Vi gir deg oversikten over byens sankthansbål

Einar Gustafsson er ikke en hvem som helst når vi snakker om bål og båltradisjoner i Ålesund. For dette er et emne som han virkelig brenner for. Hadde han ikke vært så opptatt med daglige gjøremål på Aalesunds Museum kunne han brukt tida si på en doktorgrad i emnet. ”Dr. Bål”, Einar Gustafsson,  hadde da blitt en passende tittel på visittkortet.

Slinningsbålet
– Bål og båltradisjoner er i dag ikke hva det var bare for noen tiår siden. Av de store bålene er det vel bare Slinningsbålet som fremdeles ruver og fører tradisjonen videre av de virkelige store sankthansbålene i Ålesund. Det er synd, men ”Heia Slinningsbålet” så lenge det varer, sier han.

På Slinningen er bålgjengen i full sving med å bygge årets bål. Hvor mange bål det var i Ålesund i storhetstiden – trolig en gang på 1950-tallet – skal vi ikke si for sikkert. Heller ikke hva som var byens eldste bål skal vi være 100 prosent sikre på. Men vår Dr. Bål er ikke i tvil.

Lampå byens eldste
– Det eldste registrerte bålet i Ålesund var på Brislinghaugen øverst i Grensegata tidlig i 1860-åra. Det ble slept opp de bratte bakkene og stablet opp. Det var forløperen til Lampå som ble samlet på Øvre Utstillingsplass og brent på Lampholmen rett sør for Volsdalsberga, forteller han.

– Derfor tør jeg påstå at Lampå er byens eldste store sankthansbål, selv om noen vil ha det til at Kjerringa er eldst. ”Nyere forskning” sier så, sier Einar med ettertrykk.
Lampå og de andre

Om det er sjåvinisten Einar Gustafsson som uttaler dette, eller om det er den saklige ”Dr. Bål”, skal vi ikke ha noen formening om. For bålet til Einar Gustafsson er nettopp Lampå. Når vi forteller fragmenter fra den ålesundske bålhistorien er det Einars opplevelser vi tar utgangspunkt i.

Men historien om Lampå gjelder i hovedsak for de andre bålene fra denne storhetstiden og mange bålentusiaster vil kjenne seg igjen.

– Det er egentlig ikke så nøye om alt som blir sagt og skrevet om båla er sannhet til punkt og prikke. For myter, dikt og drøm trenger vi og det er med å krydre hverdagen. Men et snev av sannhet er det vel i alle mytene som blir fortalt, for ingen røyk uten ild, heter det jo!

Begravelsesbyråets handvogn
Einar fikk bli med på båleventyret i slutten av 1950-tallet. Allerede i januar, februar begynte det å svirre om bålsamling i hodet til de ivrigste.    
– I mars var vi så vidt i gang og i april var det full rulle. Da ble handvogna til begravelsesagent Edvart Bye i Parkgata ”stjålet” av bålsamlerne fra Lampå. Den måtte agenten greie seg uten til langt ut på sommeren da han selv måtte ta turen til Øvre Utstillingsplass for å dra den tilbake, minnes Einar.

På grensa til det kriminelle
Og det var mer som ble ”stjålet”. Fiskekasser og sildetønner av trevirke ble i nattens mulm og mørke fjernet fra mange av byens fiske- og sildevirksomheter. Med handvogn til lands og med små overfylte robåter til vanns. Rart at det gikk så bra som det gjorde.

I tillegg stjal bålene fra hverandre. Kasser og tønner ble fylt med stappemat – brennbart materiell av trevirke, papp og – aller helst – gummirester. Kasser og tønner ble klargjort på Øvre Utstillingsplass og midlertidig lagret i en bunker inne i fjellet.

– Når det klaker på seg av historier om byggeformenn som det ble lurt kasser og tønner fra og som lå igjen halvt ihjelslåtte, om politi som blir narra av ivrige bålsamlere i blodige kamper på liv og død, så blir ofte bandekrigene i New York bare småtterier. Så ille var det vel ikke, men at noe av dette var på grensa og ofte over i det kriminelle er jeg ikke i tvil om, sier Einar Gustafsson.

Viktig å brenne lenge
– I god tid før sankthansaften ble pram nr 4 (konte nr 3 for de innvidde) som kjøpmann Rønneberg hadde liggende i Brosundet, stille fjernet og slept til Meierikaia. Der hadde ivrige bålsamlere fraktet bålet til kaia og som ble lastet og tatt ut til Lampholmen. På behørig vis ble det stablet opp og tent ved 11-tiden på sankthanskvelden. Det var viktig å få bålet til å brenne lenge, så både kvaliteten på stappemat, stapping, stabling og størrelsen på selve bålet var viktig, sier Einar Gustafsson.