Søkeord:  
Søk
Banner top

Frykter rasering av Sulesunds-idyllen

– Hvorfor må Statens vegvesen ødelegge idyllen på Sulesund og skape et uopprettelig sår i landskapet bare for at ferja skal spare et par minutter? Når fastlandsforbindelsen Hafast etter alle solemerker bare er noen få år unna?

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Kenneth Kamp   
(03/05/2017)
Bildetekst: Jan Einarsen mener området rundt Sulesundkaia vil bli vesentlig forringa om den nye kaia bli bygget slik den er planlagt. Det hele vil bli et gigantisk, uopprettelig sår i landskapet, frykter   han. På bildet ser vi at avkjøringa fra ferja går raskt og smertefritt. Vegvesenet hevder at den skarpe svingen får avkjøringa til å gå seint og øker risikoen for trafikkulykker. De vil ha ny kai med rett innkjøring.
 
 
. . .
 
Det er 30 år siden Ragnhild og Jan Einarsen valgte å slå seg ned på Sulesund; han for å få nærhet til sjøen, hun for å få fjell å feste blikket på. Gjennom alle år har ferjekaia vært blant de aller nærmeste naboene, men aldri har den skapt verken bråk eller anna plage. Tvert om har den bidratt med en populær fiskeplass, et miniparadis for dykking og en kiosk som gjennom sin vekt på god mat og et godt miljø har blitt en yndet sosial arena for både lokalbefolkninga og de forbireisende.
Nå er idyllen i ferd med å brytes. I stedet for en «mindre utbedring» av kaia, som var planen fram til 2012, har Statens vegvesen utarbeida en plan for en helt ny kai med nytt og utvida biloppstillingsområde.
 
Tid å spare?
Slik Sulesund-kaia ligger i dag, må Hareid-ferja ta en stor, krapp sving for å legge til kai; på returen er det samme omveien. Vegvesenet vil derfor bygge ei kai som peker mer direkte mot Hareid. Det vil dels korte ned overfarten og dels føre til at ferja kan gå lenger med full fart. Dessuten vil bilene kunne kjøre på og av ferja i en rett linje, uten den skarpe svingen de må gjennom i dag. Det mener man altså skal føre til at særlig avkjøringa går mer effektivt.
Mens Vegvesenet framstiller det som at den nye kaia vil spare både ferjetid og avkjøringstid, mener ekteparet Einarsen og de andre ferjekai-naboene at fordelene er kraftig overvurderte, og ulempene enda sterkere undervurderte.
– Vi har målt hvor mye tid ferja kommer til å spare med den planlagte kaia, og det er maksimalt tre-fire minutter per rundtur, ikke seks-åtte, som Vegvesenet hevder. Dessuten er det bare tull at svingen i avkjøringa fra ferja fører til at bilene bruker så lang tid på å flette sammen til ett felt: Bilene er sammenfletta allerede etter noen få meter, og det er ingen problemer med flyten av biler av ferja, hevder Jan Einarsen.
Sammen står vi og ser på ferja som legger til kai, og på bilene som kjører av. Det hele synes å gå like raskt og effektivt som på kaier med rettere avkjøring, og flettinga blir gjennomført nesten umiddelbart.
 
Frykter støy
Slik den nye kaia er planlagt, kommer ferja til å legge til rett nedom huset til Ragnhild og Jan. To ganger i timen, kanskje etter hvert tre, vil ferja komme inn og legge ifra. Ei sak er at den nydelige panoramautsikta, selve grunnen til at ålesundsekteparet slo seg ned her, kommer til å bli forringa; verre er det at støysituasjonen kommer til å bli en helt annen enn den har vært til nå.
Lydsimuleringer som Vegvesenet selv har fått utført, viser at både det gjennomsnittlige lydnivået og det maksimale lydnivået nattestid vil øke utover de grensene som er satt for at det må settes inn lokale tiltak utover den planlagte støyvollen nede ved kaiområdet. 
Også tre andre fastboende og to fritidsboliger vil få så mye mer støy at Vegvesenet må gjøre lokale tiltak. Når det gjelder de andre naboene, både fastboende og fritidsboliger, er det på det rene at disse også vil få mer støy, men fordi de fastsatte grensene ikke overskrides, må de selv bekoste lokale støytiltak dersom de ønsker dette. For fritidsboliger tas det for øvrig kun hensyn til støy på uteplassen, ikke til hvordan det oppleves innendørs. 
– Vi ønsker blant anna at man velger en annen vinkel på kaia, mer rett ut i fjorden. Det vil gi mindre støyplager for naboene, men Vegvesenet hevder at en slik løsning blir for dyrt, fordi det er for dypt der.  Da mener vi de bør legge fram tall som viser hvor mye dyrere det vil bli, men det har de ikke gjort, sier Jan.
 
Fiske og dykking
I dag er moloen som ligger ved ferjekaia en yndet fiskeplass, og i lagunen mellom moloen og ferjekaia er det et lite dykkereldorado. Her finner man blant annet en kontingent av fløyfisken, en art der særlig hannen er flott å se til. Selv om det ikke er snakk om noen direkte sjelden art, er den heller ikke så vanlig her omkring, forteller Jan, som er akvarist og var leder for Atlanterhavsparken i mange år.
–  Slik planene er lagt fram nå, ser det ut til at hele molo- og fjæreområdet vil bli fylt opp med sand, stein og betong. Både fiskeplassen og fløyfisken kommer til å bli borte, hevder han.
 
Kiosken må flytte
At den legendariske Sulesund-kiosken dessuten må flytte ned midt i kaiområdet, ser han heller ikke positivt på. Det vil ødelegge den gode stemningen og det miljøet som er der i dag, og som får både lokalbefolkning, reisende og andre til å samles på kiosken.
Flytting av kiosken slik at den kommer på «riktig side» av ferjekøen, sammen med endringa av avkjøringa, skal ifølge Vegvesenet føre til færre trafikkulykker. Så langt Jan Einarsen kjenner til, har det ikke vært noe problem med trafikkulykker på dagens Sulesundkai, og Vegvesenet nevner ingen ulykkestall i plandokumentene.
 
Sår i landskapet
Den planlagte støyvollen vil bli helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å dempe støyplagen for naboene. Samtidig vil den framstå som et stort og stygt sår i landskapet. En av naboene, Lars Even Urke, har foreslått å erstatte vollen med en mindre dominerende støyvegg; den vil ta langt mindre areal, være mindre synlig og dessuten lett kunne fjernes når kaia legges ned.
 
Vannet tar nye veier
På oppsida av husa kommer en annen voll, en 250 meter lang rasvoll som skal hindre snøskred i et 5000 års-perspektiv. Den skal lages ved at man først graver seg ned til fjellet, og deretter bygger opp vollen med de uttatte massene. Jan Einarsen og de andre naboene frykter for hvor overflatevannet fra fjellet da vil ta veien:
– Da de satte opp nye strømmaster for noen år siden, tok vannet helt nye veier, og mange fikk problemer med vann på eiendommene sine. Det var et tiltak som var langt mindre enn den vollen det nå er snakk om. Vannet har brukt mange tusen år på å finne sine veier, og når disse blir ødelagt, må det finne nye veier, og ingen vet hvor det da kommer til å gå, forklarer han.
Videre hevder han at Vegvesenet har med behandling av vannavrenning i sine prinsipper for hvordan reguleringsplaner skal utarbeides, men at dette er fullstendig utelatt når det gjelder Sulesundkaia.
– De fleste her ute får vann fra brønner i det aktuelle området, og vi frykter at arbeidet med rasvollen vil føre til at brønnene tørker inn fordi vannet tar nye veier.
 
Vind og sjø
Et annet moment som trekkes fram, er at Sulesundkaia ble lagt slik den ligger fordi den er godt avskjerma fra vind og sjø. Sulafjorden kan ellers være ganske røff, og den nye kaia vil bli liggende langt mer utsatt til. Blir værforholdene for harde, er planen at den gamle kaia skal fungere som reservekai. Det samme gjelder dersom det må utføres vedlikeholdsarbeid på kaia.
I dag er det Solavågen som er reservekai for Sulesundkaia, og Vegvesenet mener at dette er altfor langt borte. Dessuten blir det problemer for hele trafikkavviklinga når ferja fra Hareid skal gå innimellom ferja til Festøya, påstås det:
– Det har nesten aldri skjedd at det har vært nødvendig å bruke Solevågen, så det argumentet forstår jeg heller ikke, sier Jan Einarsen.
 
– Flytt heller Hareid-kaia!
Alt i alt mener ekteparet Einarsen og de andre naboene at man vil vinne svært lite med den nye kaia slik den nå er planlagt, samtidig som konsekvensene blir store både for naboer, natur og miljø i Sulesund. Andre tiltak ville vært langt mer effektive, mener de:
– Dersom man vil spare ferjetid, er det mye mer å hente på å flytte kaia på Hareid-sida mot Hjørungavåg, til Overå. Det vil forkorte overfarten betydelig, påpeker Jan Einarsen, som ikke kan forstå at Vegvesenet vil legge ned så mye penger på å flytte og ruste opp Sulesundkaia, et ferjeleie som uansett kommer til å bli nedlagt om få år.
Kommunestyret avgjør
Det er kommunestyret i Sula som til slutt skal godkjenne reguleringsplanen. Saka har nå vært ute til andre gangs offentlig ettersyn og skal en ny runde innom plantuvalget før den til slutt havner på kommunestyrets bord.
Nytt i Uka har vært i kontakt med Statens vegvesen for å få kommentarer til påstandene fra Jan Einarsen og de andre naboene, men de ønsker heller å presentere planene for den nye Sulesund-kaia i neste avis.
 



15 SISTE
  Kiwi-naboer fortviler ...
  Blindheim barneskole p...
  Snart kranseskål for b...
  Sjansen for nedrykk el...
  Grønn bølge til 110 m...
  Rett til himmels – vil...
  Stor interesse for å l...
  Tunnelutbedringer gir ...
  Deler ut 15 000 hjemme...
  Frp og MDG krever Bels...
  – Politikerne er ført ...
  Torneroses kostymer
  I full oppløsning, ned...
  Skeive skritt mot like...
  Krabber seg oppover i ...
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag