Søkeord:  
Søk
Banner top

– La gifta ligge i ro

Vannforsker fraråder å hente opp bunnslammet fra Aspevågen. – Det er bedre å la det ligge i ro og dekke det til, sier seniorforsker Morten Schaanning.

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
(10/05/2017)
Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) anbefaler generelt ikke å hente opp giftig bunnslam dersom det er miljøhensyn som ligger til grunn.
– Når man mudrer, altså tar opp, giftig bunnslam, lager man et dobbelt problem, påpeker seniorforsker Morten Schaanning i Seksjon for marin forurensning hos NIVA. Han har jobba særlig med ulike tiltak mot forurensa sedimenter.
– For det første er det nærmest umulig å mudre uten å søle med den forurensete massen; dernest er det svært utfordrende å lagre den på en sikker måte. Blant annet må deponiet være tett for regnvann, slik at ikke giftstoffene blir skylt ut. Vår erfaring er at mudring gir altfor stor risiko for spredning av miljøgiftene, forklarer han.
 
NIVA ikke involvert
Schaanning presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag og ikke kjenner spesielt godt til forholda i Aspevågen. NIVA har vært med på forskningsprosjekt i Aspevågen tidligere, men det er mange år siden. 
Forskerne som var med på det, er nå enten pensjonerte eller har gått over i andre stillinger. Instituttet har ikke blitt involvert i spørsmålet om hva som bør gjøres med giftslammet, noe Schanning stiller seg noe undrende til.
 
Mudring ikke anbefalt
– Trenden i dag er at man går bort fra mudring og i stedet velger å dekke til de forurensa massene, opplyser han. Unntaket er dersom man for eksempel må utbedre en seilingsled som er for grunn; da har man ikke noe annet valg enn å ta det opp. Men som et reint miljøtiltak er ikke mudring å anbefale, opplyser seniorforskeren.
Alternativet til mudring er å dekke til bunnslammet, enten med duk som man legger nye, reine bunnmasser på, eller direkte med sand, leire og stein, forklarer han:
– Duk fungerer oftest best dersom det er snakk om løse sedimenter med høyt vanninhold. Dessuten kommer det litt an på hvor stort areal som skal dekkes til. Derfor må det vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som er den beste løsninga.
 
Aktivt kull
Et tilleggsalternativ, særlig dersom det dreier seg om kvikksølv, TBT eller organiske gifter, er å bruke aktivt kull. De fleste kjenner nok til at det kan være lurt å innta litt aktivt kull når man er på reise til steder der man ikke er hundre prosent trygg på det man får å spise; kullet suger til seg giftstoffene og tar de med ut gjennom tarmen. På samme måte kan aktivt kull suge til seg forurensning i bunnslammet:
– Vi har veldig god erfaring med å blande inn aktivt kull i massen som man dekker den forurensa bunnen med. Blant annet har vi gjort et forsøk i Grenlandfjorden, der vi la ned aktivt kull for fem år siden. Det har ført til en klar nedgang i konsentrasjonen av gift i dyra som lever nede i bunnslammet, og mindre utlekking av gift til vannet, forteller Morten Schaanning.
 
 
 

Politikere vil ha ny vurdering av giftslamløsning

 
Både Jarle Hauge Steffenssen (MDG) og Øystein Tvedt (H) er i tvil om mudring og lagring er den beste løsninga for giftslammet i Aspevågen. De ønsker nye ekspertvurderinger.

Jarle Hauge Steffenssen og Miljøpartiet De Grønne har tidligere uttrykt glede over at det endelig skal gjøres noe med de fourensa bunnmassene i Aspevågen. Mudring av vågen og lagring i deponi på Flatholmen har blitt sett på som en god løsning. Nå har han kommet i tvil:
– Jeg har snakka med flere som mener at det ikke er noen god løsning å rote rundt i bunnslammet, og som mener det er bedre å dekke det til. Det virker som at mudring og lagring er gårsdagens metode, mens tildekking er det som anses som det beste i dag. Uansett må vi være sikker på at vi får en sikker og varig løsning, og jeg tror det vil være lurt at man vurderer de nye momenta som har kommet opp, sier Steffenssen.
Høyres Øystein Tvedt har også blitt skeptisk til mudrings- og lagringsløsninga, særlig etter de massive protestene fra fiskeindustrien:
– Dersom man velger å lagre slammet på Flatholmen, så betyr det faktisk at man flytter gifta fra en forurensa fjord til en rein fjord! Vi må ta innover oss at bedriftene langs Ellingsøyfjorden pumper opp og bruker tonnevis av saltvann fra fjorden hvert eneste år, og at de er helt avhengige av at vannet er reint, og at kundene er trygge på at det er reint, sier han.
Dersom man velger ikke å lagre massene på Flatholmen, får man så problemet med å finne et anna egna sted. Det er ikke så enkelt, mener Tvedt, rett og slett fordi alle fjordområdene våre er mer eller mindre sårbare.
– Nå har ikke politikerne fått denne saka på bordet ennå, men jeg tror det er hensiktsmessig at administrasjonen får inn ytterligere vurderinger fra flere fagmiljø før vi skal ta den endelige avgjørelsen, sier Øystein Tvedt.
 



15 SISTE
  Kiwi-naboer fortviler ...
  Blindheim barneskole p...
  Snart kranseskål for b...
  Sjansen for nedrykk el...
  Grønn bølge til 110 m...
  Rett til himmels – vil...
  Stor interesse for å l...
  Tunnelutbedringer gir ...
  Deler ut 15 000 hjemme...
  Frp og MDG krever Bels...
  – Politikerne er ført ...
  Torneroses kostymer
  I full oppløsning, ned...
  Skeive skritt mot like...
  Krabber seg oppover i ...
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag