Søkeord:  
Søk
Banner top

Komponist og sanger med radikalt samfunnsengasjement

Kristin Norderval gav ut ett av fjorårets ti beste klassiske album, ifølge anmelderen Alex Ross i The New Yorker.

Kultur
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Kaia Means   
(30/01/2013)
LISTETOPP: Sangeren og komponisten Kristin Nordervals CD «Aural Histories» havnet på The New Yorker-anmelderen Alex Ross’ liste over fjorårets ti beste klassiskutgivelser. Hun har bodd i Norge siden 1997, men for tida er hun på konsertoppdrag i New York, Buenos Aires (Argentina) og Montreal (Canada). Pressefoto.
 
- - -
 
Godt voksne ålesundere vil garantert nikke gjenkjennende til Kristin Nordervals etternavn. Hun er datterdatter av steinvågsgutten Monrad Norderval, selveste «ishavspresten», sagnomsust og folkekjær sogneprest i Ålesund fra 1948 til 1961, deretter biskop i Nord-Hålogaland fra 1962 til 1972.
Monrad Norderval var teologisk inspirert av den frilynte kvekerbevegelsen og var ikke spesielt populær i de kristenkonservative bastionene på Sunnmøre. Men med sin joviale væremåte oppnådde han fort respekt blant folk flest. Ikke minst huskes han for sitt flammende forsvar for kvinnelige prester, framført i Ålesund kirke samme dag som Ingrid Bjerkås ble innsatt som landets første kvinnelige prest i 1961.

Feminisme og fred

Fra morfarens engasjement for kvinnelige prester, kan vi trekke en rød tråd fram til Kristin Nordervals musikalske bærebjelker: feminisme, fred og rettferdighet:

– Jeg ønsker at musikken skal ha en politisk mening og har skrevet sanger med tema som klima, menneskerettigheter og den såkalte krigen mot terror; at USA bortfører og internerer mistenkte terrorister uten lov og dom og internerer dem, er noe jeg har engasjert meg sterkt mot. Blant annet var jeg med å sette opp et tverrkunstnerisk stykke med i den gamle Kanonhallen i Oslo, der vi satte søkelyset på den hjernevasken og gruppetenkingen som gjør dette mulig, forteller hun.

Kampen for oppholdstillatelse
Kristin er født i USA, som datter av Ingunn Norderval, som giftet seg der. Da mora ble skilt, flyttet hun tilbake til Norge, og snart fulgte alle Kristins søsken etter. Også Kristin ønsket å bosette seg i Norge, men ble i første omgang offer for gammel lovgivning som automatisk gav barna det statsborgerskapet som faren hadde.

– Da loven ble endret, slik at barna også kunne få statsborgerskapet til mora, ble den gitt tilbakevirkende kraft til 1961. Men jeg er født i 1957 og var den eneste i søskenflokken som ikke fikk norsk statsborgerskap, forklarer hun.

Kristin har bodd i Norge siden 1997, men hadde en lang og hard kamp for å få permanent bosettingstillatelse. Avslag på avslag ble gitt – fordi hun som utøvende kunstner reiste så mye utenlands at hun ikke tilbrakte den nødvendige tida i Norge. Tilbake i 2002 var det en del skriverier i pressa om hennes vansker med å få bosettingstillatelse, og også Nytt i Ukas lederskribent engasjerte seg i saka. To år senere løste det seg imidlertid, selv om hun fortsatt reiste like mye utenlands som før.

Doktor i sang
Kristin har doktorgrad i utøvende sang fra Manhattan School of Music, og dessuten bachelorgrad i komposisjon fra Universitetet i Washington og mastergrad i musikk fra musikkonservatoriet i San Francisco. I 2006 ble hun ansatt som kunstnerisk leder for akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold, men siden 2008 har hun drevet utelukkende som frilanssanger og -komponist.
I fjor gav hun ut albumet «Aural Histories»,  som altså havnet på ti-på-topp-lista til The New Yorkers klassiskanmelder.

– Albumet mitt var bare ett av tre på lista med ny musikk, og jeg var den eneste kvinnelige komponisten og den eneste nålevende, så den nomineringa setter jeg stor pris på, sier Kristin, som selvsagt har gjort seg sine tanker om hvorfor kvinnelige komponister er så lite synlige:
– Det er mange kvinnelige komponister, selv om det er færre enn menn. Men innen kunst og musikk betyr vennekretsen mye, og menn har en tendens til å trekke fram sine mannlige venner. Samtidig er det ikke slik at kvinner først og fremst trekker fram sine kvinnelige venner; de også trekker gjerne fram de mannlige.

Mistrivdes i sopranroller

Kristin er opprinnelig operasanger, men i et intervju på bloggen My Big Gay Ears (som har satt seg fore å presentere homofile og lesbiske komponister og musikere, fortrinnsvis innen klassisk musikk) forteller hun at hun følte seg mer og mer uvel med de tradisjonelle sopranrollene:

– I den klassiske operaen skal sopranen nesten alltid være søt, jentete og sexy. Det trivdes jeg ikke med; jeg ville gjøre gjøre noe annet, sa hun der. Til Nytt i Uka utdyper hun:

– Det er litt komisk for meg når folk snakker om «ny opera», og så er det snakk om Schönberg og Debussy og andre komponister på begynnelsen av 1900-tallet. Greit nok at det var musikk som brøt med tradisjonen den gang, men det er jo likevel musikk fra min bestemors generasjon – og hun ble 103 år gammel! For meg er ny musikk musikk som blir skrevet i dag, ikke noe som ble skrevet for 100 år siden!

Vietnamkrig og diesel-Mercedes

– Fra oppveksten er jeg prega av foreldra mine, som var statsvitere og som hyppig diskuterte vietnamkrigen. Andre begivenheter som opprørte meg sterkt, var drapet på Martin Luther King og Robert Kennedy, som skjedde sam
 
me år. Musikalsk satte jeg stor pris på folk som Bob Dylan, Joan Baez og Odetta, minnes Kristin.
I ungdomstida framførte hun selv en del protestviser, samtidig som hun også drev med folkemusikk og klassisk. Helt sida barndommen hadde hun også vært glad i å improvisere; blant annet minnes hun at hun elsket å improvisere til rytmen fra familiens diesel-Mercedes...

– Jeg har alltid vært opptatt av ulike mekaniske rytmer, og har hatt en bred musikalsk interesse. I platesamlinga til foreldra mine var det både afrikanske rytmer, ungarsk folkemusikk, Jussi Björling og Bartoks strykekvartett – og jeg likte alt sammen!

Klassisk, jazz og elektronikk
Som musikkstudent satte Kristin seg raskt to klare mål: Hun skulle lære seg å notere notene til alt hun hørte,og hun skulle lære seg å høre den musikken hun noterte. To lærere skulle komme til å bety særlig mye for hennes musikalske utvikling:

– Klarinettisten og komponisten William O. Smith var en fin improvisatør som utfordret meg til å kombinere jazz og et ny, klassisk musikk, mens Diane Thome inspirerte meg til å bruke elektroniske elementer. Det var fine forbilder!

Det elektroniske elementet ble liggende litt i bakgrunnen fram til den digitale revolusjonen kom for fullt og det ble mulig å kjøpe seg grooves og digitalt utstyr for en rimelig penge.

– Jeg har alltid vært opptatt av å utnytte stemmens muligheter, og på en skolekonsertturne med Øyvind Elgenes, broren til «Elg», brukte jeg enkle stemme- og maskinlyder og lærte meg det grunnleggende. Deretter gikk utviklinga fort, forteller hun.

Opera om argentinsk heltinne

Kristin var da nådd det punktet at hun var lei av den klassiske operaens tradisjonelle kvinneroller. Hun fikk i stedet en komponist hun var begeistret for, Francis White, til å skrive en opera basert på elektroniske lyder og hennes stemme, «She Lost Her Voice, That’s How She Knew». Senere har hun gradvis beveget seg over til å skrive mer og mer selv. For tida holder hun på med en opera om den uredde argentinske kvinnen Patricia Isasa:

– Patricia Isasa ble bortført og torturert av militærregimet på 80-tallet, da hun bare var 16 år gammel. Etter at diktaturet falt, har hun viet livet sitt til å få dømt dem som var ansvarlige for tortur og drap i denne perioden. Trass i at hun hele tiden lever under dødstrusler, har hun medvirket til at seks samfunnstopper har blitt dømt.

Akustisk og elektronisk

I Kristins kompositoriske landskap blander hun klassisk sang og akustisk instrumentering med elektroniske elementer til et helt særegent, stemningsskapende lydbilde. Selv om hun alltid er opptatt av å få fram et budskap med musikken sin, er «Aural Histories» et album ribbet for tekst; all vokalen er ordløs, men likefullt innholdstung:

– Det er så mye emosjonelt i stemmen vår, og som kan forstås uten ord. Alt vi hører og lytter til, påvirker oss, og ulike typer lyd gir ulike assosiasjoner. Slik blir de en del av våre egne historier, som vil variere fra lytter til lytter. Men for meg består «Aural Histories» av bestemte steder og historier der det er tatt opp ulike lyder, og musikken har helt bestemte intensjoner, forklarer Kristin Norderval.

Hør selv
For dem som er interessert i å høre nærmere på musikken til Kristin Norderval, ligger det flere ulike klipp ute på Youtube. Blant annet finner man en rekke klipp der hun samarbeider med danseren og performancekunstneren Jill Sigman (alias thinkdance), som også er hennes kjæreste. Søk for eksempel etter Kristin Norderval og «Papoose»; musikken der er et lite utdrag fra CD-en (som dessverre ikke er å oppdrive i norske platebutikker, men kan bestilles enten direkte fra plateselskapet Deep Listening Institute eller fra Amazon).


 



15 SISTE
  Vil endre folks syn på...
  Ber kontrollutvalget s...
  Et vårtegn i isende vi...
  – Nå blir vi heldigvis...
  Kjemper mot vei gjenno...
  Her lekker PCB ut i sj...
  Fryktar fisken forsvin...
  Forventer åtte million...
  Er du klar for ny skut...
  – Haster å finne en lø...
  Mikroplastkuler fra Br...
  – Livsfarlige situasjo...
  Fikk oppdraget uten ko...
  Kommunen vil stoppe Sa...
  Ett av Norges mest mod...
annonse   
1. mai utgivelse
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag