Søkeord:  
Søk
Banner top

I BILDET: Sunnmøring med bergensk snakketøy

Navn: Arild Traa
Alder: 36
Barn: Muriel (9) og Aksel (6)
Sivilstand: Kjæreste med Gry Folkvord

Aktuell som: Nokså nyansatt verdensarvkoordinator for Odda og Tyssedal

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Kenneth Kamp   
(18/11/2009)
Det er ikke bare natur og gamle, vakre bygninger som kan komme på Unescos verdensarvliste. Industrihistoriske kulturminner hører også med, selv om det foreløpig er få slike på den   prestisjetungelista. I sommer førte imidlertid den norske regjeringa opp Odda/Tyssedal og Rjukan/Notodden på en liste over områder som er aktuelle å nominere for verdensarvstatus i årene som kommer. Den som har fått jobben med å samkjøre søknadsprosessen for Odda/Tyssedal, er valderøyingen Arild Traa.

Verdensarvkoordinator. – Jeg har fått verdens lengste tittel, spøker Arild, som ble tilsatt i prosjektstillingen som verdensarvkoordinator tidligere i høst. Nå har han slått seg ned med kjæreste og barn i det gamle industritettstedet Odda, den vesle bygdebyen innerst i Sørfjorden, Hardangerfjordens rett sørgående endearm.

– Fra Sunnmøre har jeg med en smeltedigel av kraft, kunnskap og kjærlighet, og jeg bruker enhver mulighet til å fortelle om Ålesund, jugendstilen, AaFK, The Margarets, de vakre sunnmørskvinnene.... Å prate om Sunnmøre er den beste måten å selge hva som helst! Oddingene er dessuten karismatiske og levende mennesker som har mange likhetstrekk med sunnmøringene, påstår Arild.

Erkesunnmøring.
36-åringen definerer seg som erkesunnmøring, til tross for at han forlot hjembyen til fordel for Bergen, København, Oslo og Bergen igjen allerede da han var 22.

– Det startet som en kjærlighetsreise med hun som var kjæresten min den gangen, påstår han, før han etter litt påtrykk innrømmer at flyttingen nok hadde litt mer prosaiske årsaker; Arild dro til Bergen for å studere. Og med periodevise unntak har han blitt værende der – i Norges nest vakreste by, skal vi tro Arild selv – inntil han i høst flyttet til Odda for å koordinere verdensarvsøknaden.

Reklame. Siden han forlot hjembyen, har Arild blant annet drevet med reklame, kunnskapsanalyse, prosjektledelse og merkevarebygging. Etter kort tid i Bergen fikk han jobb i det prisoverdryssede reklamebyrået Action Nordic i København. Dit kom han seg via sunnmørsk kreativitet og selvtillit – inkludert en muligens kronisk mangel på enhver form for idédrepende selvkritikk:

– Søknaden min var en kort tekst om sprit og kvinner, skrevet på et dusjforheng som var pakket ned i en juskartong. Blant 87 søkere ble jeg en av dem som gikk videre, men i neste runde holdt jeg på å ramle ut da jeg valgte å sende tre røde roser.... Likevel kom jeg med til siste runde, som var to dager med ulike testoppgaver. Det endte med at jeg fikk jobben, forteller Arild.

Manisk-depressiv.
Om studiene i Bergen førte til noe matnyttig, synes å være uklart. Han endte opp som cand. mag med mellomfag i psykologi, og om ikke annet, har studiet hatt sin misjon i Arilds ikke-profesjonelle liv. Som AaFK-supporter:

– Å være AaFK-supporter er en manisk-depressiv-tilstand, der man svinger mellom høyt og lavt hele tiden...

Da mani-skalaen sprengtes sist helg, var Arild selvsagt på plass på Ullevål, og da Amund Skiri satte den avgjørende skåringen, stod han rett ved der ballen smalt stang-inn. Sterkere mani-følelse er neppe mulig å oppleve for en fotball-supporter, og sikkert ikke for andre dødelige heller.

”Look for Love”. Arild har ellers blitt tillagt en ikke ubetydelig del av æren for at publikum og spillere kom i den rette patriotiske stemningen før fjorårets siste, avgjørende og egentlig umulige seriekamp mot LSK, som endte med brakseier 3-0 og kvalifiseringsspill mot sjanseløse Sogndal. Arild var og er nemlig mannen bak tekst og idé til ”Look for Love”, den kjærlighetsmettede videohyllesten til Ålesund og AaFK, skrevet, innlest og redigert i løpet av 48 timer for å rekke nevnte skjebnekamp. Lørdag før cupfinalen ble selvsamme hyllest framført live på Rockefeller, med ”Look for Love”-melodiens AaFK-elskende opphavsmenn, The Margarets i samspill med oppleser og lokalpatriot in persona, Terje Sporsem. Den forestillingen bidro i hvert fall ikke til å dempe Ålesunds- og AaFK-patriotismen i hovedstaden det siste halvdøgnet før avspark.

Exeter.  Men Arild Traa er ikke bare AaFK-patriot; etter at han flyttet til Bergen kom han i kontakt med et besynderlig undergrunnsmiljø som dyrker et nokså irrelevant fotballag i rødt og hvitt. Nei, laget er ikke Brann, men Exeter City, et  fotballag fra byen Exeter, geografisk plassert ved elva Exe, mellom de to langt mer meritterte fotballbyene Plymouth og Bristol. Exeter, som raste ut av ligasystemet og ned i Conference mellom 2003 og 2008, men som nå har karet seg opp i League One (tredje liganivå), kan ikke skryte på seg større prestasjoner enn å ha vunnet fjerdedivisjon i 1989-90-sesongen. Dessuten nådde de sjette runde – selveste kvartfinalen – i FA-cupen både i 1930-31- og 1980-81-sesongen.

En kvartfinale hvert femtiende år, altså, og likevel finnes det i Bergen en svoren tilhengerskare som attpåtil spiller bedriftsfotball under samme navn, og med Arild Traa på laget. Helt ille har det ikke gått heller:

– I 1999 vant vi finalen i bedriftsserien Champions League, noe Frode Grytten faktisk har skrevet om!

Fotballminner. Det er flere fotballøyeblikk i Arilds minnebok. Som småguttespiller i Valder IL var han med å vinne sunnmørscupfinalen mot MIL/FIL på Kråmyra i ’87. Dette var en stor cup, og på veien mot finalen ble blant annet AaFK ryddet av veien, om ikke Arild husker vrangt. Det store øyeblikket var selvsagt da han selv skåret det eneste målet i finalen, på et langskudd fra 30 meter:

– Det var egentlig ment som en pasning, men så smalt den i vinkelen, og vi vant 1-0!
Arild var også innom A-laget til Valder IL en tid, og på et visst tidspunkt skal det ha vært snakk om en mulig overgang til AaFK:

– Det kom aldri nok 50-lapper på bordet til at det ble noe av overgangen... Dessuten flørtet jeg en del med bedehusjentene på Valderøy, og foreldrene deres ville aldri ha godtatt det om jeg hadde begynt å spille for bylaget, så jeg ble værende, spøker Arild Traa.

Det er nok som de sier: Er det ikke sant, er det i alle fall godt løyet!




15 SISTE
  Fulle mindreårige på f...
  Florida koster en halv...
  Har vært livreddende
  Har elska å undervise
  Sommer LM
  The North West: Fremde...
  Sneglene sniker seg ub...
  Vil bli større og betr...
  En sommer du kan glede...
  Ingen tar ansvar for f...
  Vil lagre 50.000 tonn ...
  – Dette må ta slutt
  Mangler oversikt over ...
  – Møt meg backstage
  Avhengig av arbeidsinn...
annonse   
Sommer LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag