Søkeord:  
Søk
Banner top

Straffet for foreldrenes synder

Hevnlyst mot okkupasjonsmakten etter andre verdenskrig rammet uskyldige krigsbarn, som fikk lide for foreldrenes synder.

Aktuelt
Tekst Lars Olausen   
Foto Lars Olausen    
(04/05/2016)
BILDETEKST: Det har vært en lang vei å gå for krigsbarna. 71 år etter freden mener Arne Walter Lorentzen at det er tid for forsoning og tilgivelse.
 
– – – 
 
Arne Walter Lorentzen (73) er en av ”tyskerungene”, og som nå maner til forsoning og tilgivelse. En Brennpunkt dokumentar i mars i år tok opp et svært betent tema 71 år etter fredsdagene i 1945. Programmet tok blant annet for seg et av de mest groteske kapitler i norsk etterkrigshistorie – krigsbarnas historie. Det vakte nok en gang vonde minner for Arne Walter Lorentzen, en av de om lag 10.000 krigsbarna som er født med norsk mor, og far fra den tyske okkupasjonshæren.
 
Ondskap
– Mange krigsbarn har opplevd mye vondt, ja ren ondskap for enkelte. Vi har fått kjenne til fulle at vi er ”tyskerunger”, sier den tidligere lederen for Norges Krigsbarnforbund i Hedmark og Oppland, nå bosatt i Ålesund.

Mørketallene er trolig store, men ca. 9.000 barn ble registrert med tysk far og norsk mor i okkupasjonsmaktens Lebensborn-arkiver. Tyske soldater ble sterkt oppfordret til å befrukte norske kvinner som en del av nazistenes politiske ideologi.

– Det paradoksale er at da freden kom 8. mai 1945 var krigen slutt for de fleste, men for mange av krigsbarna var det nettopp da den startet. Jeg var en av disse, beskriver Arne Walter Lorentzen.

Norsk mor, østerriksk far
Han ble født 29. april 1943 i Kirkenes, med norsk mor og østerriksk far, som var offiser i okkupasjonsmaktens hær. Han var neppe et kjærlighetsbarn, men heller et resultat av en kortvarig forelskelse mellom to unge mennesker under helt spesielle forhold.

Fjorten dager gammel ble han adoptert bort til et par som selv var blitt fratatt sitt barn fordi man mente de ikke var skikket til å være foreldre. Bare ett år gammel tilbrakte han flere uker av sitt unge liv inne i Bjørnevatn-gruvene i ly for krigshandlingene som foregikk på utsiden. Området var besatt av russiske tropper til landet var befridd 8. mai 1945. Mange barn døde der og lille Arne Walter kunne neppe fått en mer brutal start på livet. Og det skjedde mens faren var med å legge Kirkenes i grus.

– Vi ble siden tvangsflyttet til Kristiansand hvor oppveksten ble preget av stadig fornedrelse, tvang, trakassering og seksuelt misbruk, forteller han.

Vonde minner
Vi fornemmer de vonde minnene når han forteller. Uskyldige barn fikk lide for foreldrenes synder. Skjellsordene haglet og både ”tysketøser” og ”tyskerunger” ble karakterisert som mindre begavede.

– Det fantes heldigvis unntak og noen skjønte at vi barna var uskyldige og blant disse ble vi behandlet med respekt, minnes Arne Walter.

I Kristiansand ble familien splittet og 14 år gammel flyttet Arne Walter på hybel. Han ble personlig kristen i 1959 og kom inn i et godt miljø med empati og varme. Han gikk på høgskole i Danmark og var evangelist i om lag 10 år. Siden jobbet han innen psykiatrien frem til pensjonsalder.

Jakten etter far
For mange av krigsbarna har jakten etter sin biologiske far vært viktig, men også svært strevsomt. Det tok Arne Walter tjue år før han tok kontakt med sin mor. Av henne fikk han navnet på faren og at han var østerriker. Det var trådene han begynte å nøste i. Norske statsarkiver har vært lite imøtekommende for barn som søkte opplysninger om sitt opphav.

– Jeg fikk faktisk hjelp av Televerket som kunne spore min far til Salzburg. Jeg dro dit og traff han som en 72 år gammel advokat. Møtet ble sterkt. Han hadde aldri fortalt sin kone eller øvrige familie om barnet i Norge. Da jeg sto på døren var det selvsagt et sjokk. Men han erkjente seg farskapet. Jeg forsto at det var vanskelig for han, men da jeg fortalte at jeg var adoptert bort og at jeg ikke var ute etter arv, senket han skuldrene.

Arne Walter har møtt faren også etter den første gangen, men kontakten med faren og familien i Salzburg har ikke vært spesielt intens.

71 år siden freden
Arne Walter Lorentzen bor nå i Ålesund. Selv om han resten av livet må bære med seg minner om en svært vanskelig barndom og oppvekst som krigsbarn, har han det bra. Og med få dager til 8. mai, 71 år etter freden, sier han dette:

– Tiden er overmoden for forsoning og tilgivelse. Krigsbarna i Norge har alltid tatt avstand fra nazismens vesen. Okkupasjonen har lært oss hvor viktig det er å være beredt, og lært oss alle hva frihet betyr. 



15 SISTE
  -Kjærligheten skal sei...
  – Brosundtunellen må k...
  Frp vil ha eget mobbeo...
  Jugendfest med lokale ...
  Kolvikbakken foreslått...
  Å vinne er ikke det vi...
  Musikk eller fotball? ...
  Plastrydding med Miljø...
  Karakterboka - vårseso...
  Burde tenkt tøffere me...
  En tre-generasjoners t...
  Satser på julebad 2020
  – La private få bygge ...
  Jernet strømmer inn ti...
  Klar for favorittfesti...
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag