Søkeord:  
Søk
Banner top

Krabber seg oppover i modellverdenen

– Tenk, den lille fiskerjenta fra Ålesund på catwalken for Alexander McQueen i Paris! Det var helt uvirkelig ... Andre modeller venter hele karrieren på en slik sjanse, uten å få den, sier Eline Lykke Nytun (20).

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Kenneth Kamp   
(18/10/2017)
Bildetekst:Her i fjøra i Breivika, like nedenfor barndomshjemmet, har Eline Lykke Nytun tilbragt utallige timer gjennom oppveksten. Fremdeles har hun stor glede av å vende på steiner og finne krabber. Fortsatt er det havbruk og marinbiologi som er planen i livet, men i alle fall i ett år framover gir hun en sjanse til det internasjonale modellivet. For noen uker siden gikk hun på catwalken for selveste Alexander McQueen, ett av verdens fremste motehus, under Paris Fashion Week. Det var aller første gang  i Paris-moteukas historie at en ”curve”-modell gikk catwalk for et større motehus.
 
. . .
 
 
Så seint som i vår var Eline vel fornøyd med å være havbrukslærling på oppdrettsanlegg. Først hadde hun gjennomført ett år med «naturbruk blå» på Ålesund videregående skole, som den eneste jenta i klassa – og hun stortrivdes. Nå venta ett år til som lærling, så siste året på skolen, og deretter høyere utdanning som marinbiolog. Det var i alle fall planen.
Den planen er på langt nær skrinlagt, men skal få ligge på is mens modellkarrieren får en sjanse. Interessen fra utlandet har vært der lenge, og nå er både tida og Eline moden nok til å satse, mener Heartbreak, modellbyrået hennes i Oslo.
 
Var ikke drømmen
Å bli modell tilhørte egentlig aldri drømmene til Eline. Det er i fjøra hun alltid har trivdes best, oppvokst som hun er helt nede ved Ellingsøyfjorden i Breivika. Der har hun brukt mange, mange timer på å krype rundt og løfte på fjæresteiner for å finne krabber og på å fiske med stang fra moloen. Det var ei yrkesframtid med havet og fisken hun så for seg og gleda seg til; å kle seg i moteklær og promenere ned catwalken, var en fremmed verden som ikke hørte henne til.
Det var ikke for anna enn tøys og moro at hun som 13-åring meldte seg på Modelljakten i Ålesund. Forbauselsen var stor da hun gikk helt til topps og vant førstepremien, en ettårskontrakt med Cabal Modeller. Det gav henne flere spennende oppdrag, og som 15-åring pryda hun forsida på Det Nye. 
Allerede den gangen var det interesse fra utlandet, men både Cabal Modeller og Heartbreak (som Cabal lenge har samarbeida med når det gjelder modeller med potensiale som går utover det lokale) er strenge på at videregående skole skal fullføres før man satser internasjonalt. 
 
Tilfeldighetenes valg
Utenom livet i havet er det sang som er Elines store lidenskap. Da hun skulle begynne på videregående var hun derfor veldig i tvil om hun skulle søke seg til musikklinja på Fagerlia eller den ekstremt guttedominerte «havbruk blå» i Volsdalen. Til slutt falt hun tvilende ned på musikk som førstevalg. Men musikk ble det altså ikke:
– Jeg hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn på musikk, så første skoledag møtte jeg fram på «naturbruk blå». Selv om jeg visste at det bare hadde gått gutter der før, tenkte jeg at det sikkert måtte dukke opp noen flere jenter enn bare meg, men det gjorde det ikke ... Det viste seg raskt at det var veldig hyggelige gutter, og hele opplegget for første skoledag var helt fantastisk!
Så godt trivdes hun denne første skoledagen, at da hun kom hjem og fikk telefon fra Fagerlia videregående om at det hadde blitt ledige plasser både på førstevalget hennes, musikk, og tredjevalget, drama, takka hun nei til begge deler. Det var sjø og hav hun ville bruke hverdagen på.
 
McQueen
Innimellom skolegangen fortsatte Eline med ett og anna modelloppdrag, mest lokalt, men også med noen få oppdrag i Oslo. Hele tida venta den store verden på at hun skulle ta steget videre – men skolen skulle prioriteres. Rett før sommerferien fikk hun så beskjeden fra Heartbreak at de mente tida var moden for henne til å prøve seg i utlandet. Eline bestemte seg for å gi det en sjanse.
For noen uker siden fikk hun en smått kryptisk melding fra Heartbreak: «McQueen vil gjerne se på deg.»
– Jeg kjente jo til Alexander McQeen, men regnet med at det måtte være en annen McQueen ... Det viste seg å være den riktige!
Så dagen deretter igjen: «Kan du dra til London i morgen?»
– Det ble litt panikk, for jeg har alltid bare gått i kjeledress og har aldri hatt noen stil, men måtte jo se litt ordentlig ut når jeg skulle til London. Heldigvis er det en av mine beste venner, Heidi Blindheim, som er helt rå på styling, og hun fiksa meg, forteller Eline.
 
Kurver på catwalken!
At det hele dreide seg om å bli vurdert for å gå på catwalken – til og med under Paris Fashion Week – gjorde det hele enda mer overraskende. Eline, trass i at hun er slank i alle tenkelige tolkninger av ordet, har nemlig litt kvinnelige former. Det plasserer henne i ei gruppe som gjerne calles «curve»-modeller, og som man stort sett aldri ser på catwalken. Der er det stort sett bare de som er like myke i kantene som en gjennomsnittlig planke, som har fått vise seg fram:
– Det er mye enklere å lage klær til dem som er helt flate, for da passer de samme klærne til flere modeller, mens curve-modeller må få alt tilpassa. Samtidig tar ikke formene til de flate modellene oppmerksomheten fra klærne. Derfor hadde jeg helt fra jeg begynte som modell, fått beskjed om at det var som fotomodell jeg hadde muligheten, og at catwalk neppe ble aktuelt. Det hadde jeg slått meg til ro med.
Men nå hadde Alexander McQueens sjefdesigner, Sarah Burton, bestemt seg for i all hemmelighet å forberede en solid overraskelse for Paris-publikummet, som aldri hadde sett snurten av kvinnelige kurver under moteuka – og i alle fall ikke for ett av de store motemerkene: To curve-modeller hadde hun planer om å sende nedover catwalken.
 
Kjepper i hjula
Turen til London holdt imidlertid på å skjære seg fullstendig: Først var det forsinkelse med en time på Vigra, så måtte flyet sirkle rundt i Oslo like lenge på grunn av dårlig vær. Tida begynte å bli knapp. Og i London måtte jammen flyet der også sirkle rundt i en evighet, denne gangen på grunn av stor trafikk. 
– Heldigvis fikk jeg sendt ei melding til agenten der jeg forklarte situasjonen. Hadde jeg ikke gjort det, hadde nok alt gått i vasken.
 
Velkomstglede
På flyplassen i London ble hun møtt med et skilt med navnet sitt på, og ble kjørt av gårde med sjåfør. Det føltes litt rart ... I resepsjonen der hun skulle møte, visste hun ikke hva hun skulle si eller hvem hun skulle møte, men hun fikk i hvert fall sagt navnet sitt. «Så bra!» var responsen fra resepsjonisten, som åpenbart venta på henne.
Straks etter kom en begeistra kar nedover trappa: «Åh, Eline, du er her!» Enda mer begeistra ble engelskmannen da han spurte om hun ville ha kaffe eller te, og Eline svarte at hun gjerne tok te ...
Eline fikk beskjed om at de var klar for henne i fjerde etasje, og hun tok heisen opp. Der venta en enorm åpenbaring av et rom med ulike stoffer fra gulv til tak, og med folk som satt overalt og sydde, vevde eller banka på sko. Umiddelbart møtte hun også den andre curve-modellen som skulle testes ut for Paris, Betsy, ei jente fra en liten by i Nederland, også hun internasjonal debutant. De fant raskt tonen med hverandre. Det gjorde hun også med de flate modellene:
– På forhånd var jeg advart om at modeller kan være litt bitchy med hverandre, og at det sikkert var mange som ville være sure på ei curvy jente som meg, fordi de selv bruker så mye energi på å holde forma si. Men alle var faktisk utrolig hyggelige og greie!
 
Mange mål
Før hun skulle tas nøyere i øyesyn av sjefdesigneren selv, måtte hun måles. Ganske snart begynte de rundt henne å le. Det gjør Eline også når hun gjenforteller:
– De var så overraska over at måla mine var akkurat slik de hadde fått oppgitt. De hadde nemlig trodd at det bare var tull!
Men det var ikke bare høyde, lengde, bryst- og livvidde som ble målt; absolutt alle tenkelige og utenkelige mål ble tatt, fra lengden på kragebeinet til lengde og bredde på fingrene.
 
Perfekt!
Etterpå ble hun kledd opp i kjole – men ikke sminka; modellene skulle nemlig være helt sminkefrie når de ble vurdert. Så ble det helt stille i rommet. Sarah Burton kom inn. Og nok en gang kommentaren: «Åh, Eline, du er her!» 
Det var Betsy som først skulle vise seg fram og ble bedt å gå som om hun gikk på catwalken. Sarah Burton kom med en rekke strenge og kritiske, men konstruktive kommentarer. Eline ble nervøs; hun hadde aldri gjort anna enn å gå helt naturlig når hun gikk moteoppvisninger hjemme i Ålesund. 
Så var det hennes tur. Pulsen til Eline var høy. Hun gikk akkurat slik som hun pleier.
–  Sarah bare klappa i hendene og sa «perfekt!»
 
Til Paris
Snart etter ble Eline henta for å bli kjørt til flyplassen. Sarah Burtons hilsen på veien var: «Vi ses i Paris! Jeg gleder meg til å jobbe med deg. Gratulerer!»
– Det hadde jeg aldri venta. Bare det å komme til London slik, var en stor opplevelse. Jeg hadde aldri venta meg Paris.
Men det ble Paris, og både Eline og Betsy fikk gå catwalken for Alexander McQueen. Som de to første curve-modellene noensinne på denne moteuka, vakte det ikke reint lite oppstuss i moteverdenen. Men det var et positivt oppstuss:
 
To drømmer
– I New York har man lenge brukt modeller med ulike størrelser. Nå tror jeg at det kommer mer og mer i Europa også, sier Eline. Det neste året skal oppdrettsfisken få vente mens fiskerjenta fra Ålesund prøver lykka for modellbyrået Milk i London.
– Jeg har to drømmer i livet: Å jobbe som modell eller med fiskeoppdrett. Nå ser det ut som jeg får oppfylt begge drømmene, så jeg føler meg utrolig heldig, sier Eline Lykke Nytun.
 



15 SISTE
  -Kjærligheten skal sei...
  – Brosundtunellen må k...
  Frp vil ha eget mobbeo...
  Jugendfest med lokale ...
  Kolvikbakken foreslått...
  Å vinne er ikke det vi...
  Musikk eller fotball? ...
  Plastrydding med Miljø...
  Karakterboka - vårseso...
  Burde tenkt tøffere me...
  En tre-generasjoners t...
  Satser på julebad 2020
  – La private få bygge ...
  Jernet strømmer inn ti...
  Klar for favorittfesti...
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag