Søkeord:  
Søk
Banner top

Hundre prosent sologitarist

Ketil Strand spiller plektrene av de fleste og har mer enn to millioner visninger på Youtube-kanalen sin.

Kultur
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Kenneth Kamp   
(02/10/2013)
Ketil Strand liker å ha kontrollen med egen musikk. To CD-er har ålesundsgitaristen gitt ut der han spiller absolutt alt selv. Lørdag 2. november gjør han det samme live i Jazzsirkelen.

– Noen vil vel kalle det galskap, men dette er noe jeg har drømt om lenge, sier ålesundsgitaristen.

Axe-files
Da Ketil gav ut sin første CD, «Axe-files» for to år siden, hadde han gått svanger med låtene i 20 år. Mange var bandene han hadde spilt i, og like mange var albumplanene som aldri hadde blitt noe av.
– Å spille inn plate med fullt band er både vanskelig og dyrt. Det er mye enklere å gjøre det som soloartist – særlig nå når man kan spille inn alt hjemmefra.

Det som virkelig fikk fart på plateambisjonene, var da han fikk en førsteklasses gitarprosessor i hendene – et lydteknisk vidunder som gir både effekt og forsterking før lyden sendes rett i miksebordet.

Gitarhistorie
– Jeg hadde lagt ut noen videoer på Youtube der jeg spiller noen av de viktigste låtene fra gitarrockens historie. De ble oppdaget av noen i firmaet G66, som blant annet selger en gitarprosessor som heter «Fractal Audio AXE-FX», og som var ute etter en gitarist som kunne demonstrere denne prosessoren, forteller han.

G66 tok kontakt og spurte om Ketil kunne tenke seg å spille inn hele historieprosjektet på nytt, men nå med den nevnte gitarprosessoren. Firmaet ble strålende fornøyd med resultatet, og Ketil fikk beholde prosessoren.

– Den gangen, for tre-fire år siden, var slike gitarprosessorer noe helt nytt. I dag brukes det av mange, og den jeg har regnes fortsatt for å være noe av det aller beste på markedet.

Med gitarprosessoren i hende, lå veien åpen til en langt enklere måte å få spilt inn sin egen musikk:

– Siden lyden sendes rett i miksebordet, trenger jeg heller ikke å bekymre meg for naboen, ler han.
 
Helt solo
Både debutplata og oppfølgeren «II» er hundre prosent instrumentale og inneholder kun låter som Ketil har skrevet selv – med unntak av at begge inneholder en orgelkantate som han har overført til gitar. Ketil spiller også alt som er av instrumenter – en rekke ulike gitarer, både elektriske og akustiske, bass, banjo (!), perkusjon og litt trommeprogrammering. Miks og produksjon har han også gjort selv, så dette kan kan trygt kalles et soloprosjekt i ordets absolutte mening.

Å framføre musikken fra CD-ene live, slik han har planer om, blir selvsagt en liten utfordring. Løsningen blir å bruke en såkalt loop-pedal, der lag på lag med instrumenter legges inn og gjentas i en loop, slik at lydbildet blir stadig mer komplekst. (Dette er en teknikk blant annet Jarle Bernhoft har gjort seg bemerket med på sine solokonserter.)

– Ingenting vil være innspilt på forhånd; alt blir gjort der og da, presiserer han.

Spennvidde
Sjangermessig beveger Ketil seg fritt omkring, fra rock til jazz, fusion, folkemusikk og klassisk gitar, og fra det heftigste elgitarøs til de mest neddempede, akustiske partier.

– Jeg begynte for alvor å spille gitar da jeg fikk elgitaren jeg ønska meg til konfirmasjonen; før det hadde jeg spilt fløyte i korps, og så vidt vært borti litt gitar. Det som inspirerte meg da var rock og pop av forskjellig slag, som Queen, The Beatles og Deep Purple. Seinere oppdaga jeg Mezzoforte og fusion, og etterhvert også den reine jazzen. Den musikken jeg selv spiller, reflekterer alt dette.

Før han tok gitarutdanning ved konservatoriet i Agder, spilte Ketil også en god del klassisk gitar, og en stund var det i den retningen han først vurderte å gå. Ved konservatoriet ble det likevel elgitaren som ble hovedinstrumentet hans, slik det har vært siden.

Polygami
Ketils kjærlighet til gitaren må sies å være ganske så polygam: Hjemme har han et 30-talls gitarer, om man regner inn en banjo og en balalaika.

– Det er jo galskap, og jeg kunne sikkert klart meg med bare 15 gitarer. Men jeg blir jo glad i dem, og alle har sitt særpreg. Dessuten er de jo fine å se på!

Hakeslepp
På Youtube har Ketil godt og vel 3000 entusiastiske følgere, og nylig passerte kanalen hans to millioner visninger. Kommentarfeltet er breddfullt av begeistrede tilbakemeldinger fra andre gitarelskere, som lurer på hvordan i all verden han får til det han gjør. Ett eksempel er faren som ikke kan dy seg fra å hilse fra sønnens konto og fortelle at de står der med hakeslepp, begge to.

Et radioønske
I tillegg til å ha utøvende gitarspilling som altoppslukende hobby, er det som gitarlærer Ketil har sitt profesjonelle virke – både i kulturskolen og på musikklinja på Fagerlia. Gitar utgjør altså en rimelig stor del av hverdagen til Ketil – men i alle fall på ett område kunne det gjerne vært mer, synes han:

– NRK Radio spiller mange lokale artister, men de spiller så godt som aldri lokale instrumentalartister, og det finnes en del av dem også. I det hele tatt er det nesten ikke instrumentalmusikk å høre i radioen, og det skulle jeg ønske at det ble gjort noe med, sier Ketil Strand.




15 SISTE
  Nye mulige lovbrudd i ...
  Følg med på barnas app...
  Synth inn og tempo opp
  Fikk sjelden nervesjuk...
  Bekymra for helsa til ...
  Vil ha postklagenemnda...
  Røntgenhenvisninger fo...
  I morgen kan bystyret ...
  Med velutviklede sanse...
  Villaksen genetisk for...
  – La gifta ligge i ro
  Ulovlige Bingsa-innkjø...
  Frykter rasering av Su...
  Bibliotekene bevisstgj...
  Vil endre folks syn på...
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag