KLASSIKEREN: Grace

IRA setter en stopper for all militær aktivitet. Den danske Louise Jensen bortføres, voldtas og drepes av amerikanske soldater. 852 personer omkommer da fergen MS Estonia synker i det Baltiske hav. Franske magasin publiserer bilder av president Francois Mitterrands ”hemmelige” datter og George W. Bush velges til guvernør i Texas. Året er 1994 og Norge stemmer nei til EU.   

På vei. Jeff Buckley er født under Californias varme sol. Under samme himmel, som så uendelig mange andre store musikere har funnet sjelefred nok til å jobbe med det de elsker aller best. Faren, Tim Buckley, forsvant ut av bildet rimelig fort og Jeff blir oppdratt av mor og stefar. Sammen med halvbroren reiser de fra sted til sted. De bor mer eller mindre permanent i en campingvogn. En tung tilværelse, som Jeff senere kaller en ”rootless trailer trash”-oppdragelse. Fattigdommen er en selvfølgelig følgelsvenn. Sammen med andre i tilsvarende situasjon lever han et liv som er dømt til å mislykkes. Uten motiverende forbilder eller tydelig retning i hverdagen. Likevel er det en faktor som bokstavlig talt spiller inn: musikk. Musikken fyller en stor del av hverdagen.

Arven. Under et besøk hos bestemoren oppdager den unge Buckley noe som skal forandre livet hans. Tidligere har musikken hatt en sentral rolle, men mest som morsomme innslag. Han har sunget tostemt med moren og lyttet iherdig til musikk, tiltross for sin unge alder. Men bortgjemt inne i et skap på bestemorens soverom finner han et verktøy. Femåringen åpner skapdøren og titter. Han strekker ut hånden og drar ut en gitar. Fra dette øyeblikket er skjebnen forseglet. Gitaren blir hans beste venn, og følger med på de vonde turene fra parkeringsplass til parkeringsplass med ”huset” sitt.

Innflytelse. Physical Grafitti med Led Zeppelin var det første albumet han eide selv. Han likte hardrock og digget blant andre Kiss. I tillegg hørte han på Queen, Jimmi Hendrix, The Who og Pink Floyd sammen med stefaren. Alt dette preget den unge gutten. Musikken var på mange måter flukten vekk fra den nedverdigende hverdagen. Han bestemmer seg allerede som 12-åring for å bli musiker. Faren, Tim Buckley, var også musiker. Jeff snakket med ham kun én gang. Faren døde av en overdose heroin i 1975 etter å ha gitt ut flere album. Ingen med stor suksess, men mange gode plater. Om dette har påvirket Jeffs valg er vanskelig å si, men farens varierte og åpne forhold til musikk er noe man finner igjen i sønnen.

Farens vei. Jeff møtte ikke opp i farens begravelse. De fikk aldri noe personlig forhold. Tim Buckley var ingen farsfigur. Like vel var det faren som skulle endre kursen sønnens stagnerte musikkarriere. Jeff har jobbet som musiker i flere år. Han er vant med livet som fattig og det gjør han egentlig ingen ting å spille på cafeer og små klubber. Så lenge han har penger til mat og kan bo på sofaen til en venn, er det bra nok. Like vil han videre. Han vil spille mer og utforske sin egn musikalitet. Da farens gamle manager spør om han vil spille på en minnekonsert for faren, svarer han ja. Faren hadde mange gode venner i musikkbransjen som møter opp på konserten og får øynene opp for dette unike talentet. Stadig flere limousiner med plateselskapsdirektører møter opp på kafekonsertene hans.

Første og siste album. Ikke lenge etter sitter han i et studio sammen med produsenten til Nirvana med en stor platekontrakt i hånden. Albumet de jobber med er Grace. Han velger å spille inn en del kjente låter fra andre artister, sammen med sine egne. En av låtene er ”Hallelujah” av Leonard Cohen. Jeff var den første av i en uendelig rekke artister som tolket denne sangen. Man kan vel egentlig si at Jeff Buckley var den som revitaliserte låten. Grace kommer ut 23. august 1994. Kritikerne elsker det, men de store massene reagerer ikke, albumet treffer bare noen få mennesker verden over. Til gjengjeld treffer det hardt. Jeff Buckley eller Jeffrey Scott Buckley som han egentlig heter, dør i en tragisk drukningsulykke 29. mai 1997. Han får ikke oppleve den fantastiske oppturen til platen og de to millioner solgte albumene. Jeff blir 30 år. To år eldre enn sin far. Han rekker å spille inn én plate.