Snø er flott for flått og brunsnegl

Skadedyrkontrollen i Ålesund jobber mest med skadedyr som holder seg innendørs i vinterkulda. Artene er mange og det finnes kakerlakker, maur, rotter og mus, stikkende- og blodsugende insekter, edderkopper og fluer. Det høres fælt ut, men Skadedyrkontrollen sier at de kan bekjempe de fleste.

Om vinterkulda har noen spesielle virkninger på bekjempelsen av flått og brunsnegl får vi ikke gode svar på, fordi de holder seg innendørs. Dermed får ikke kulda noen spesiell virkning. Men har du problemer, er Skadedyrkontrollen det rette stedet å søke hjelp.

Titter frem med vårsola
Når det gjelder noen av de plagsomme artene som kommer krypende og flygende når vårsola titter frem har vi spurt noen eksperter om det. Ved Bioforsk har Arild Andersen forsket på iberiaskogsneglen. Hans forskning på vinterkuldas påvirkning på sneglenes adferd er foreløpig begrenset da dette er den første skikkelige kuldevinteren han har undersøkt. Men alle data blir nøye registrert og offentliggjort når resultater foreligger. Her er hans betraktninger så langt i vinter:

Kikk etter på lune steder
– Det har blitt gjennomført få forsøk angående dette og det ser ut til at sneglene dør dersom de oppholder seg over lenger tid ved temperaturer på noen få minusgrader. Det høres jo oppløftende ut, men vi må imidlertid også ta med særlig to andre momenter når vi skal vurdere effekten av kulda på sneglene, sier han.
– De fleste iberiaskogsneglene her i landet overvintrer i hager. Derfor må vi forvente at mange av dem stikker seg bort på steder der det er et visst tilsig av varme, for eksempel nær bolighus, garasjer, septiktanker eller komposter, fremholder forsker Arild Andersen.

Lett å overvurdere effekten
I store deler av landet ligger det et snølag på over 50 cm. Dette snølaget isolerer godt. Selv om det er 15 kuldegrader over snøen kan det godt være så vidt under null grader under snøen, der sneglene ligger. En periode med barfrost – slik det var flere steder før jul og også i begynnelsen av året – kan være en ekstrem periode for sneglene.

– Konklusjonen blir at kulda nok gir noe økt dødelighet for iberiaskogssnegl, særlig der det er lite eller ikke noe snø, men at det er lett å overvurdere effekten av kulda på sneglene. Husk at iberiaskogssnegl har overlevd mer enn 20 norske vintre allerede, og som art greid seg utmerket gjennom dem! Det blir nok en god del individer som overlever også denne vinteren, sier Arild Andersen ved Bioforsk.

Finnes langs hele kysten
Iberiaskogssnegl eller brunsnegl ble oppdaget i Norge første gang i 1988. Fra da av har den spredt seg til hele kysten fra Østfold til Bodø, og er i ferd med også å spre seg til innlandet. Det meste av spredningens skjer ved at snegler følger med når mennesker transporterer ting som blomsterpotter, ulike masser – jord, kompost etc. og paller. 

– Dersom man ønsker å redusere antallet snegler i hagen må man tenke på tre viktige behov som sneglene har: mat, fuktighet og gjemmesteder, sier han.

– For at de skal ha lite å spise kan man velge planter som sneglene ikke liker. For at det skal tørke raskest mulig ut i hagen bør en anlegge en ryddig, lys, luftig og åpen hage. Fjern også gjemmesteder som åpne avfallshauger og komposter, samt fjern steinhauger, og rydd i rotehjørner og andre steder der sneglene kan stikke seg bort om natten og om vinteren.  Iberiaskogssnegl kan her i landet også bekjempes med plantevernmidler, sier forsker Arild Andersen ved Bioforsk.

Flått
Om flått er Norges farligste dyr strides forskerne noe. Men at den overfører mye smitte er opplest og vedtatt. Flått er en midd i leddyrklassen ”edderkoppdyr”, som lever i hele Norge. Den lille blodsugende midden har mange navn: skaubjønn, skaumann og flått er mest vanlig. Vi har elleve arter, og felles for dem er at de suger blod, kan skifte vertsdyr og er en fryktet sykdomsoverfører.

– Flått tåler minus 21 grader celsius før den fryser. Men den graver seg ned i bakken og da skal det meget streng kulde til før den dør, opplyser han.

– Mine undersøkelser viser derfor at vinterkulda hos oss ikke har noen spesiell innvirkning på en reduksjon av bestanden. Også de fleste insektsarter som vi har i Norge er godt tilpasset en norsk vinter så det er neppe vinterkulda som reduserer bestandene, men andre årsaker, sier avdelingsleder og forsker Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet.

Det å spå om artenes antall fra år til år kaller han risikosport og lar det være, også når det gjelder flått.

Her er noen gode rår
Det viktigste forebyggende tiltaket mot begge disse sykdommene er å bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes på områder med mye flått. Gå på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt. Bruk av insektmidler med dietyltoluamid på hud og klær reduserer antall flått som fester seg. Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. For å redusere forekomsten av flått kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt.

Fjern flått fra hud og klær
Etter ferdsel i områder med mye flått bør man inspisere huden, spesielt hos barn. Likeledes bør man lete etter flått på tøyet, også på vrangen. Det anbefales å dusje for å skylle bort flått som ikke har festet seg. Flått fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av pinsett eller fingre. Smøring med fett eller bruk av eter anbefales ikke. Om en ikke får symptomer på infeksjon, er det ikke nødvendig å søke lege for prøvetaking eller behandling etter flåttbitt.