Søkeord:  
Søk
Banner top

Å minnes en svunnen tid

En bygning blir freda fordi den regnes for å ha nasjonal kulturhistorisk verdi, og fredningen skal sikre at husa blir bevart, også for de kommende generasjonene. Hvis noe skal endres må det først godkjennes av kulturminnemyndighetene.

Kultur
Tekst Lena Høyberg   
Foto Lena Høyberg   
(16/03/2016)
BILDETEKST: Langeberggata 3 på Aspøya i Ålesund ble bygd i 1906 og freda i 1997.
 
– – –  
 
 
Langeberggata 3 skiller seg spesielt ut blant jugendhusa. Utsida minner om en tid mange har glemt. Siden huset ble bygd i 1906, bare to år etter bybrannen, har lite blitt forandra. Bygget ble kjøpt av forretningsfamilien Larsen i 1916 – og enda er boligen i familiens eie. Oscar Dag Larsen (80) er den som i dag tar vare på den sjeldne leiligheta i 2. etasje.  Bygården har flere leiligheter, i tillegg til en bruktbutikk på gatenivå.
 
Sjelden leilighet
Det første som møter deg i portrommet er høye dører og kraftige vegger av marmor. Interiør fra en annen tid. Trapperommet er kledd i mørkt treverk, og de solide trinnene tar deg opp til Larsens leilighet.
 
– Så hyggelig at du ville komme, sier Larsen mens han viser veg gjennom leiligheta.
 
Han går inn til en av flere stuer i jugendstilhjemmet. På den ene siden er spisestua, på den andre en flott salong. Og i midten er rommet han i dag bruker som tv-stue. 
 
BILDETEKST: Inne i den tredje stua i 2. etasje er det god plass til selskap.
 
 
 
Larsen vokste opp her sammen med foreldra sine. Senere flytta de videre, men leiligheta ble i igjen deres. I dag er det sønnen Peter Larsen som eier bygget gjennom Oscar Larsen Eiendom. 
 
Langeberggata 3 er tegna av arkitekten Hagbart Schytte-Berg som mange regner som den fremste blant arkitektene som bidro til å gjenreise Ålesund. Fasaden er i dag tilnærma uendra, og bak fasaden er interiøret eksklusivt og rikt av detaljer. Hyller og skap er bygd inn i veggene, og vinduene er de samme som Larsens foreldre så ut av før krigen. Det ligger mye historie i veggene i Langeberggata.
 
Også møblene er bevart i den eldre leiligheta. Men det som betyr mest for Larsen er flygelet. Det prøver han å spille på så ofte som mulig.
 
Kritisk til fredning
Da eiendommen ble freda i 1997 var Larsen og familien skeptisk. Likevel bestemte han og sønnen seg for å samarbeide med fylkeskonservatoren, og i dag opplever han at de har ført en god politikk overfor de som eiere av en freda eiendom. Familien fikk også tilskudd for å pusse opp fasaden.
 
– Vi var redd for at de skulle dirigere oss til å gjøre ting vi ikke ville med huset. Men det har de ikke gjort. Vi har derfor bare gode ting å si om dem, forteller den pensjonerte forretningsmannen. 
 
Byhistorikeren Harald Grytten forteller at det å få eiendommen sin freda kan oppleves på ulike måter.
 
– Man er ikke lenger herre i eget hus. Økonomisk lønner det seg nok ikke, men det har vist seg at det lønner seg å frede hus med tanke på bevaring, sier Grytten. 
 
Det finnes noen ulemper. Larsen forteller at de gamle vinduene gjerne skulle vært skifta, og flere ganger har det blitt forsøkt å reparere dem for å unngå trekk. Enn så lenge må nok Larsen godta den dyre strømregninga.
 
– Men jeg har det bra her. Du fryser ikke? spør han.
 
Det er ikke bare interiøret som gjør det lunt i jugendstilhjemmet, også temperaturen er god.



15 SISTE
  – Nå må det kjempes fo...
  Musikalsk komedie
  – Tippepenger gir kref...
  Flest drukner i Møre o...
  Grunneiere føler seg l...
  Danset i gang promotur...
  Coop planlegger tre st...
  Snart jul – en julerev...
  Namneforslaga kjem inn...
  Blogger om sin egen Tw...
  Aksjeselskap skal kjem...
  Turnforeningen feiret ...
  Vant sin egen semifina...
  Julien-vinner fra Vest...
  Smarte løsninger spare...
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag