Søkeord:  
Søk
Banner top 04.12.19

Matavfall-gjødsel med mikroplast

Gjødselen som produseres av matavfallet som Årim samler inn, inneholder mikroplast. Plasten kommer dels fra matavfallsposene og dels fra plast som feilaktig har blitt kasta i matavfallet.

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
(09/05/2018)
Bildetekst: Gjødselvareforskrifta stiller bare krav til at organisk gjødsel ikke skal inneholde mer enn 0,5 prosent biter av plast, glass og metall som er større enn fire millimeter, men sier ikke noe som helst om mikroplast. Stiftelsen Vitalanalyse har analysert biogjødsel fra flere biogassanlegg og funnet mellom 0,6 og 1,2 prosent plast. Det er så mye at gjødselen karakteriseres som rein søppel. (Illustrasjonsfoto)
 
 
. . . 
 
(Den opprinnelige teksten er oppdatert med ei presisering som ble publisert i avisa uka etter at denne saka stod på trykk.) 
 
Matavfallet som Årim samler inn, sendes til Mjøsanlegget på Lillehammer, der det blir omgjort til biogass og naturgjødsel. Første skritt i prosessen er kverning av matavfallet, inkludert de grønne posene. Det aller meste av plasten blir så fjerna, men en viss andel av de minste plastbitene blir med videre.
Det er Geir Ole Sætremyr i Naturvernforbundet som kontakter oss og forteller at undersøkelser har vist at gjødsel fra biogassfabrikker som er basert på innsamling av matavfall i plastposer, inneholder rundt én prosent plast, målt i tørrvekt.
 
Gjødselanalyse
Sætremyr henviser til den som har utført disse målingene, Kristian Ormset på Aure. Fram til han ble pensjonist i fjor, var han daglig leder for stiftelsen Vitalanalyse, som har spesialisert seg på analyse av næringsverdien i jord og gjødsel.
Ormset forteller at han var med å analysere biogjødsel fra flere biogassfabrikker; Mjøsanlegget, som ÅRIM skal sende matavfallet til, var imidlertid ikke blant disse, presiserer han. Resultatet var skremmende, synes han:
 
– Rein søppel!
– Jeg ville aldri ha sprøyta den gjødselen utover jorda mi, for å si det slik. Den så helt forferdelig ut – full av små plastflak, sier Ormset.
Vektanalysen viste at gjødselen fra de ulike anlegga inneholdt mellom 0,6 og 1,2 prosent plast. Det er mye, påpeker Ormset:
– Husk på at plast veier nesten ingenting, så én prosent plast er veldig mye. En halv prosent er også veldig mye – gjødsel med så mye plast, er rein søppel! Hva tror du skjer om du år etter år gjødsler jorda di med en halv prosent plast?
Analysen ble gjort ved å tørke gjødselen og plukke ut plastbiter ved hjelp av pinsett og et mikroskop som forstørrer 40 ganger, noe som ikke er spesielt mye. Ormset bemerker derfor at de minste mikroplastbitene ikke kom med, og at det reelle plastinnholdet i gjødselen dermed sannsynligvis var enda noe større.
 
Hullet i gjødselvareforskrifta
Gjødselprodusentene er i dag pliktige til å følge gjødselvareforskrifta. Den sier at gjødselen skal inneholde maksimalt 0,5 prosent plast-, glass-, og metallbiter med en størrelse på mer enn fire millimeter. Når det gjelder mindre biter enn dette, sier ikke forskrifta noe som helst. Mikroplast er definert som plast som er mindre enn fem millimeter, så de største mikroplastbitene dekkes av forskrifta, men ikke de som er under fire millimeter.
I teorien kan altså organisk gjødsel selges fullt lovlig selv om den er proppfull av mikroplast.
 
–Absurd!
– Så lenge avfallsselskapa tjener på å sende matavfallet til biogass- og gjødselgjenvinning, så kommer de til å gjøre det. Men den dagen folk våkner og slutter å kjøpe gjødsel med plastsøppel, så må de gjøre annet med matavfallet. I dag er vi jo i den absurde situasjonen at det blir tilsatt plast i matavfallet! Det hører ingen steder hjemme, mener Kristian Ormset.
Skal matavfallet gjenvinnes som biogass og gjødsel, mener Ormset at det må samles inn med poser i biologisk nedbrytbar plast eller i papirposer.
– Argumentet mot poser i nedbrytbar plast, er at denne plasten blir så seig at den ødelegger maskinene i biogassanlegget. Men dersom plasten blir seig, burde den være enklere å fjerne enn vanlig plast, påpeker han.
 
 

– Norsk biogjødsel ligger langt under grenseverdiene

 
Avfall Norge kjenner ikke til at det er gjort analyser av mikroplast i norsk biogjødsel. 
– Dette er en ny problemstilling, sier fagsjef Henrik Lystad i Avfall Norge om mikroplast i biogjødsel. – Men norsk biogjødsel ligger vanligvis langt under grenseverdiene som er fastsatt i gjødselvareforskrifta, påpeker han.
Gjødselvareforskrifta omhandler kun partikler av plast, glass og metall som er større enn fire millimeter, og sier ikke noe som helst om mikroplast, som per definisjon er mindre enn fem millimeter. Den totale grenseverdien for de ulike makro-fremmedlegemene er 0,5 prosent.
 
– En halv prosent plast er søppel
– Plastandelen ligger nødvendigvis langt under 0,5 prosent. Hadde det vært så mye plast i gjødselen, hadde den vært rein søppel, og ingen hadde kjøpt den, hevder Lystad.
Når det gjelder omtale og kvalitet på gjødsel med 0,5 prosent plast, er altså Lystad og Ormset helt på linje. Derimot er de altså helt uenige når det gjelder det faktiske innholdet av plast i gjødsel fra biogassanlegg.
 
– Usannsynlig med mikroplast
Selv om fagsjefen ikke kjenner til noen analyse av mikroplastinnholdet i biogjødselen, mener han at innholdet av så små plastpartikler må være forsvinnende lite. Han forteller at plasten fjernes etter grovkverning, oftest ved at massen tilføres større mengder vann; da flyter plasten opp, og den kan lett «skimmes» av. Ifølge fagsjefen er det da en svært liten andel plast som blir med videre.
– Når plasten er fjerna, går matavfallet videre til finkverning, før det blir lagt opp i tanker der det i løpet av 30 dager brytes ned av bakterier til gjødsel. Den lille andelen med plast som blir i tankene, blir ikke nedbrutt på så kort tid, så det er usannsynlig at det skal dannes mikroplast i noen særlig grad, mener Lystad.
 
Innrømmer kunnskapsmangel
Trass i at fagsjefen mener mikroplast må være et svært lite problem i biogjødselen, innrømmer han at det er svært lite kunnskap om innhold og virkninga av mikroplast i kompost og biogjødsel.
– Bransjen kommer til å ha fokus på dette i åra som kommer, garanterer Henrik Lystad.
 
Vil være miljøvennlig
Heller ikke leder for Mjøsanlegget (som ÅRIM skal levere matavfallet til), Tom Verven, har noe tall på innholdet av mikroplast i gjødselen fra deres fabrikk. Han garanterer imidlertid at gjødselen deres er godt innafor krava i gjødselvareforskrifta.
– Vi ønsker selvfølgelig å være så miljøvennlig som mulig og selge reinest mulig gjødsel. Det er derfor vi driver med dette, hevder Verven, og legger til at Mjøsanlegget snart skal prøve ut nye maskiner som skal være bedre til å sortere ut plasten.
Verven opplyser for øvrig at ÅRIM ennå ikke har begynt å sende matavfall til Mjøsanlegget; det begynner de ikke med før ut på høsten en gang.
 
----
 

Presisering 16.05.2018

 
Kristian Ormset ønsker å understreke at talla hans om plastkonsentrasjon er fra tørka meitemarkkompost, som igjen var basert på avvanna biorest.
 
Det er altså ikke bioresten direkte som er analysert, men den (tørka) komposten som meitemarken har laga av denne bioresten.
 
Ormset vil også presisere at talla hans er et par år gamle, og at det kan ha skjedd en teknologisk utvikling på disse åra som gjør at man i dag klarer å fjerne mer av plasten. Han mener likevel at budskapet i artikkelen er aktuelt:
 
– Gjødsel fra biogassproduksjon fra matavfall inneholder antakelig en viss mengde plast. 
 



15 SISTE
  4. desember 2019
  27. november 2019
  20. november 2019
  13. november 2019
  6. november 2019
  30. oktober 2019
  23. oktober 2019
  16. oktober 2019
  9. oktober 2019
  2. oktober 2019
  25. september 2019
  18. september 2019
  11. september 2019
  4. september 2019
  Får medalje: Deltok i ...
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag