Søkeord:  
Søk
Banner top

Villaksen genetisk forurenset av op pdrettslaks

To tredeler av laksestammene her til lands er infisert av genmateriale fra oppdrettslaks, viser en forskningsrapport. Tilstanden i vårt fylke er like dårlig som ellers i iandet.

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Maria Nerhus   
(10/05/2017)
Bildetekst: I en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning påvises det at de fleste laksestammene her  i landet, også på Sunnmøre, har genetisk innblanding fra oppdrettslaks. Leder for Sunnmøre Elveeigarlag, Jan Melset, er likevel optimistisk med tanke på framtida for villaksen, fordi han mener oppdrettsnæringa  har begynt å ta både rømmings- og luseproblema på alvor. (Foto: Maria Nerhus)
 
 
. . .
 
 
I 66 prosent av 175 undersøkte vassdrag her til lands, finner man genetiske spor etter oppdrettslaks i villaksen. I hele 29 prosent av laksestammene betegnes tilstanden som svært dårlig, med store genetiske endringer, viser en rapport fra Norsk institutt fra naturforskning (Nina).
Bare 60 laksevassdrag (34 prosent) får grønt stempel og betegnelse «god» eller «svært god», det vil si at det knapt er noen genetisk påvirkning å spore. 31 prosent kommer i gul kategori med «moderat» påvirkning, 6 prosent stemples oransje og karakteriseres som dårlig, mens hele 29 prosent hamner i blodrød kategori som «svært dårlig». Det siste innebærer at man finner store genetiske endringer, og dessuten at det statistiske grunnlaget, altså tallet på undersøkte fisker gjennom flere år, er så stort at man kan fastslå dette med sikkerhet.
 
Ikke overraska
– Vi er ikke direkte overraska over at det er såpass mye genetisk innblanding fra oppdrettslaks. Tross alt har det vært et stort problem med rømming fra oppdrettsanlegga i mange år, sier Sten Karlsson, som er en av forskerne bak Nina-rapporten.
– Mer overraska er vi over at det er så stor forskjell mellom enkeltelver, og at det er vanskelig å finne noen klar sammenheng. Sannsynligvis er det forskjeller i den genetiske motstandsdyktigheten til de enkelte laksestammene, og hvor enkelt eller vanskelig de får avkom med oppdrettslaks, men det kan også handle om forskjeller på beskaffenheten til selve vassdraga. Det driver vi og forsker mye på nå, forteller han.
 
Kvalitetsnorm for villaks
Undersøkelsen  fra Nina er bestilt av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som har satt en kvalitets-norm for ville bestander av laks. I tillegg til genetisk integritet (hvor «vill» laksen faktisk er, genetisk sett), inneholder kvalitetsnormen også en vurdering av om vassdrag-ene oppfyller et gytebestandsmål og om de har et normalt høstbart overskudd. Den samlede vurderingen av kvaliteten på norske laksevassdrag er publisert i en egen temarapport fra det vitenskapelige rådet. 
Møre og Romsdal har omtrent en identisk andel av de undersøkte elvene i kategorien «svært dårlig» som landsgjennomsnittet. Det gjelder både Nina-rapporten som kun ser på genetisk integritet og i temarapporten som vurderer kvalitetsnormen samla. Andelen «dårlige» og «gode/svært gode» elver er litt lavere enn gjennomsnittet, mens det er en litt større andel som havner i kategorien «moderat».
 
Reinest villaks i sør-øst
Når det gjelder genetisk innblanding fra oppdrettslaks står det verst til i Hordaland og Troms, mens det står best til i Rogaland, Agder-fylka, kystfylka på Østlandet og delvis Trøndelag.
Den første rapporten fra Nina om genetisk integritet kom i fjor, og tok for seg 150 vassdrag. I år er det lagt til 25 nye, samtidig som noen har fått endra status. Endringer skyldes for det meste at det har kommet inn nye tall, men det kan også være laksestammer som er i forverring, eller der tilstanden er i ferd med å bedre seg.
Målet på litt sikt er å få sikkert tallmateriale fra alle de rundt 200 lakseelvene her i landet. De aller fleste av elvene som ikke er undersøkte, befinner seg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane; her er bare rundt halvparten av laksevassdraga med i undersøkelsen.
 
Røde sunnmørselver
Ett av vassdraga som har blitt flytta fra «moderat» i fjor til «svært dårlig» i år, er Fetvassdraget i Sykkylven. Årsaken er at en stor andel av stamfisken som ble sendt inn til testing i 2015 var sterkt prega av genetisk innblanding fra oppdrettslaks, og disse talla er nå kommet med i rapporten. Samtidig har man også fått inn tall fra 2016, som var relativt oppløftende, da «bare» to av 30 stamfisk var genetisk infisert. Det høye tallet fra 2015 vektlegges imidlertid mer enn det lave fra 2016. Gjennomsnittet for 2014 til 2016 er at åtte prosent av laksen i Fetvassdraget er genetisk påvirka av oppdrettslaks.
Andre elver i vårt fylke som havner i rød kategori, det vil si «svært dårlig», er Ørstaelva (16 prosent genetisk infisert laks) og Bondalselva på Sunnmøre, og nordmørselvene Eira, Bævra og Toåa. Strandaelva er ei elv med høyt gjennomsnitt av genetisk påvirka laks (9,5), men fordi man har for lite datagrunnlag derfra, slipper den unna med gul kategori, som er «moderat» påvirka. Ifølge Sten Karlsson er det grunn til å tro at når man får bedre datagrunnlag, vil Strandaelva flyttes over til «dårlig» eller «svært dårlig».
 
Oppdrettsnæringa har nøkkelen
Ifølge Karlsson ligger løsninga på problemet med genetisk innblanding hos oppdrettsnæringa:
– Den eneste varige løsninga er å forhindre rømming eller å sterilisere oppdrettslaksen. Det siste er relativt enkelt, man behandler egga under trykk, men foreløpig er ikke denne metoden utbredt, opplyser Sten Karlsson.
 
 

Elveeigarlaget mindre bekymra

Lederen for Sunnmøre Elveeigarlag mener det tross alt går rette veien og er optimistisk med tanke på villaksens framtid.
– Oppdrettsnæringa har begynt å ta problemet med rømming på alvor, så jeg er mye mindre bekymra nå enn jeg var for noen år siden, sier Jan Melset, som er leder for Sunnmøre Elveeigarlag. – Også luseproblemet blir nå tatt alvorlig, noe vi ser igjen på at det er mye mindre lus på sjøørreten som blir tatt, enn det var før.
Ifølge Melset var det betydelig nedgang i andelen stamfisk med påviste genetiske endringer i mange av sunnmørselvene i fjor høst. I Aureelva var det for eksempel ingen av de 30 fiskene som ble sendt inn til skjellanalyse i år, som hadde innslag av gener fra oppdrettsfisk. I Fetvassdraget var det to, noe som var en markert nedgang fra året før. Også i Ørstaelva, som er ei av elvene der det har vært en stor andel laks med oppdrettsgener,  var det stor framgang fra tidligere.
Stamfisken brukes til å avle fram hundre prosent «rein» villaks, som så settes ut i elvene.  Håpet er da at andelen med villaks uten genetiske forandringer, skal øke, og at den skal utkonkurrere laks med genetiske forandringer.
 

Mindre storlaks på grunn av oppdrettsgener

Forskere har påvist fysiske endringer hos villaks med innblanda genmateriale fra oppdrettslaks.
– For første gang har vi påvist at innblanding fra oppdrettslaks fører til endrede egenskaper hos villaksen, opplyser Sten Karlson, som er en av forskerne bak rapporten som er publisert i fagtidsskriftet Nature Ecology & Evolution. I tillegg til Norsk institutt for naturforskning har en rekke andre forskermiljø medvirka til rapporten.
Elvelaksen blir yngre og mindre
Blant anna har man påvist at genetiske forandringer påvirker hvor mange år laksen lever i havet før den blir gytemoden og søker tilbake til elva si. Laksen kan leve en, to eller tre vintre i havet før den drar til elva for å gyte, og forskninga viser at hunnlaks med gener fra oppdrettslaks i større grad drar for å gyte etter to år, og i mindre grad etter tre år. For hannlaksen er det tallet på toårig laks som går ned, mens det blir mer av den ettårig.
Jo lenger laksen lever i havet, jo større blir den – faktisk dobles størrelsen for hvert ekstra år den får i havet. Ett av resultata av de genetiske endringene er dermed at det blir mindre storlaks i elvene.
Disse funna gjelder for typiske storlaks-elver; i smålakselvene har man ikke sett tilsvarende endringer. Derimot har man funnet at smålaks som er genetisk påvirka av oppdrettslaks, er noe større for alderen enn «rein» villaks.
Trolig verre enn påvist
Det er noe usikkerhet i datamaterialet bak forskninga, men ifølge forskerne er det overveiende sannsynlig at de faktiske endringene er større enn det man til nå har klart å dokumentere.
Det har også blitt påvist at laks med genmateriale fra oppdrettslaks får forkorta livslengda si, opplyser Sten Karlsson.
 
 
 
 



15 SISTE
  Frykter tre-pest skal ...
  Aleris Helse etablerer...
  Medi 3 i tidsnød
  Nytt kapittel i det fø...
  Grenseløs fotballglede
  Vil ikke ha noe med Ål...
  30 filmer på tre dager
  Kai-støy i Solnørvika:...
  Fortviler over dårlig ...
  Ser tilbake på 30 år
  Inviterer til ny futsa...
  – Vår mest miskjende k...
  – Vi har lyst å jobbe
  Etterlyser vitner til ...
  Startskuddet går for M...
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag