Søkeord:  
Søk
Banner top

Bekymra for helsa til laksen

Mattilsynet er bekymra for helsa til oppdrettslaksen. Nye metoder for å avluse fisken med mekaniske metoder gir dårligere fiskevelferd.

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
(16/05/2017)
Bildetekst: Sist uke meldte vi at laksen i de fleste lakseelvene i landet er genetisk påvirka av oppdrettslaks, og at dette fører til endringer i måten laksen oppfører seg på. Er det fortsatt mulig å redde villaksen fra utryddelse? (Foto: Long Ngyen)
 
. . .
 
 
Oppdrettsnæringen har slitt med luseproblemer i flere år, og det er brukt enorme mengder med lusemedisin i norske fjorder de siste årene. 
Fra 2009 og fram til 2015 gikk bruken av kjemiske midler mot lakselus nærmest i taket. Særlig stor var økninga når det gjelder hydrogenperoksid. I 2015 begynte oppdrettsnæringa i økende grad å ta imot fysiske og mekaniske metoder i stedet, noe som har ført til en kraftig nedgang i bruken av  hydrogenperoksid og andre kjemiske midler.
Nå er bruken av lusemedisin på vei ned. Men de nye metodene for avlusning av laksen fører til dårligere fiskevelferd og høyere dødlighet.
 
Høy dødelighet med nye metoder
De nye metodene er dels biologiske og dels mekaniske. Begge deler er problematiske, på ulikt vis:
Den biologiske metoden dreier seg om å  bruke «rensefisker» som spiser lusa av laksen. Problemet her er først og fremst at det er svært høy dødelighet hos rensefisken. For å skaffe nok rensefisk har man dessuten begynt å oppdrette den, med det resultat at man har fått en tilsvarende sykdomsproblematikk som man sliter med i oppdrett av laks og annen matfisk.
De mekaniske metodene innebærer å spyle den luseinfiserte fisken med ferskvann eller lede den gjennom tanker med oppvarma sjøvann; dette fører til at at lusa slipper taket. Ifølge Aud Skrudland, som er spesialinspektør hos Mattilsynet, utgjør alle metodene et stort stressmoment for fisken, og dødeligheten er høy.
Det er to årsaker til at bruken av medikamentell avlusing er på vei nedover: Det ene er problemet med utslipp av medikamentene i fjordsystemet etterpå, det andre er utviklinga av resistens. Lakselusa tåler i økende grad både hydrogenperoksid og andre medikamenter.
 
Rekefelt lagt øde
Særlig har mange vært kritisk til utslipp av lakselusmedisiner fra brønnbåter like ved rekefelt. Flere rekefiskere har stått fram, blant annet i en NRK Brennpunkt-dokumentar, og fortalt om rekefelt som har blitt lagt nærmest helt øde etter slik dumping. Lakselus er et rekedyr, og man vet at flere av lusemidla har samme virkning på reker og andre rekedyr som de har på lakselus.
 
Nervegifter og skallhemmere
Noen av lusemidla er nervegifter, mens andre hemmer danninga av nytt skall. I laboratorieforsøk, blant anna ved Havforskningsinstituttet, har man påvist at nervegiftene som tar livet av lakselus, også dreper reker. Videre har man sett at medikamenta som hemmer skalldannelsen, påvirker både hummeryngel og strandreker: Noen får deformiteter i det nye skallet, mens andre dør fordi de ikke klarer å danne nytt skall når det gamle skallet kastes.
Sammenhengen i laboratoriet er altså tydelig, men i naturen har man foreløpig ikke klart å påvise at kystrekene tar skade av lakselusutslippa. Det desidert mest brukte avlusingsmiddelet (i mengde) de siste åra, hydrogenperoksid, virker som en nervegift på lakselus og andre rekedyr. Stoffet brytes raskt ned til vann og oksygen når det kommer i vann, og det er derfor umulig å påvise i reker eller andre krepsdyr.
– Vi vet ikke om utslippa av lakselusmedisin i fjordene er farlig for kystrekene, fordi det ikke har blitt gjort nok feltforsøk, sier Guldborg Søvik, som er rekeforsker hos Havforskningsinstituttet i Bergen. – Det kan også være at det for eksempel er temperaturendringer som gjør at kystrekene forsvinner fra rekefelta. Vi vet i alle fall at rekene i Nordsjøen nesten har forsvunnet, og at de har blitt mer konsentrert i Skagerrak. Det har i alle fall ikke sammenheng med fiskeoppdrett, legger hun til.
 
– Urovekkende
Det er likevel funn som bekymrer rekeforskeren:
– Det vi vet, er at noen av de stoffene som hemmer skalldannelsen, er tungt nedbrytbare, og vi har funnet dem igjen både i bunnsedimenter og i sjødyr. Det er urovekkende, sier hun.
 
Strengere forskrift
Selv om man ikke vet sikkert om dumping av lusemiddel er farlige for rekene eller ikke, har myndighetene fra 17. februar i år endra ei forskrift (om transport av akvakulturdyr) slik at det har blitt forbudt å dumpe lakselusmedikamenter nærmere enn 500 meter fra rekefelt. Fram til dess hadde det i flere år blitt frarådd å dumpe slike medikamenter ved rekefelt, men uten at det var forbudt. 
Trafikk-sporing av brønnbåter viser at det helt fram til forskriftsendringa var flere brønnbåter som gikk i skyttel mellom oppdrettsanlegg og dumpingplasser nær rekefelt. 
 

 
Massiv dumping av hydrogen-peroksid før krilldød 

Den massive krilldøden på Hellesylt i fjor var foranlediget av at store mengder hydrogenperoksid hadde blitt dumpa i fjordsystemet.
I mars i fjor ble det skylt opp enorme mengder død krill langs Storfjorden, og særlig på Hellesylt. Forskere ved Havforskningsinstituttet forklarte da at dette var noe som forekom fra tid til annen, og at det mest sannsynlig var naturlige årsaker. Strøm-forhold og byttedyr som jaga krillen ble nevnt.
Nytt i Uka har nå fått dokumentasjon på at det i dagene og ukene før krilldøden ble dumpa store store mengder hydrogenperoksid rett innafor munninga til Sunnylvsfjorden. Hydrogenperoksiden stamma fra avlusing ved de to oppdrettsanlegga ved Overå.
Vi spør Havforskningsinstituttet om det kan være noen sammenheng mellom krilldøden og hydrogenperoksid-dumpinga, og får følgende svar:
– Vi vet at slike hendelser med krill forekommer fra tid til annen, og det er et kjent fenomen fra lenge før man begynte med oppdrett. Samtidig kan vi ikke utelukke at det er en sammenheng med dumpinga av hydrogenperoksid. Det vet vi rett og slett ikke, sier rekeforsker Guldborg Søvik.
 




15 SISTE
  Nye mulige lovbrudd i ...
  Følg med på barnas app...
  Synth inn og tempo opp
  Fikk sjelden nervesjuk...
  Bekymra for helsa til ...
  Vil ha postklagenemnda...
  Røntgenhenvisninger fo...
  I morgen kan bystyret ...
  Med velutviklede sanse...
  Villaksen genetisk for...
  – La gifta ligge i ro
  Ulovlige Bingsa-innkjø...
  Frykter rasering av Su...
  Bibliotekene bevisstgj...
  Vil endre folks syn på...
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag