Søkeord:  
Søk
Banner top

Skal forske på gammel plast

I 60 år har Vemøya i Ellingsøyfjorden lagt nærmest urørt. I løpet av denne perioden har enorme mengder plast drevet i land på øya, og sakte, men sikkert blitt malt opp og delvis brutt ned i fjørestein-ene. Nå har Sunnmøre Friluftsråd bedt Runde Miljøsenter forske på plasten på øya.

Aktuelt
Tekst Øyvind Johan Heggstad/Kenneth Kamp   
Foto Øyvind Johan Heggstad   
(13/06/2018)
Bildetekst: May-Britt Haukås i Sunnmøre Friluftsråd.
 
. . .
 
 
– Plastalderen tok for alvor av for 50-60 år siden. I denne perioden har Vemøya i stor grad lagt urørt. Øya er fraflyttet, og gjennom årene har all slags avfall og plast hopet seg opp på deler av øya, forteller daglig leder May Britt Haukås i Sunnmøre Friluftsråd.
Det var grunneieren selv som tok kontakt med Friluftsrådet for å få hjelp til å rydde øya.
– Da vi fikk kunnskap om forsøplinga på øya, tok vi kontakt med Runde Miljøsenter med en gang. Vi la frem en idé om å forske på plasten som har drevet i land på øya de siste 50-60 årene. De tente på ideen med en gang, forteller Haukås.
 Runde Miljøsenter er allerede i gang med feltundersøkelser på øya, og skoleklasser og håndballag er engasjert i arbeidet med å samle inn plast. 
 
Flere tonn plast på øya
– Det er trolig flere tonn plast på øya. Det ligger i alle viker. Vi kan se at mye stammer fra fiskerinæringen. Men her er avfall fra både landbruksnæringen, Statens vegvesen og oppdrettsnæringa, sier forskingsleder Nils-Roar Hareide  ved Runde Miljøsenter.
Samtidig med oppryddinga på Vemøya, tar Hareide prøver av plasten de finner.
– I strandsona finner vi oppsmuldret plast, såkalla mikroplast helt ned til 20-30 cm under jordsmonnet. Dette er et enormt problem, som vi ikkje helt vet hvordan vi skal løse ennå. Et alternativ er å la det ligge. Skal det fjernes må hele lag med jord, sand og grus fjernes, sier Hareide.
Kunnskapen de får fra Vemøya skal brukes til å legge strategier for opprydding, og ikke minst hindre nye utslipp.
– Det som er viktig er å finne svar på hvor all plasten kommer fra. Vemøya vil også gi oss kunnskap om hvor stor forurensingen fra 50-60 år tilbake i tid er. Dette er viktig kunnskap i arbeidet fremover, og gir oss en pekepinn på hvor stort dette problemet egentlig er, sier forskeren.  
Han understreker at en må dokumentere problemene før en kan sette i verk tiltak som både fungerer og monner. 
 
-Sjokkert over omfanget
– Kysten vår er hardt rammet av marin forsøpling. Mye av søppelet har kommet med havstrømmene langveis fra. Det er viktig at folk får kunnskap om hvor enormt stort dette problemet er, også inne i fjordene våre, sier May-Britt Haukås i Friluftsrådet.
Hun mener at problemet med forurensing i havområdene må løses både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. 
– Alle må ta ansvar. Forurensing av havet er kanskje den største trusselen mot livet på jorda. Dør havet, dør vi. Vi i Friluftsrådet tar ansvar lokalt og regionalt.
I dag finnes ingen gode løsninger på hva som bør gjøres med de enorme mengdene med mikroplast i naturen og havet. Men en kan hindre ny forurensing.
– Det er absurd at for eksempel et land som Storbritannia ikke har returordninger for flasker. Norskekysten er pepret av flasker fra Skottland. Vi må slutte å se på plast som forsøpling, men som ressurser på avveie, sier Haukås.
 
Må finne løsninger
Derfor er slike strandryddeaksjoner med skoleungdom viktig, sier forskningslederen på Runde.
– Tror du på en løsning på dette miljøproblemet? 
– Jeg tror at det finnes mange del-løsninger. Jeg mener dette miljøproblemet faktisk er et   kjempegodt grunnlag for næringsutvikling. Vi må finne nye måter å gjør ting på. Derfor er det viktig å engasjere ungdommen. De er våre framtidige gründere. De har tankekraft og energi til å finne løsninger, sier Hareide.
Men problemet er internasjonalt. Plasten følger havstrømmene, og plast frå hele verden kan ende opp i våre fjorder.  I dag flyter fem store plastøyer rundt i verdenshavene. 
– Den største er «great pacific garbage patch». En flytende søppeløy og giftig plastsuppe som i perioder kan bli like stor som to ganger Frankrike.  Det finnes fem slike store øyer som vi vet om i verdenshavene, sier Haukås.
Den sjette er i ferd med å bygge seg opp ved Svalbard.
– Dette problemet  er så enormt at det per i dag ikke finnes utstyr som er laget for å ta seg av dette. Men det jobbes hardt med dette.  Vi er i ferd med å finne løsninger på det som fremdeles flyter rundt. Det som er under overflaten og har gått i oppløsning er verre, sier Haukås.
Hun mener krigen mot plasten i havet er en kamp mot klokka.
– Vi finner mikroplast i hjerna på fisk. Dette er på vei inn i næringskjeden vår, og vi aner ikke konsekvensene av dette. Men hver enkelt av oss kan bidra ved å bli med å rydde slik at plasten ikke havner i havet, sier lederen i Friluftsrådet.



Plast, plast og enda mer plast

 
Klasse 8a ved Spjelkavik ungdomsskole har plukka plast og anna søppel på Vemøya. Sekk på sekk ble fylt opp i løpet av minutter – men verst var det med alle de bittesmå plastbitene. 
 
Elevene i 8a hadde sett det før: Strandsoner smekkfull av plast i alle størrelser og fasonger. På Langøya i Ellingsøyfjorden hadde de fylt 70 bossekker med plastsøppel på to og en halv time. Derfor var de ikke så overraska da de så hva som venta dem på Vemøya. Men sjokkerte var de – over hvor skjødesløst folk og bedrifter gjennom mange tiår har kasta plastsøppel i naturen og lukka øynene. 
– Med en gang vi kom hit, så så det ikke ut som det var så mye her, men da vi gikk litt bortover her, så var det enorme mengder, forteller Marlene Gundersen, som var en av dem som hadde full sekk etter bare noen få minutter.
 
Leggbeskytter
Espen Askeladd hadde vel sett på hele øya som en eneste stor skattkiste, men i virkelighetens verden er det bare tragisk når det ene mer absurde funnet etter det andre dukker opp. Brede Rødal Dyrø viser fram en deformert sak som ved første øyekast kan ligne et bein, men den er myk, deformert og – nesten – ugjenkjennelig. Brede ser likevel snart hva det er:
– Se! Det er en leggbeskytter!
 
Mini- og mikroplast
Så snart elevene har plukka alle de store tingene, bildekk, plastkanner, store isoporbiter, plastrør, tauverk og alt mulig anna rart, så åpenbarer den virkelig store utfordringa seg: Bittesmå biter av porøs plast som har blitt mer og mer nedbrutt gjennom flere tiår. Når det plukkes opp, smuldres det gjerne i enda mindre biter.
Under steiner og innimellom tangen er det fullt av slike bittesmå plastbiter, men ikke bare der: I overgangen til strandsona har vegetasjonen pakka seg rundt plastbitene slik at de har blitt en del av jordsmonnet.
 
Engangsplast
Elevene finner raskt store mengder av de små engangsplast-tingene som det har vært så mye oppmerksomhet om i det siste: Q-tips, sugerør, haglpatroner ...
– Hvordan havner egentlig alle disse sugerøra her på stranda, undrer Marlene.
 
Fiskeindustrien
At veldig mye av plastbosset kommer fra våre egen, nære fiske- og fiskeforedlingsindustri, er det ingen tvil om. Det kryr av tauverk, stripsebånd som trolig har blitt brukt til å holde sammen pakker med fisk og reker, og slik blå plast som frosne fiskefileter pakkes inn i.
– Oppsmuldra blå plast fra fiskeforedlingsindustrien finner vi overalt, på hver eneste strand, forteller Nils Roar Hareide fra Runde Miljøsenter, som også er ute på Vemøya denne dagen.
Det endelige beviset på fiskeforedlingas synder, er det Brede som finner: En liten plastovertrukket papirlapp i rødt, blått og hvitt, med 50-tallsdesign og portugisisk tekst. Velkjent er ordet «bacalhau» – og navnet på bedrifta: Møre Codfish. I løpet av et par minutter har Brede funnet sju av dem. Lappene ser ut til å vare evig. 
 






15 SISTE
  Frykter kollaps i krep...
  Hærverket på anleggsma...
  Sulafotograf fulgte hj...
  Kantor Ola Eide takker...
  Politikerne vil ha Bor...
  Trialjenter i vinden
  Humør fortalt med øyne...
  Helt på bærtur
  – Må tenke fem til ti ...
  Det nye bymisjonssente...
  Vil pusse opp gjengrod...
  Det blir bra – hold ut
  – Krigshistorien må få...
  Lacrosse inntar Ålesun...
  Rundskue må ryddes
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag