Seier mot Tromsø, men uenigheten fortsetter

Før søndagens kamp mot AaFK var Tromsø ubeseiret på eget gress så langt i sesongen. Av sju hjemmekamper var de kalde fakta: seks vunnet, en uavgjort og 10-2 i målprotokollen. Var det derfor en sensasjon at AaFK vant? Egentlig ikke, men likevel ingen grunn til å legge skjul på at 1-0 seieren var et overraskende, gledelig og et inspirerende resultat.

Ingen stor kamp av AaFK riktignok, men likevel et viktig skritt i riktig retning. Og da tenker jeg hovedsakelig på dette med lagmoral – innsats og vilje – som i Tromsø denne kvelden var tilbake i fullt monn. Her skal samtlige ha ros, og forhåpentligvis er ikke disse ingrediensene glemt når Molde gjester Color Line stadion kommende lørdag.

Sensasjon. Før kampen utbasunerte trener Rekdal til hele fotball-Norge at AaFK-seier mot Tromsø ikke ville være annet enn en stor sensasjon. Etter kampen modererte han seg noe, og da var stor blitt til en liten sensasjon. Dermed er det all grunn til å tro at han egentlig mest proklamerte det han gjorde for å påvirke selvsikre tromsøværinger. Og det lyktes han jo med.
Etter seieren skulle en også tro at det meste bare ville være hyggelig og rosenrødt, men slik ble det ikke. Istedenfor å være bare glad og happy måtte Kjetil Rekdal også denne kvelden gi klart uttrykk for sin misnøye med AaFK-ledelsen, og selvfølgelig var det noe samtlige TV-stasjoner og aviser kastet seg over. Skulle bare mangle at de ikke gjorde det, men spørsmålet nå må jo bli når det skal bli en stopp på noe som nærmest nærmer seg en såpeopera.

Enighet. At alt ikke er som det skal være innad i AaFK er ingen skjult hemmelighet, men hvorfor ikke de respektive parter greier å enes om en felles strategi, et felles mål og felles ambisjoner er sannelig et godt spørsmål. Realitetene må jo opp og frem, og hvem andre skal løse dette enn ledelse og trenere i fellesskap. Desto før det skjer, desto bedre vil det være.

I Sunnmørsposten kunne vi mandag lese at ledelsen etterlyste et forslag om spillere fra trenerteamet. – Hvis de ikke gjør det er det lite vi kan gjøre, sa direktør Henrik Hoff. I samme avis, og også på samme side, sa Rekdal. – Jeg har levert inn et såkalt prospekt på flere spillere, men intet skjer.  Dette er i ferd med å bli noe tull, og det orker jeg ikke lenger. Nå har jeg lagt ei innsidepasning til ledelsen, så får vi se hvilke ambisjoner de har.

Er det noe rart at jeg etterlyser en felles proklamasjon fra partene. Eller vil det hele skrante videre inntil bomben eksploderer?

Alfheim stadion. Men tilbake til kampen i Tromsø. Keeper Anders Lindegaard var etter min mening langt fra av godt, gammelt slag de siste fire-fem kampene før fotballferien. Da gjorde han mye rart. Ingen matchvinner slik vi på mange måter var blitt vant til, og også et godt stykke unna det kaliberet som vi hadde sett fra hans side i fjor høst, og begynnelsen av årets sesong. Faktisk begynte jeg å lure på om han rett og slett hadde fått seg en liten psykisk knekk fordi han ikke fikk oppfylt sin drøm om å bli tatt ut i VM-troppen til Danmark.   
Men heldigvis; mot Tromsø var han tilbake slik vi vil ha han, og utvilsomt lagets aller beste spiller. Sågar også banens beste. Noen få dårlige utspill/klareringer trekker litt ned, men ellers var det intet å utsette. Hans beste redning kom etter 26 minutter. Kun en kjempereaksjon hindret baklengs på skuddet fra cirka 12 meter.

Målscorer. I likhet med Lindegaard har også Demar Phillips hatt en trøblete avslutning på vårsesongen. Først suspensjon på grunn av kort, og deretter skade, men søndag var det ingen tvil om at han har skjøttet formen godt i ferien. Løp og løp i samfulle 90 minutter, og kronet en kjempeinnsats med å score kampens eneste mål.

I utgangspunktet var det meningen at han skulle spille back, men like før kampstart bestemte trener Rekdal at han skulle spille venstre kant. Der bør han selvsagt også spille kommende lørdag – mot Molde.

Selvsagt er det også at Molde-kampen bør bli en folkefest. Først i noen timer i bysentrum, og deretter på Color Line stadion. Om festen fortsetter etter kampen er en annen ting, men greier AaFK å mobilisere samme innsats og vilje som mot Tromsø er det absolutt grunn til å håpe på det.