Søkeord:  
Søk
Banner top

Lykken smiler til Mari og John John i Zanzibar

I januar holdt det på å gå riktig ille for ålesunderen John John Bruseth, da han skulle frakte femti høygravide kaniner til den afrikanske øya Zanzibar. Sammen med Mari Maurstad går prosjektet nå ”som det kviner etter”.

Aktuelt
Tekst Fridgeir Walderhaug   
(15/08/2012)
ENERGISK PAR: Skuespiller Mari Maurstad og ålesunderen John John Bruseth er et energisk par. På Zanzibar gjør de et fantastisk arbeid gjennom sin organisasjon WomanSponsor. En av oppgavene for de to er å få kaninene til å formere seg.... Foto: Privat.
 
- - -
 
I januar møtte John John store problemer. Først med å få de høygravide kaninene over til øya på Afrikas østkyst.

Deretter fikk han et ublidt møte med en hai han mener lukta seg fram til sunnmørsk tørrfisk. Etter en strandfest avslo han å sitte på med en pick-up fordi det var 14 personer om bord. Sju omkom, og sju ble alvorlig skadd like etterpå da bilen skrensa og gikk rundt.

Bitt av skorpion

Og det stoppet ikke der. John John ble bitt av en skorpion.
– Den holdt på å ta livet av meg. Helt grusomt. Og jeg hadde heller ikke nettilgang for å kunne undersøke hva jeg eventuelt skulle gjøre for å overleve, fortalte han den gang til Nytt i Uka.

Høner, haner og egg

John John konstaterte at han da var utslått, men ikke slått. Han er nå tilbake på Zanzibar sammen med skuespiller Mari Maurstad og kaninene.
– Nå er huset ferdig her nede, og bare det er jo et stort under når jeg må administrere det hele neste fra Nordpolen. Og huset ble flott, rene landemerket, forteller han engasjert.
– Det er det eneste huset i landsbyen som er malt. Både ordfører, minstre og president har vært på besøk, forteller han.

Voksenopplæring

Inne i det nye huset er det både høner og kaniner. Ja, til og med toalett, sier John John, som sammen med Mari Maurstad også engasjerer seg med voksenopplæring i Zanzibar.
– Du vet. Høner kan de, og det får de til. Men at det er hanen som står for befruktningen av egga, hadde de ikke fått med seg. Rista bare på hodet og himla med øynene. Nå har de imidlertid fått se at litt hum hum fra hanen virker. Nå skal vi ordne med klekkemaskin drevet av solpaneler, forteller han.

Tvang seg på Mari
Det er et prosjekt kalt Woman-Sponsor, John John Bruseth og Mari Maurstad er engasjert i. Ideen er det John John som kom med.
– Jeg satt en dag nede ved Kalahariørkenen og så opp på stjernene, og lurte på hvordan jeg kunne bidra med å gjøre hverdagen til disse damene bedre. Da slo det meg at jeg ville lage verdens første fadderordning for kvinner, på samme måte som Mari Maurstad hadde laget sitt fadderprosjekt for barn.
Etter litt kjapp googling så jeg at WomanSponsor.com var ledig, og vips.
– Og du ville ha med Mari Maurstad?
– Ja. Jeg kontakta henne og fikk null respons, ler John John.
– Han nærmest tvang seg på meg, sier Mari Maurstad til Nytt i Uka.

Zulufadder
– Han ville besøke prosjektet mitt, Zulufadder, i Sør-Afrika for å ta bilder og filme. Tre ganger sa jeg nei. Så sendte han meg en link til filmene, og en mail på kav sunnmørsdialekt hvor han øste ut sin visjon om griser, kaniner og høner til damene, forklarer Mari Maurstad.
– Vi møttes, og han snakket enda fortere enn meg. Da forsto jeg at vi var på samme frekvens. Jeg bestilte flybillett til Uganda og Zanzibar, og fikk en opplevelse for livet, minnes hun.
– Hvordan er det å jobbe med en så idérik sunnmøring?
– Han er ikke noen gjennomsnitts sunnmøring. Jeg har bodd i Langevåg i tre måneder, og ingen minner meg om ham, heldigvis. Men han minner om onkel Skrue. Spiser bare medbrakt knekkebrød og nøtter på turene, og overtaler alle til å gjøre ting gratis, smiler hun.

Tryllekunstner med mennesker
– Han er en tryllekunstner med mennesker og gir seg aldri når han brenner for noe. Og det gjør han virkelig for WomanSponsor. Han er visjonær, kreativ og har beina på jorda, presiserer Mari Maurstad.
– Hva gir det deg å få være med i et slikt prosjekt?
– Enormt. Vi er heldige som har basiskunnskap disse kvinnene ikke har. Vi får lære dem, gi dem, lar hjulene rulle, informerer og inspirerer. Det føles som når man har gitt barnet sitt den rette julegaven og bare venter på at de skal åpne pakken for å se reaksjonen.

Betaler med avkommet
Det startet med griser, deretter høner og nå kaniner. Prinsippet er enkelt.
En kvinne får låne et dyr, og betaler dyret ved å gi tilbake to avkom som igjen blir gitt en ny kvinne. Slik får de gitt livsviktig hjelp til kvinnene, som ikke har større verdi enn hunder i enkelte av landene, ifølge John John.

WomanSponsor har prosjekter i fem afrikanske land, deriblant hjelp til HIV-smittede barn.
– Prosjektet hjelper. Nå har de femti grisene vi startet med i Uganda blitt til 300. Det igjen betyr mange kvinner med egen grisefarm, grønnsaksåkre, tak over hodet og unger som får gå på skole, sier John John, og legger til at de også har et barnehjem i Nairobi hvor tidligere gatebarn har fått et nytt liv med skolegang.

– En kaninfarm skal drive barnehjemmet framover. Vi starta med to kaniner som nå er blitt 200. Målet er 600 i løpet av høsten. Her har vi brukt midler vi har fått av ”Eva-prosjektet” som Eva Fladmark står bak.

– Samtidig driver vi parallelt med Liv Tandstad fra Sykkylven som har bygd brønn og sponser flere av barna. I slummen har vi et prosjekt for 38 unger med HIV-smitte, sier han.

Aper og badeballer
I åtte år har han jobbet i Afrika, de fire siste med kvinneprosjektet han nå er engasjert i. Reisene har han selv kostet, og lønn får han ikke.
Han og familien begynte med å redde de utryddingstruede Red Colobus-apene. Et vellykket prosjekt på grunn av sunnmøringens ustoppelige idéstrøm.

– Vi bodde der nede for å redde disse apene. Og for å klare det må en være oppfinnsom. Derfor blåste vi opp to tusen badeballer og slapp dem i sjøen. På ballene sto det: ”Hey hey with the monkeys – John John`s Monkey prosjekt – Help us save them”.
– Det samme står på to tusen solskjermer i papp, som var ment til ungene. De er blitt en slager hos drosjesjåførene som kjører rundt i dem her nede, ler han.

Engasjert
Det er ikke første gang John John Bruseth engasjerer seg i sosialt arbeid. I 1993 ga han overskuddet fra plata ”På tur i Apeland” til blant annet SOS-barnebyer.
Singelen ”Krate” i 1985 gikk til Kirkens Nødhjelp, og han har vært med i filmer for organisasjonen Care, og et bomullsprosjekt i Egypt. Og ifølge ham selv gir han seg ikke før Zanzibar er oversvømt av kaniner.
– De var veldig skeptisk til å begynne med. Men en sta sunnmøring gir seg ikke, så nå løsner det. Når de våger å smake kaninkjøtt for første gang er jeg ikke i tvil om at det løsner.

– Liker du kaninkjøtt?
– Hm. Skal jeg være ærlig nå? Sannheten er at jeg aldri har smakt, ler John John som med ett føler seg litt forpliktet.
– Jeg får jo et så godt forhold til disse dyra, så det blir vel som å glefse i seg katta til naboen. De som har smakt det her nede skryter. Det er jo mørt, lite fett og inneholder en masse proteiner.

Utfordringer

– Det har ikke manglet på utfordringer. Sykdom, tyveri og død er blant ingrediensene. Og det er jo ikke til å legge skjul på at det er en del kulturelle forskjeller. Fisken har vi imidlertid felles, de og sunnmøringen. Å gi seg har jo ikke vært et tema. Vi sunnmøringer har jo et kosteskaft opp en viss plass, og nekter å bøye oss. Så det er ikke noe som diskuteres.

– Det er jo alltid en utfordring å introdusere noe nytt.  Det er jo som når den første poteta kom til Sunnmøre, og de smidde den om til ørepropp.
Og her nede skal de liksom ikke vise følelser, så de går rundt med steinansikt, sier sunnmøringen som våget seg på å kile ei av damene de hjelper.

Strutter av ideer
– Vi hadde en samling, alle damene og jeg. Alle like uttrykksløse, også lederen som satt ved siden av meg, en stor og alvorlig dame.
– Jeg hoppa på henne og kila henne under armene. Hun rulla rundt og flira som ei kråke. De andre ble lettere sjokkert, men tødde opp og begynte å le de også.

– Du har flere ting på lager?
– Jada. Mange ville ideer. Jeg har blant annet tenkt at når Zanzibar er oversvømt av kaniner, så kan jeg smugle med meg et par elefantunger ut dit for å starte øyas første cirkus med 18. juni-tog, som er deres nasjonaldag. Da blir det meg i åpen bil med flosshatt, sølvpaljetter på jakka og klovnemaske, ledet av elefantene. Den dagen blir alt komplett. En gang klovn, alltid klovn, sier John John og kommer med en invitasjon.

Samfunnsprosjekt
– Om det er noen bedrifter på Sunnmøre som ønsker seg et fantastisk samfunnsansvarsprosjekt, med raskt synlige resultater, og hvor midlene går uavkortet til brukerne, så er det bare å ta kontakt.
– Med de prosjektene vi nå har trenger vi mellom 50 000 og 100 000 kroner i året. Vi trenger 30 000 nå ganske raskt for å få i gang tre prosjekter vi har lovet. Men det er jo slik at damene klarer seg etter hvert selv med den hjelpen vi gir, og det er jo meningen.
– Sunnmørsbedrifter som blir med kommer garantert ikke til å angre, sier John John Bruseth.





15 SISTE
  – AutoPass blir ikkje ...
  Lover nye skoler og id...
  Har sett seg lei på hu...
  Regnbuebarn til Parken
  Blir nektet møte med p...
  Klare til å åpne døren...
  Fire år med salg av lo...
  Vil samle Sunnmøres mu...
  Flisnes får sin første...
  «Som å stå i tett tåke...
  En verdensvant barneha...
  Standup-suksess i ti å...
  – Det er så mye som sk...
  Startet som et kjærlig...
  Ønsker økt aktivitet i...
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag