Søkeord:  
Søk
Banner top

1.050 barn avhørt – nesten ingen er domfelt

Barnehuset ved Ålesund politistasjon har avhørt 1.050 barn med mistanke om vold og overgrep fra 2013 til 2016. I fjor ble 375 barn avhørt. Det er nesten dobbelt så mange som for tre år siden. Svært få saker ender med domfellelse.

Aktuelt
Tekst Maria Nerhus   
Foto Maria Nerhus   
(15/03/2017)
Bildetekst: Daglig leder, Ingrid Heggli, ved Statens Barnehus i Ålesund, er glad for at bevisstheten rundt vold og overgrep av barn er lenger fremme i folks bevissthet nå. Det gjør det lettere å melde fra.
 
. . .
 
Ved utgangen av februar var det allerede gjennomført rundt 80 tilrettelagte avhør, hvor mindreårige er avhørt av folk med spesialkompetanse. Holder denne pågangen seg oppe, ligger det an til å bli langt over 400 avhør i år. 
Ingrid Heggli har vært med på Barnehuset i Ålesund siden starten, høsten 2012. Hun både tror og håper at Barnehuset har bidradd til at både barnevern, politi, skole, helsesøstre og pårørende har blitt tryggere på å melde fra ved mistanke om vold og misbruk. 
– En kan lett tenke at et barn «bare» er umulig og vanskelig. Men gjennom bevisstgjøring kan vi avsløre både vold og overgrep, sier hun. 
Heggli erfarer at unger som forteller at de er utsatt for vold og overgrep oftest snakker sant.
– Unger lyver seg sjelden inn i ubehageligheter, men heller ut av dem.  Det er sjeldent saker er helt ubegrunnet, legger hun til. 
 
Kraftig økning i avhør
Tall fra politiet i Ålesund og Ålesund barnehus viser en skremmende utvikling når det gjelder avhør av mindreårige, såkalte tilrettelagte avhør. 
I perioden fra 2013 til 2016 doblet mengden tilrettelagte avhør seg. Før 1. oktober 2015 var det domstolene som hadde ansvaret for dette. Nå er det Barnehuset i Ålesund

2013: 185 saker i året. 
2014: 175 
2015: 315 
2016: 375 

I år er det fem år siden Statens Barnehus åpnet i Ålesund. I løpet av det første driftsåret, 2013, ble det gjennomført 190 avhør. Halvveis i 2014 ble det bestemt at det skulle være gode grunner til å ikke avhøre barn ved Statens Barnehus. Høsten 2015 ble ordningen med barnehus lovfestet,  og alle barn skal avhøres på et barnehus. Da økte pågangen med 100 nye saker. I 2016 ble det gjennomført 392 avhør, altså en dobling av saker på få år. 
Alle avhør foretas av politi med spesialkompetanse, og de som avhører barn under skolealder har ytterligere spisskompetanse. Avhør som domstolene tidligere hadde ansvaret for, ble overført til politiet 1. oktober 2015.
 
Flest offentlige henvendelser
Statens Barnehus er et tverrfaglig kompetansehus, som blant annet inngår i satsingen «Mission Possible». Denne fellessatsinga for å styrke tidlig, rett og koordinert hjelp til barn i risiko, er et samarbeid mellom Helse Møre og Romsdal, Bufetat, Politiet og medlemskommunene i Sunnmøre Regionråd.
– Vi er avhengige av et tverrfaglig samarbeid. Ingen klarer å hjelpe det barnet alene, sier hun.
De fleste som henvender seg til Barnehuset er enten ansatte i barnehager, helsestasjoner eller barneverntjenesten i fylket. Det hender også at privatpersoner ringer, så i tillegg til de tilrettelagte avhørene, anslår Heggli at de i tillegg tar imot 70-80 telefonkonsultasjoner i året.
– Vi er dessverre, eller heldigvis – kan man kanskje også si, mye i bruk, sier hun. Det er hun glad for. 
– Jeg tror ikke det er mer vold i samfunnet nå, men heller at man har blitt flinkere til å melde fra. Det har blitt lettere å snakke om vold. Problemstillingen har en høyere bevissthet, og barna selv er mer bevisste, tror Heggli.
Hennes råd i problemstillingen om man skal ta kontakt med Barnehuset eller ikke, er at bekymring ofte henger sammen med magefølelse. 
– Hvis en tenker at man gjerne skulle ha gjort noe mer med det, kan man ta kontakt med oss, så kan vi si hvor en skal henvende seg videre. 
– Hvem kan dere ikke hjelpe?
– Det vi ser er at det er vanskelig med barn som vi antar er trua til å ikke fortelle hva som har skjedd, og der de mistenkte foreldrene nekter. Da er det vanskelig.
2017 har vært et ganske dystert år hittil, med nær 80 tilrettelagte avhør før februar måned var over. Det er flere saker i retten nå.
 
Få domfelte i tingretten
Tall fra Sunnmøre tingrett viser få domfellelser i paragrafene som dreier seg om overgrep av barn.
Av straffelovens paragraf 314, seksuell omgang mellom andre nærstående, som omfatter fosterbarn eller stebarn, har Sunnmøre tingrett hatt sju slike saker før 2017, hvor ingen har gått til hovedforhandling, heller ikke da medført fengsling for siktede.
Paragraf 305 i straffeloven handler om seksuelt krenkende atferd overfor barn under 16 år. Dette kan dreie seg om å besitte pornografi, bilde og video av mindreårige. 

2013: 4
2014: 1
2015: 0
2016: 1 

Her kan saker dreie seg om flere saksnummer og paragrafer i straffeloven, som omhandler overgrep. I Sunnmøre tingrett har det så langt i 2017 vært flere domfellelser i alvorlige misbrukssaker som har gitt straffer på opptil åtte år i fengsel.
 
 
 

Tilrettelegger og trygger

 
Fast utnevnt bistandsadvokat Gerd Haagensen jobber mye med strafferett som involverer barn, også i saker med vold og overgrep.

For bistandsadvokat Gerd Haagensen ligger det mye forberedelse i forkant av en rettsak. Et av hovedmålene hennes er å sørge for at den fornærmede føler seg trygg. 
– Jeg må forsøke å tilpasse hver enkelt sak, og jobber ut ifra hva jeg kan gjøre for å legge forholdene til rette. Et trygt vitne er et godt vitne, vet hun. 
 
Påkjenning med rettsak
I saker der barn er under 16 år, blir innspilt avhør på Barnehuset spilt av i retten.  For dem over 16 år, så må man være forberedt på å måtte møte i retten, hvor tiltalte også gjerne befinner seg. Det innebærer ofte en enorm belastning, hvor bistandsadvokatens fokus er på fornærmede. Selv om Haagensen beskriver en rettsak som en opprivende prosess, så kan det for enkelte komme noe godt ut av det, selv om det ikke er noen form for terapi. Det er stor forskjell på hvordan reaksjonen kan være. 
–Det er klart man kommer tett og nært innpå klientene sine, og jeg må tilpasse hver enkelt sak personlig. Det er likevel som juridisk rådgiver jeg er der, for jeg er ikke noen psykolog, forteller Haagensen. En viktig egenskap i møte med klientene er å være medmenneske i en vanskelig situasjon.
Bistandsadvokaten skal hjelpe til å etablere kontakt med hjelpeapparatet og sørge for at rettighetene og interessene til klienten er ivaretatt.
 
Økt saksmengde
– Jeg tenker at det ikke er negativt at det er mange saker hos Barnehuset. Det er et sunnhetstegn og betyr at folk tørr å si ifra, og det er bra. Det er positivt med mange barneavhør. Det kan også være betryggende når ingenting blir avdekket. Jeg tror ikke det er flere overgrep nå, men heller mer åpenhet.
Bistandsadvokatens inntrykk er at det har blitt en økende oppdragsmengde som dreier seg om vold og overgrep mot barn. 
– I mildere saker så kan det være tilstrekkelig å få hjelp til hele familien. Slik det er nå blir også flere saker henvist til Konfliktrådet. Jeg skal sørge for en forsvarlig saksbehandling. Det er i de aller færreste saker at barnet blir hentet ut av hjemmet.
 
Mer ressurser til politiet
På spørsmål om det er noe bistandsadvokaten savner i sakskomplekset rundt saker som involverer barn og overgrep, skulle hun ønsket at politiet ble tilført mer midler.
– Den økte saksmengden og at politiet nå har ansvaret for å gjennomføre tilrettelagte avhør på Barnehuset har medført lenger saksbehandlingstid. Jeg skulle ønske politiet ble tilført mer midler, for det er en enorm belastning for de fornærmede å gå og vente på at rettsaken skal komme opp. Inntrykket mitt er at det har blitt bedre, sier bistandsadvokat Gerd Haagensen. 
I oppdraget som bistandsadvokat ligger det også mye arbeid i å forberede erstatningskrav på vegne av sine klienter. Om en sak blir henlagt, kan hun påklage avgjørelsen. Ofte blir det en ankeomgang. Arbeidet som bistandsadvokat er over når saken er rettskraftig avslutta. Det kan være aktuelt å søke etter erstatningskrav, også hos Kontoret for voldsoffererstatning.
 
 

Følelse av skam

 
– I denne sakstypen er det nok mange som føler på skam. Det vekker sterke følelser i samfunnet, særlig i saker som involverer barn.
 
Mari Vik-Slettvoll har arbeidet som advokat siden 2003, og arbeider blant annet med straffesaker, der hun påtar seg oppdrag både som bistandsadvokat og som forsvarer. 
Som forsvarer utfører hun sitt arbeid ut fra det grunnleggende prinsipp om at enhver tiltalt er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Enhver rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode. 
– Sånn må det også være. Noe annet ville ha ført til mange feilaktige domfellelser.
– Jobben min som forsvarer er å forsvare klienten etter beste evne. Forsvaret utføres på bakgrunn av den forklaring tiltalte gir, både under politiavhør og senere i retten. Det er ikke min jobb å gjøre meg opp noen egen mening om skyldspørsmålet. Tiltalte skal gis et best mulig forsvar ut fra gjeldende lovgivning og rettspraksis, og så er det domstolene som dømmer. 
 
Mange henvendelser om barn
Om situasjonen skulle oppstå der en klient hadde innrømmet straffbare forhold, men ikke ville stå for det i retten, tror advokat Mari Vik-Slettvoll at hun ville hatt problemer med å forsvare vedkommende.
– Det hadde vært et etisk problem. Jeg ville hatt vanskeligheter med å fortsette med klienten. Da kan vedkommende finne en ny forsvarer eller forsvarer kan i ytterste konsekvens og under gitte omstendigheter fratre. Denne situasjonen oppstår imidlertid i praksis svært sjelden. 
Som advokat i fellesskap med Advokatene Flisnes & Co er inntrykket på kontoret at de får mange flere henvendelser som omhandler overgrep av barn. 
– Noen erkjenner forholdene. For dem som blir anklaga, men som mener seg uskyldige, så kan man tenke seg påkjenninga det er, legger Vik-Slettvoll til.
Som advokat er det alltid viktig å ha profesjonell distanse til saken:  
– Det betyr ikke at man er uberørt av alle saker. Saker som involverer barn er vanskelig å være uberørt av, men til tross for det er det viktig å holde en profesjonell distanse.
 
 

Skal belyse alle sider av ei sak

 
Politiadvokat Inger Myklebust Ferstad sier politiets oppgave er å belyse en sak i sin fulle bredde, og finne det som taler både til «gunst og ugunst» for den sikta. Det skal bevises utover enhver rimelig tvil, hva som har skjedd.
Der er et stort sprik mellom tallet på gjennomførte tilrettelagte avhør og antall domfelte når det gjelder vold og overgrep mot barn. Hva kan det skyldes?
Når vi mottar en bekymringsmelding så er det en relativ lav mistanke for å gjennomføre avhør av barn. Ofte kan det komme fram at noe ikke har skjedd, eller at barn, da gjerne små barn, ikke klarer å formidle hva de har opplevd. Noen avhør dreier seg også om at barn er vitne til noe, uten at de er direkte involverte selv. Likevel er nok hovedparten av de tilrettelagte avhørene der barn er fornærma. Det er et sammensatt bilde, men de fleste sakene vi etterforsker med barn involvert, kommer nok ikke for retten, sier politiadvokaten, og legger til:
Det er et veldig strengt krav for å ta ut tiltale, og slik skal det også være med utgangspunkt i rettssikkerheten. Det kan ofte være ord mot ord, der tekniske bevis mangler.
 
 



15 SISTE
  Kiwi-naboer fortviler ...
  Blindheim barneskole p...
  Snart kranseskål for b...
  Sjansen for nedrykk el...
  Grønn bølge til 110 m...
  Rett til himmels – vil...
  Stor interesse for å l...
  Tunnelutbedringer gir ...
  Deler ut 15 000 hjemme...
  Frp og MDG krever Bels...
  – Politikerne er ført ...
  Torneroses kostymer
  I full oppløsning, ned...
  Skeive skritt mot like...
  Krabber seg oppover i ...
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag