De som gjør byen til by

Det fins en del skulpturer i Ålesund. De bidrar hver på sitt vis til å gjøre byen til en by – og ikke bare et hvilket som helst tettsted.

Noen skulpturer blir oss straks til behag. Andre kan virke provoserende – i alle fall med det samme.

Fint og stygt
Ja, noen sjarmerer oss fra første stund. De treffer oss, vi liker dem, de er fine, vakre, skjønne.
Noen fortsetter å være vakre i våre øyne. Andre taper sin glans med åra...

Men så er det enkelte skulpturer som trenger noen år for at kvalitetene skal komme til sin rett. For slik er det at noe som kalles stygt med det samme, avklarer seg etter hvert: Først blir det ”ikke så verst”, så blir det ”akseptabelt” for så å bli både ”interessant”, ”flott”  – og kanskje også ”vakkert”, til slutt.

Skal tro om ikke Bøkkeren på Harald Torsviks plass er en slik skulptur?

Ei anna sak er at enkelte skulpturer kan være virksomme på andre måter enn ved å være fine og flotte. De kan gi liv på anna sett. Den sorte mann på Rådhusplassen blir vel aldri en vakker skulptur, men du store verden kor spesiell den er og kor fantasieggende den kan være!

Gjør byen til by
Legg ellers merke til at det er i byer vi aller helst finner skulpturer. Der står de tettest. På torg og plener og åpne plasser, der folk ferdes.

Det er dette som gjør at vi kan si at skulpturer hører hjemme i byer. Eller vi kan si det slik at skulpturene er med å gjøre byen til by.

I Ålesund finner vi størsteparten i sona Utstillingsplassen – Kirka. I praksis i det ellers så berømte Murområdet, der Ålesund er mest by.

I det området som har tatt opp tråden og vil aspirere til å bli by lenger øst i kommunen, på Moa altså, er det i grunnen langt mellom skulpturene. Er her noen særlig andre enn steinskulpturene i rundkjøringene på veiene forbi kjøpesentrene?