolusjonær linje
Kampsakene for venstresiden var som sagt mange. Men brytningene mellom de mer etablerte i moderpartiet SF, som ville bygge på det bestående, og de unge i SUF som ønsket en mer revolusjonær linje, ble flere og tydeligere.
Formannen i Norges Sosialistiske Ungdomsforbund, statsviteren Sigmund Grønmo, kom til Ålesund for å holde møte på Jazzbua. Der var han klokkeklar i sin tale om at SUF hadde utviklet seg fra et noe småborgerlig, pasifistisk, sosialistisk parti, til å ta en mer revolusjonær form. Årsaken til dette var at det kom stadig flere nye og yngre medlemmer fra arbeiderklassen inn i partiet. Hovedforskjellen på moderpartiet SF og SUF var at SF bygde på det bestående, mens SUF måtte bygge på det demokratiske diktatur som en nødvendig overgang til det klasseløse, sosialistiske samfunn. For å få til dette måtte det en revolusjon til, slo Sigmund Grønmo fast.
 
Mer katolsk enn paven?
I denne tiden var kampsakene mange. NATO, invasjonen i Tsjekkoslovakia, U-hjelp, utviklingen i Kina og problemene i Latin-Amerika, Hellas-opprøret, Nei til Atomvåpen og ikke minst Vietnam-krigen var saker som sterkt engasjerte de unge. Siden kom EF-debatten og folkeavstemningen. Også Pol Pot og hans Røde Khmer-soldater sto på dagsordenen.
– Meningene om alt dette har en selvsagt fortsatt. Det meste av det vi gjorde, står jeg inne for den dag i dag, selv om vi på enkelte områder kan ha tatt feil. Men når mange akademikere og godt skolerte folk kan ha bommet på ett og annet, er det vel ikke så underlig at også andre, som oss, kan ha gjort det, sier Jens Vatnehol.
– Kanskje ble vi litt for katolske enkelte ganger, men min radikale ryggmarkrefleks er den samme i dag som den gang, legger Svein Vinje til.
 
Nei til yoga
Steinar Nøstvold Jensen, som kom med i SUF (m-l) i 1972, sier det slik:
– På enkelte området følte jeg at egne meninger ikke bestandig ble godtatt. Vi fikk nok mange direktiver fra partiledelsen som vi bare skulle godta uten videre. Det er jo latterlig at jeg ikke skulle få drive med yoga fordi noen i partiledelsen mente at det var feil. Eller at de prøvde å påvirke musikksmaken min. Men i det store og hele hadde vi mange gode saker å kjempe for, og jeg står i all hovedsak selvsagt inne for det vi den gang kjempet for, sier han.
 
Politisk overvåking
– Det var mye snakk om at venstresiden ble politisk overvåket på denne tiden. Hva med dere?
– Vi er ikke i den minste tvil og det kan plukkes frem mange eksempler på det. Politisk overvåking av oss var en del av det politiske spillet den gangen, sier alle tre.
 
Høylydte diskusjoner
Jazzbua i Ålesund – hvor Jazzklubben holdt til – skulle komme til å spille en rolle i den politiske debatten mellom ungdommen i Ålesund. Diskusjonene gikk høylytt i de to dagsavisene i byen om hva dette var tenkt som: en politisk sandkasse eller et slagkraftig ungdomsforum. Skulle Ålesund Jazzklubb få et politisk valgt styre eller skulle de politiske organisasjonene holde fingrene av fatet? Unge Høyre var den som klarest sa nei til å være med. For SUF var ikke dette noe problem.
– Vi er relativt nye på markedet her i Ålesund, og vil satse alt på å kanalisere vår politiske virksomhet gjennom Jazzbua, uttalte formann i SUF, Svein Vinje, i et intervju.
– Det var få egnede ungdomslokaler i byen, og Jazzbua egnet seg godt for politiske debatter, for mange av byens ungdommer vanket der. Vi hadde innledere og bredt sammensatte paneler, og debattene var både mange og friske. Jeg ser den dag i dag ikke noe problem i at Jazzbua fikk spille en rolle i den politiske debatten, sier Svein Vinje i dag.
 
Engasjert også i dag
På vårt spørsmål om ungdommen for 40 år siden var mer engasjert politisk enn i dag, kan de ikke gi noe sikkert svar. Det de er sikker på, er at de selv og mange andre unge på den tiden de var aktive blant ungdomspolitikerne, sto for et stort engasjement.
– Det er heldigvis mange unge som er engasjerte i dag og de har fremdeles svært mange saker å engasjere seg i. Det er viktig at unge står opp for urett og urettferdighet, sier Jens Vatnehol, Svein Vinje og Steinar Nøstvold Jensen.



15 SISTE
  Mer børsting og mindre...
  Flere elever per lærer...
  Her er de første artis...
  20 KJAPPE: Drømmer om ...
  Kiwi støtter skolebygg...
  Tre seksere blant året...
  20 KJAPPE: Stor fan av...
  Inga-Sofie viser Heidi...
  Andelen uføretrygdede ...
  En av Skandinavias fre...
  Den gode svensken takk...
  Svanger med barn og pl...
  Tipp slaktevekta til J...
  Enormt engasjement for...
  Nedlegging av Moa-bibl...
annonse   
Juleferie 2014
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Kremmergaarden-annonse
annonse   
Nytt i Uka Forlag