Søkeord:  
Søk
Banner top

annonse   
Stjernehimmelen
AaFK

Mye positivt i treningskampene

”Sannelig er det lenge siden jeg har sett et AaFK-lag spille så direkte mot motstanderens mål som de gjorde denne kvelden.”

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Fridgeir Walderhaug   
(06/03/2013)
LENGDERETNING: Fredrik Ulvestad viste nye takter mot Vålerenga. Her ser vi han i fint driv fremover. Leke James i bakgrunnen, mens Vålerengas Bojan Zajic må gi tapt i denne duellen. (foto: Fridgeir Walderhaug)
 
- - -
 
To uker før seriestart ser det lovende ut. Brukbare resultater og brukbare prestasjoner på La Manga, og ikke minst fine offensive takter i fredagens kamp mot Vålerenga. Men et langt liv i og med fotballen har lært meg at treningskamper ikke er en fasit for det som skjer når alvoret braker løs.

Jeg må også innrømme at det uroer meg at det er en viss form for uro innad i klubben. Hvordan vil kontraktsdiskusjonene med Michael Barrantes slå ut? Sentrale spillere som Jason Morrison, Sten Grytebust og Peter Orry Larsen er også i samtaler med ledelsen, og uten en avklaring er det klart at det da kun er spørsmål om tid før det vil slå negativt ut.

Nei eller ja.
Greit nok at det rapporteres at Barrantes er i godt humør for tiden, men en skal være ganske naiv om en innbiller seg at det vil fortsette på samme måte om hans situasjon ikke blir avklart. Og det gjelder jo for så vidt like mye for de tre øvrige.

Apropos Barrantes. Nå har jeg hørt enkelte hevde at det ikke er så farlig om han forsvinner. At laget greide seg bra uten ham på La Manga skal liksom være argumentet for det. – Hallo, sier jeg. Selvfølgelig er det ikke slik at et lag faller eller står med en enkelt spiller, men etter min mening vil AaFK anno 2013 utvilsomt være sterkt svekket uten lagets store playmaker. Det samme kan en for så vidt si om Jason Morrison som har vært ute på grunn av sin kneoperasjon.

Ny trener.
Da Jan Jönsson trådde inn på AaFK-arenaen fikk vi vite at hans lag skulle ha en base i defensiv trygghet. Filosofien bak dette var at alle lag har dårlige dager, men med solid defensivt arbeid kan slike dager likevel ende med et positivt resultat. Ikke noe spesielt nytt i akkurat en slik filosofi, men likevel greit at den nytilsatte AaFK-treneren plasserte skapet der det skulle stå.

Samtidig proklamerte han at han ønsket et lag som skulle spille hurtig i lengderetning. Når det gjelder spillestil eller formasjon har Jönsson foreløpig valgt å holde kortene tett til brystet. Foreløpig har vi sett mest av 4-3-3, men om det blir slik eller om det blir 4-4-2 eller 4-2-3-1 er vanskelig å si. Kanskje blir det en variasjon. 

Vet ikke.
Jeg mistenker Jan Jönsson for at han før eller siden vil bestemme seg for en bestemt spillestil, men at han så langt er litt usikker på hva han skal velge. Jeg vet imidlertid at Jönsson primært vil spille likedan på bortebane som hjemme på Color Line stadion.  Der har han min fulle støtte, og jeg håper han holder seg til dette utgangspunktet. Jeg har aldri forstått at bortebane er så mye verre enn hjemmebane. La heller det taktiske være avhengig av hvem som står på den andre banehalvdelen.

Når sant skal sies var det slik Kjetil Rekdal også tenkte. Men han greide aldri å få overbevist sine spillere at bortebane ikke var en ”farlig” arena. Om Jan Jönsson greier det gjenstår å se. Kanskje kan det være et hint om at det ikke fokuseres så mye på at laget ikke skal tape på hjemlig grunn?

Hyggelig.
Så hvor er vi i skrivende stund? Jeg må ærlig innrømme at jeg ble positivt overrasket over det jeg fikk se mot Vålerenga. Sannelig er det lenge siden jeg har sett et AaFK-lag spille så direkte mot motstanderens mål som de gjorde denne kvelden. Og sannelig er det lenge siden jeg har sett et AaFK-lag produsere så mange sjanser som de gjorde. Riktignok endte det kun med ei scoring – sågar etter en tabbe av VIF-keeper Lars Hirschfeldt – og det var naturligvis ikke godt nok.

Forandring.
Under Kjetil Rekdal sin regjeringstid så vi ofte at ballen ble rullet relativt mye frem og tilbake på midtfeltet, til tider nærmest til det kjedsommelige. Rekdal ønsket også at kantspillerne holdt bredden stort sett hele tiden. I hvert fall før ballmottak. Jan Jönsson har tydeligvis allerede nå rukket frem med sin filosofi om både mer direkte og hurtigere spill i den offensive fasen. I tillegg så vi også at kantspilleren trakk inn mot egen spiss ved spill på motsatt kant. Dermed ble det også muligheter for at sidebacken kunne komme opp i det ledige rommet.

Midtbane.
Fredrik Ulvestad og Peter Orry Larsen, samt Michael Barrantes var midtbanetrioen mot Vålerenga. Alle tre gjorde en fremragende jobb. Jason Morrison vil være et naturlig førstevalg på sentral midtbane når han er skadefri. Det er ingen som er så defensiv flink som han, i tillegg til at han har store kreative ferdigheter. Da må enten Ulvestad eller Orry vike, men det betinger at Morrison også forstår og innretter seg etter den nye spillestilen.

Angrep.
Leke James var enslig spiss, med Lars Fuhre og Demar Phillips på hver sin kant. Henholdsvis høyre og venstre side. Fuhre ble byttet ut etter 75 minutter, inn kom Christian Myklebust. Når vi vet at Tramaine Stewart og den nye superspissen Abderrazak Hamdallah lurer i bakgrunnen, er det vel ikke så ille at jeg antyder at det også ser spennende ut i den lagdelen. Kamp om plassene er det i hvert fall.

Da gjenstår det bare å se om det er bra nok når alvoret begynner. Før vi kommer så langt er det klart for en stor og grandios generalprøve kommende lørdag. Mot Molde FK.  Den bør du få med deg fra tribuneplass.


 



15 SISTE
  Aksjen med størst pote...
  Får ikke lenger «lønn»...
  BILAVISA: Frykter leas...
  20 KJAPPE: Om å elske ...
  Grønne John John vil b...
  Eventyrlig bruktbilsal...
  Kristin klamrer seg fa...
  2014 kan bli det varme...
  Ålesund Live erstatter...
  Nedgang i kriminalitet...
  20 KJAPPE: Inhumant å ...
  I BILDET: En smilende ...
  Parkeringsselskapet ta...
  Waldehuset – en ny att...
  Ny romani-roman frå Ai...
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Kremmergaarden-annonse
annonse   
Nytt i Uka Forlag