Søkeord:  
Søk
Banner top

Skeive skritt mot likeverd

Arild Mæhle Waksvik har kjempet for homofiles rettigheter i mange år, og mener det fortsatt er en veg å gå. Transseksuelle Kim Luca Dyrkorn Egge og kona ble tvunget til å flytte fra Ellingsøya etter at noen parterte katten deres - en handling som antas å være rettet mot deres seksuelle legning. Hvorfor møter skeive fortsatt fordommer?

Aktuelt
Tekst Maria Finnøy Fagervoll   
Foto Maria Finnøy Fagervoll   
(18/10/2017)
Bildetekst: Kim Luca Dyrkorn Egge er født i feil kropp. Nå har han startet på testosteron, og så venter operasjon. Han og kona Marie ble tvunget til å flytte fra Ellingsøya i fare for sin egen sikkerhet – på grunn av fordommer.

  
. . .
 
 
 – Du var aldri redd?
– Nei, aldri. Hvorfor skal jeg være redd for å være meg selv?
I 1973 prydet Arild Mæhle Waksvik forsiden av Sunnmøre Arbeideravis. Tittel: ”Ung, stolt og homo”.
– Jeg skulle ta rotta på alle som snakka bak ryggen min.
Han forteller at det ble sagt mye rart bak hans rygg da han gikk på ungdomsskolen på begynnelsen av 70-tallet. Siden det fortsatt var straffbart å være homofil, følte Arild seg tvunget til å holde munnen lukket. Men så ble loven opphevet, og han ville spille med åpne kort. Han oppsøkte Sunnmøre Arbeideravis og lot seg intervjue. Antakeligvis er han den første som stod åpent frem som homofil i en avis i Ålesund. Men det var også slik foreldrene til Arild fikk vite at de hadde en homofil sønn – etter avisa dumpet ned i postkassa.
– Moren min ga meg en klem og fortalte at hun hadde visst det lenge. Faren min mente at dette var noe som ville gå over med tiden.
Forholdet mellom Arild og faren tilspisset seg. De snakket ikke sammen på flere år.
– Men etter 11 år stod far på kne og ba om tilgivelse. Det aksepterte jeg. Det tok min far tid å innse at han hadde gjort noe galt, og at homofili ikke var noe som gikk over med tiden.
 
Mentalt syk
Arild har gjennom mange år engasjert seg i rettighetene til personer i LHBT-miljøet. Han holder ofte foredrag, og er ofte anstand for homofile som skal stå frem for foreldrene sine for første gang. Han tok initiativet til å starte opp Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48) i Ålesund og Møre og Romsdal i 1979, og senere Homofil Bevegelse. Han ble sittende som leder i begge organisasjonene i flere år. Han er en nær venn av Karen-Christine ”Kim” Friele, tidligere generalsekretær i DNF-48 og mangerårig aktivist som fremdeles er aktiv på enkelte områder i en alder av 82. I 1979 var Arild en av fire fra Ålesund som deltok i en landsomfattende informasjonstjeneste - med bil og campingvogn - fra Kirkenes i nord til Halden i sør-øst. Det hele begynte da han var i militæret i Oslo. Der ble han dimittert mot sin vilje.
– Jeg hadde truffet en annen gutt som jeg holdt kontakt med per brev. Jeg leverte inn brevet til personen som satt vakt og ba han forsikre seg om at brevet ble sendt. Da jeg kom tilbake fra utmarsj var brevet åpna og hengt opp til skue for alle bak en glassmontering. Det utleverte meg og han, og jeg knuste glasset for å ta ut brevet, forteller Arild.
Deretter ble han sendt til lege.
– Han beinflørta med meg for å teste meg.
– For å sjekke om du var homofil?
– Ja. Jeg ble sint, slo med flathanda ned i kontorpulten  og ga han en lekse uten like. Han ble sint og ba meg om å gå. Jeg spurte om vernepliktsboka mi, og den sa han at han skulle sende meg. Idet jeg gikk ut døra kasta han den på meg. Og i den står det at jeg er mentalt syk og lider av homofili.
Han synes vi har kommet langt siden den gang.
– Vi har kommet enormt langt. Det er ikke lenger ulovlig å være lesbisk eller homofil. Men det er mye det trengs oppfølging på for å få endring i systemet, spesielt med tanke på diskriminering. Det finnes fortsatt de som tror vi er seksuelt skrubbsultne og lider av homofili. Eller som tror at vi tar hva som helst, hvem som helst, når som helst. Men sånn er det ikke.

Distriktene sliter mest
Ifølge Uni Helses levekårsundersøkelse fra 2013 ble det avdekket at 10 prosent av homofile menn har forsøkt å ta selvmord. Hos lesbiske er dette tallet 12, og hos bifile kvinner er det 19 prosent. Arild mener at homofile i distriktene sliter mest.
– De har lavt selvbilde og har ingen å identifisere seg med. Det er derfor jeg engasjerer meg i arbeidet for LHBT-personer. Jeg er ikke særlig tilhenger av Pride. Det er flott for oss som har stått frem å ha en slik offentlig glad-dag. For de som sliter med sin identitet, er Pride et arrangement de aldri i verden tør å ta del i, for da kan de bli oppfattet som LHBT-person. Mange forteller meg at de ikke ønsker å stå frem på den måten.
Arild var sammen med Geir-Arve Sandseter i 27 år og fire måneder. I fjor døde Geir-Arve av kreft, og ble bisatt den 23. juni 2016 - deres bryllupsdag. Totalt var de gift i ganske nøyaktig 16 år. Sammen var de det første lokale homofile paret som giftet seg i Ålesund, selv om byfogden i utgangspunktet nektet å vie dem. Han ombestemte seg, og viet dem til slutt med glede.
– Vi spilte alltid med åpne kort, men vi holdt aldri hender ute. Vi syntes ikke det var nødvendig. Men alle visste at vi var et par, for vi gikk sammen som erteris.
 
Hatet jenteklær
Kim Luca Dyrkorn Egge var født som Jeanette. Som fire-åring nektet han å ha på seg jenteklær eller ha langt hår. Da han begynte på skolen, forstod han ikke hvorfor han måtte dusje sammen med jentene. Men der så han at han hadde jentekropp. I dag har Kim Luca endret både kjønn og navn juridisk. Han har tidligere stått frem i både lokale og nasjonale medier og fortalt at han er født i feil kropp.
– Det er bedre at folk får vite det enn at de går rundt og snakker på bygda. Det skaper mer åpenhet. Jeg kom ut som 17-åring og sa at jeg var lesbisk. For det var det eneste jeg visste om som rettferdiggjorde å være litt macho, gå i gutteklær og ha kort hår. For da forstod jeg ikke hva jeg var. Mange føler det samme som meg, forteller 26-åringen.
Kim Luca hadde det vanskelig på skolen. Han hadde lite venner og ble mobbet gjennom hele barne- og ungdomsskolen.
– Fordi jeg var annerledes. Jeg passet ikke inn noe sted, og jeg følte meg alene i klassen.
Puberteten opplevde han også som svært vanskelig. Etter hvert ble det så tøft for Kim Luca at han ville ta sitt eget liv.
– Jeg var 15 år og hadde ikke lyst til å leve lenger. Jeg visste ikke hva som feilte meg, og følte at jeg var mer et problem enn en ressurs. Men jeg klarte ikke å gjennomføre det. Det var noe som fortalte meg at jeg fortsatt har mye å utrette.
– Hva skulle du ønske noen sa til deg på den tiden?
– Det er ikke lett å se mobbing eller at en elev har problemer, men det handler om at de voksne setter seg ned og spør. Men nå ser jeg barn ned i 5-årsalderen som identifiserer seg som gutter, med foreldre som synes det er greit. De får gå i gutteklær og bli kalt ”han”. Og det viser at vi har kommet oss mye lengre enn for noen år siden.
 
Mer selvsikker
Til slutt kom Kim Luca til et punkt der han ikke lenger kunne fortsette å leve som Jeanette. Han har bestemt seg for å skifte kjønn. Etter ett år med samtaler med ulike ledere på Rikshospitalet, fikk han ta den første testosteronsprøyten i september i år. Om et år blir han henvist videre til operasjon.
– Jeg er mye roligere og mer selvsikker enn før.
En lang stund slet han med angst over synet av sin egen kropp.
– Det gjør jeg enda. Jeg liker ikke synet av kroppen min som den er, og det gjør at jeg får angst over hva folk sier om kroppen min og hva de ser. Men det er så å si nesten borte nå. Men jeg drar fortsatt ikke i svømmehall eller på treningssenter.
– Tror du at du vil bli komfortabel nok til å gjøre det en dag?
– Ja, det tror jeg.
 
Jaget fra Ellingsøya
I 2014, mens Kim Luca og kona Marie bodde på Ellingsøya, ble de møtt med et grusomt syn. Katten deres kom først hjem full av teip. Noen dager etter fant de katten delt i to. Etter en obduksjon konkluderte veterinæren med at katten var partert med et redskap mens den fortsatt var i live. Dette ble oppfattet som en trussel mot paret og deres seksuelle legning. Dette var mens Kim Luca het Jeanette.
– Det handlet om fordommer. Drapet var så brutalt. Politietterforskeren sa at vi måtte flytte så fort vi kunne for vår egen sikkerhet.
Nytt i Uka har kontaktet politiet i Ålesund for en kommentar til saken. I en sms skriver pressekontakt i politiet, Eli Anne Tvergrov, følgende:
– Det blir vanskelig å rekonstruere kontakten som har vært med de involverte på kort varsel på grunn av ansatte som ikke arbeider i politidistriktet lenger og vi kan derfor ikke kommentere hvilken kommunikasjon som har vært formidlet.
Kim Luca forteller at han sjelden blir konfrontert med fordommer etter at han byttet navn. Men han vet at de er der.
– Vi har mange lover og regler som beskytter LHBT-miljøet nå. Men den største utfordringen er det sosiale - hva folk går og tenker i sitt stille sinn.
I dag har Kim Luca og Marie slått seg til ro på Vestnes. De møttes ett år før de giftet seg i 2014.
– Jeg falt for personen, ikke utseendet. For meg spilte det ingen rolle at han var født som ei jente. Det var personen jeg forelsket meg i, forteller Marie.
I desember venter de en datter gjennom donor fra Danmark. De er spente på hvordan hun vil bli behandlet av andre når hun blir gammel nok til å begynne på skolen.
– Det er ikke barna vi er bekymret for, det er foreldrene. Men vi kommer til å være åpne om det med dem.
 
Ikke alene
– Det var tøft i starten. Vi visste ikke hvordan vi skulle forholde oss til det. Men det har gått bra, for vi har vært to. Det hadde vært verre om vi var helt alene om det.
Marte og Helene Blindheim fra Ålesund er eneggede tvillingsøstre. Da 22-åringene skjønte at de begge var lesbiske, fant de støtte i hverandre.
– Første gang jeg var forelsket var i åttende klasse. Jeg har alltid visst at jeg var lesbisk, men har forsøkt å skjule det for meg selv. Jeg ville ikke skille meg ut. Jeg ville være som alle andre, forteller Marte.
De fleste vennene reagerte positivt da de fortalte at de var lesbiske. Da de bestemte seg for å stå frem til foreldrene, tok det en halv dag før de turte å gå ned til stua og fortelle det.
– I familien vår snakker vi ikke så mye om det, men det handler kanskje om at vi selv velger å ikke snakke om det, forteller de.
 
Å godta seg selv
– Jeg bygger meg opp en tankegang om hvordan alle andre tenker om meg. Men så er det ofte ikke så farlig som jeg tror. Jeg har gjort det verre for meg selv slik sett. Men det hjelper ikke at folk gir deg stygge blikk eller slengkommentarer, sier Marte.
Marte har kjæreste, og hun forteller at de har fått blikk fra andre når de har gått ute sammen.
– Og av og til kan noen slenge en kommentar etter deg. Men det er ikke ofte.
Tvillingene forteller at det er usikkerheten rundt hva andre tenker om deg som kan være det tøffeste. De anser oppveksten sin på Blindheim som veldig fin, selv om det har vært tøft innimellom.
– Det bør ikke være noe spesielt å være lesbisk. Det bør være en helt normal greie. Det er mange som holder følelser inne i seg, og det vil nok påvirke dem. Det er synd at det skal være sånn, mener de.
Begge var med på å starte opp Skeiv Ungdom Møre og Romsdal.
– Det var for å ha en sosial arena der vi kunne møtes i trygge omgivelser. Vi ble kjent med ganske mange skeive, og fikk reise til Trondheim og Oslo. Vi angrer ikke på det.
Både Marte og Helene ønsker at det skal bli mer åpenhet rundt temaet.
– Vi ønsker ikke at folk skal være redde for å være seg selv.
 
 

– Mangel på kunnskap skaper fordommer 


Steffen Falkevik mener at det fortsatt pågår en stor «eksport» av homofile fra Sunnmøre til større byer.
 
– Det har noe med at man ikke helt føler seg velkommen der man er. Det er i varierende grad sant og usant. Men det er en følelse som noen bærer på, og da er det noe man gjør feil, sier Falkevik.
Han er bystyrerepresentant og leder for Ålesund Venstre, men har fått permisjon i forbindelse med jobbskifte i Oslo. Han mener mange i LHBT-miljøet i Ålesund velger å flytte til Oslo for å leve et liv hvor de slipper å bli dømt for hvem de er.
– Ålesund har en lang veg å gå for å bli mer åpen overfor alle typer mennesker. Også når det gjelder å ta imot nye landsmenn og hvordan man samhandler med handikappede personer.
 
Delt mottakelse
Falkevik kom selv ut for første gang i niende klasse som homofil. Mottakelsen var delt.
– Det var også en redsel fra min side. At folk kom til å ha andre forventninger til meg, for eksempel med tanke på å dusje sammen med andre gutter etter gymmen. Det var ikke noen som nødvendigvis sa noe, men jeg var redd de skulle tro at jeg så på dem på en seksualisert måte.
 
Kom ut, gikk inn igjen
Det var enkelte av guttene i klassen som var stygg i ordbruken, og brukte «homse» og «homo» som skjellsord.
– Det gjorde at jeg gikk mer tilbake i skapet. Jeg var vel egentlig dypt deprimert før jeg kom ut, og jeg var det etter jeg kom ut også. Jeg slet lenge med min egen psykiske helse, forteller Falkevik.
Ettersom årene gikk følte han seg mer komfortabel. Men det var først for et par år siden at han virkelig kom ut av skapet. Nå er han 26 år gammel.
– Jeg har tenkt at det ikke er så viktig. At folk ikke skal dømme meg ut fra min legning.
Foreldrene fikk først vite i fjor sommer at han var skeiv. De har vært støttende.
 
Skeiv på bygda
Han mener at det er vanskeligere å være skeiv på bygda enn i byen.
– Misjonen har nok stått sterkere på bygdene enn i byene. Og jeg vil tro det har mye med skam å gjøre at man ikke snakker åpent om ting. Det har medført at det er vanskeligere å være skeiv. Du har jo dette ordtaket: «Alle på bygda vet det før du selv vet det».
Han mener at homofili må snakkes i hjel.
– For det er mangel på kunnskap som skaper fordommer. Man må utfordre normer generelt, for det er en sterk grad av normstyring i samfunnet. Man forventer at folk er heterofile og lever et standard A4-liv. De som avviker fra den normen må bli respektert og akseptert.
Han mener vi har en lang veg å gå.
– Men jeg gleder meg til å gå den. Mye av vegen er allerede gått. Vi må ikke glemme det.


 
 



15 SISTE
  Kiwi-naboer fortviler ...
  Blindheim barneskole p...
  Snart kranseskål for b...
  Sjansen for nedrykk el...
  Grønn bølge til 110 m...
  Rett til himmels – vil...
  Stor interesse for å l...
  Tunnelutbedringer gir ...
  Deler ut 15 000 hjemme...
  Frp og MDG krever Bels...
  – Politikerne er ført ...
  Torneroses kostymer
  I full oppløsning, ned...
  Skeive skritt mot like...
  Krabber seg oppover i ...
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag