Søkeord:  
Søk
Banner top

Pantelotteri-rekord gir økt Røde Kors-aktivitet

Hele 37 millioner kroner mottok Røde Kors fra Pantelotteriet i fjor. Det er ny rekord. Halv-parten av pengene går til lokallagene.

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Kenneth Kamp   
(14/02/2018)
Bildetekst: Noen av dem som holder Røde Kors-hjula i gang i Ålesund og Møre og Romsdal, samla i en sofa på Fellesverket Dragen: F.v. Marius Langseth Bloomdal (instruktør på Gatemegling og svært aktiv frivillig), Heidi Sandbukt (leder for Møre og Romsdal og Ålesund Røde Kors Ungdom), Sandra de Oliveira (leder for Gatemegling og Flyktningkompis), Carina Nørve (leder for Habil og Til Topps) og Tore Nedregård (fylkesleder for Møre og Romsdal Røde Kors).
 
. . .
 
Siden oppstarten i 2008 har Pantelotteriet utvikla seg til en av de viktigste inntektskildene for Røde Kors. En tredel av omsetninga i lotteriet går direkte til den humanitære organisasjonen, og av dette får lokallaga halvparten. 
195 millioner kroner er den totale summen Røde Kors har mottatt fra Pantelotteriet siden 2008, og i fjor ble det altså satt ny rekord med 37 millioner kroner. Av dette beløpet fikk lokallaga i Møre og Romsdal 539.900 kroner, en økning på 80.000 kroner fra året før.
Lokallaga bruker Pantelotteri-pengene til ulike humanitære aktiviteter i lokalsamfunnet. Særlig satses det på inkluderingstiltak og aktiviteter for barn og unge, men også hjelpekorpsa får god nytte av pengene.
 
Mest til Spjelkavik
Det lokallaget som fikk mest fra Pantelotteriet i fjor, var Spjelkavik Røde Kors, som mottok 119.000 kroner. Deretter fulgte Molde Røde Kors med 77.000 kroner og Aalesund Røde Kors, som fikk 62.000 kroner. De ulike laga får overskuddet fra automatene som står i deres område; for Spjelkavik Røde Kors inkluderer dette butikkene på senteret på Moa, noe som forklarer de gode Pantelotteri-inntektene for akkurat dette laget.
Noen få Pantelotteri-automater står i områder uten lokallag; i disse tilfella er det fylkeslaget som får den lokale halvpartene av overskuddet.
 
52 millionærer
Toppremien i Pantelotteriet er på 1 million kroner, og siden 2008 er det 53 flaskepantere som har opplevd å bli millionær. To av millionærene har hørt hjemme i vårt fylke.
I gjennomsnitt blir 12 prosent av all flaskepant her til lands satsa i Pantelotteriet. Meny Lerstad var den butikken her i landet der lotteriandelen av panten var aller høyest, med 16,4 prosent. Hos Kiwi Sundgata går det imidlertid totalt sett langt flere flasker gjennom panteautomaten, og det var denne butikken som bidro med flest kroner – 93.564 for å være nøyaktig – til lotteriet.
 

 
Dette går Pantelotteri-pengene til

Pengene som Røde Kors-laga får fra Pantelotteriet går til å drive et bredt spekter av aktiviteter.
 
Hjelpekorpsa er nok det første mange nordmenn tenker på når de tenker på Norges Røde Kors, men de livreddende korpsa er bare en liten del av aktivitetene til den store humanitære organisasjonen.
– Vi deler gjerne arbeidet vårt i tre hovedgrupper: hjelpekorpsa, omsorgsarbeid og tiltak for barn og unge, sier leder for Møre og Romsdal Røde Kors, Tore Nedregård.
Overskuddet fra Pantelotteriet er ikke øremerka spesielle prosjekt eller tiltak, men halvparten går til aktivitet i regi av den nasjonale organisasjonen, mens halvparten går til lokallaga der automatene befinner seg. 
 
Økende hjelpekorpsaktivite
Det lokallaget her i fylket som fikk aller mest pantepenger i fjor, var Spjelkavik Røde Kors, som «kun» driver hjelpekorpsarbeid. Men hjelpekorpsa er da også det mest ressurskrevende som Norges Røde Kors driver med, opplyser Nedregård. Dessuten blir det stadig mer bruk for innsatsen deres:
– I fjor hadde hjelpekorpsene dobbelt så mange utrykninger som året før. Det skyldes delvis at nordmenn blir stadig flinkere til å komme seg ut på tur – og dermed blir det også flere som trenger hjelp. Dessuten har politiet fått mye lavere terskel for å ta kontakt når de trenger hjelp til å finne noen. Begge deler er veldig positivt, synes fylkeslederen.
Møre og Romsdal er for øvrig ett av de aller største hjelpekorps-fylka, med over 500 «utdanna», frivillige hjelpekorpsere, opplyser han.
 
Omsorgs- og vennetjenester
Nærmere 500 frivillige her i fylket deltar i Besøkstjenesten, som er en mer enn 60 år gammel tjeneste for enslige, hjemmeboende eldre og eldre på institusjon. Besøkstjenesten har også inspirert til opprettelsen av lignende tiltak for andre grupper: Fengselsinnsatte kan få besøk fra Visitortjenesten, og når de har sluppet ut, kan de få støtte fra Nettverk etter soning. For personer som skal være vitne i rettssaker, noe som i enkelte tilfeller kan være ganske tøft og vanskelig, har Røde Kors oppretta en Vitnestøtteordning.
To andre sosiale og vennskapelige tiltak er Habil, der personer som mangler noen i nettverket sitt til å drive øvelseskjøring, kan få dette, og Til Topps, som er turaktiviteter med årlig mål om å få innvandrere og flyktninger med på fellestur til toppen av Galdhøpiggen.
 
Ungdom og inkludering
I Ålesund har arbeidet for barn og unge blitt betraktelig styrka gjennom opprettelsen av Fellesverket Dragen, som er et samarbeidsprosjekt mellom Røde Kors og Kulturhuset Dragen. Ifølge Nedregård er dette ett av åtte «fellesverk» rundt om i de større byene her i landet. Her arrangeres en rekke ulike aktiviteter for barn og unge, samtidig som det er kafé og en sosial møteplass. Ungdommens Røde Kors har også fått fast tilholdssted på Dragen.
– Et viktig prinsipp for alle aktivitetene våre, er at de skal være inkluderende, både for mennesker fra ulike kulturer og for andre grupper som ofte faller utenfor. Dessuten skal de helst være gratis, slik at alle har mulighet til å være med, poengterer fylkeslederen.
Nylig har Ålesund Røde Kors starta opp to nye prosjekter som sprer seg rundt i landet: Gatemegling og Flyktningkompis. Det siste handler selvsagt om å være en venn for en flyktning, mens Gatemegling er et praktisk og lekent opplegg i konfliktmestring for ungdom.
– Ålesundslaget driver svært mange aktiviteter, og alt avhenger av innsatsen fra alle de frivillige. Overskuddet fra Pantelotteriet er en viktig del av finansieringa og går direkte til å gjennomføre aktivitetene og til å kjøpe inn utstyr og mat. Mat er faktisk veldig viktig, ikke bare rent sosialt, men også fordi det ikke er alle som får god og tilstrekkelig mat hver dag, forteller Tore Nedregård.
 
 
 
 



15 SISTE
  På innsida av skrivest...
  Byvandreren er blitt 8...
  Fikk ja etter åtte for...
  Julehygge i Molovegen
  23 551 har vært på Sti...
  Putti Plutti Pott – en...
  Starter utlånssentral ...
  Atter en gang er det k...
  Nesten 100.000 kroner ...
  Med livet til låns i e...
  Eit heilt nytt og akti...
  S-M-XL slår jul igjen
  Klager på lukt fra Bin...
  Gjer Skodje endå meir ...
  Fra drøm til virkeligh...
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag