Søkeord:  
Søk
Banner top

Krigshistorien nær ved å gå tapt

-Byen og Sunnmøre trenger et krigsmuseum. Verdifull krigshistorie er i ferd med å gå tapt, og det haster med å organisere arbeidet med å ta vare på krigshistoria. Det sier historiker Jan Olav Flatmark, Børre Thorsen og Lars Johan Huse.

Aktuelt
Tekst Øyvind Johan Heggstad   
Foto Øyvind Johan Heggstad   
(22/08/2018)
Bildetekst: -Dette er kommandobunkeren på Tueneset. Den er nå satt i stand slik at oppvoksende slekt skal få lære historia, forteller Jan Olav Flatmark (nr to fra ventre), Børre Thorsen og Lars Johan Huse. Thorsens barnebarn, Carmen Jensen Hagerup, har allerede fått vekket sin interesse for krigen.
 
. . .
 
 
Alle tre er engasjert i Tueneset Kystfortforening. De siste årene er det lagt ned et enormt arbeid for å redde en viktig del av krigshistorien ved bunkeranlegget på Tueneset.
– Ideen om et eget krigsmuseum i Ålesund er nå sådd, og vi vil gjerne være med på den diskusjonen. Nå er det viktig at alle samarbeider og at alle vi som jobber med historie og museum bruker hverandres kunnskap og utfyller hverandre, sier de tre.
Det er lansert flere forslag til hvor et krigshistorisk museum kan ligge. Grimmerhaugen og i løa ved dagens museum, inne i festningsanlegget i Akslafjellet hvor det allerede er store haller, Tueneset er også et sted som kan huse et museum, og ikke minst på sørsida av bysentrum, når den store utbygginga tar til der.
– Bør en samle krigshistorien i ett bygg? 
– Det aller beste er å samle dette, om en finner en egnet plass. Da kan en ta for seg tema for tema gjennom krigen. Jeg tror personlig at dette er det rette å gjøre.  Det er også det kommersielt rette å gjøre. Det er stor interesse for krigen, og den er økende, sier Flatmark som mener et krigsmuseum i Ålesund vil bli et meget viktig tilskudd til byens turistnæring.
– Vi ønsker ikke nødvendigvis et slikt museum til Tueneset. Vi mener bare at Tueneset bør være en viktig del av et slikt museum uansett hvor det ligger, sier Børre Thorsen.
– Hadde Tueneset hatt plass til et krigsmuseum?
– Det hadde kanskje vært plass. Men det er mange krav til et moderne krigshistorisk museum. Det ville bli økonomisk umulig å gjennomføre her ute, sier Thorsen. 
 
Frykter historie kan gå tapt
Krigshistoriker Jan Olav Flatmark er ikke imponert over hvordan krigshistorien forvaltes på Sunnmøre.
– Det er ikke særlig bra. Selv om dette har endret seg de siste årene, og det er større forståelse og vilje til å ta vare på historien, så finnes det ikke en samordnet plan for å ivareta dette. Det er mange frivillige som gjør en fantastisk jobb rundt omkring.
I dag sitter private samlere på enorme mengder med krigshistorie. Hvert enkelt museum har hver sin lille avdeling om krigen, og store mengder dokumenter, bilder, filmer og gjenstander er plassert på depot. Likevel ønsker Flatmark at folk registrer sine krigsgjenstander slik at en får kontroll på hvor en viktig del av historien befinner seg.
 
Reddet i siste liten
Ifølge de tre historikerne og ildsjelene ble bunkersanlegget på Tueneset «reddet» i siste liten.
– Det var absolutt i siste liten, helt på oppløpssida at vi klarte å redde en del av kulturminna på Tueneset, sier Lars Johan Huse.
Området ble brukt av Heimevernet frem til 1953. Frem mot 70-tallet ble bunkere murt igjen, skyttergraver fylt igjen og anlegget demontert og delvis revet. De siste årene har Tueneset Kystfortforening lagt ned en enorm innsats i å grave frem og sette i stand bunkersanlegget.
Over 200 objekt er registrert på det 850 mål store området.
– Fremtidsvyene her er å verne og ivareta disse kulturminna for fremtiden. Vi ønsker å vise frem for både skoler, turister og fastboende. Neste år satser vi på å gjøre bunkersene mer tilgjengelig for publikum. 
Tueneset var det største kystfortet på våre kanter, og ble påbegynt allerede i juni 1940. Tre store Amstrongkanoner var plassert her, i tillegg til 14 mindre kanonstillinger og antiluftvernskyts.
– Vi forhandler nå med Forsvarsmuseet om å få tilbake to luftvernkanoner til Tueneset. Dette blir et viktig tilskudd til området, sier de tre.
 
 

–Glem et eget krigsmuseum

 
-Det er neppe realistisk å bygge et krigshistorisk museum i Ålesund. Men krigshistorien bør presenteres i en egen avdeling i et nytt stort bygg for Aalesunds museum. Ordene tilhører styreleder i Aalesunds museum, Kjell Standal.
 
– Alle er enige om at vi både må ta vare på og presentere krigshistorien bedre. Jeg mener dette bør gjøres i et helt nytt bygg som skal huse hele Aalesunds museum som må ligge sentralt i Ålesund, sier Standal.
– Det er ikke plass til et nytt separat museum til i Ålesund. Kulturdepartementet jobber for færre museum, og politikken er å slå sammen driftsenheter. Det andre handler om fagpersonale. Et museum må ha høy kompetanse og utstyr for bevaring og preparering. En må også ha depotkapasitet. Derfor bør krigshistorien presenteres sammen med resten av historien i et felles bygg, mener Standal.
Standal understreker at dette ikke handler om å nedgradere krigen.
– Vi må være realistiske, og se hva som er mulig å få til. Et eget krigsmuseum er helt urealistisk. Det kan ikke være slik at krigen tar all oppmerksomhet, men det er en viktig del av historien, sier Standal.
Det er en kjent sak at museet på Grimmerhaugen er gått ut på dato, og egner seg svært dårlig til museumsformål. Aalesunds museum må på ett eller annet tidspunkt inn i nye lokaler. Grimmerhaugen bør beholdes som en grønn lunge for både ålesundere og turister.
– Det er umulig å si hvor langt frem i tid dette ligger. Men det er lite trolig noe skjer de første fem årene. Dette er en sak som vi må snakke om i tiden fremover. Det handler om å skaffe midler, og det handler om å etablere et museum som har økonomisk bærekraft. Alle er enige om at noe må gjøres, men ingen har en klar idé om hva som må gjøres, sier Standal.
I dag presenterer Aalesunds museum byhistorien fra 1500-tallet og fremover. Ved Fiskerimuseet er det etablert et museum som skal ta vare på den maritime delen. 
Museene har vært i omstilling de siste årene, og Aalesunds museum har noen planer for fremtiden. 
– Satsingsområde fremover er Fiskerimuseet. Det skal også satses på nyere maritim historie. Møre og Romsdal fylke har kjøpt Kirkegata 1b. Drømmen er å slå dette sammen med Svaneapoteket for å få større lokaler. På sikt ønsker vi å skaffe oss all bygningsmasse i dette kvartalet, røper Standal.
Om Aalesunds museum kan flytte til sørsida, sier Standal følgende:
– Det har neppe kommunen råd til. Da må noen rike onkler dukke opp å si at de sponser oss med 100 millioner kroner, humrer Standal.
 
 

Finner stadig nye krigsminner

Tueneset var stort sett nedgrodd før kystfortforeningen startet sitt arbeide. Fremdeles avdekkes nye krigsminner. 
– Siste året har vi gravd ut 6-7 nye enmanns skytestillinger. I fjor fant vi også en kasse granater, røper Børre Thorsen.
Granatfunnet ble holdt hemmelig for offentligheten, og de 14 stavgranatene ble sprengt av Forsvaret.
– Vi ønsket ikke oppmerksomhet rundt dette. For øvrig har vi uskadeliggjort en av granatene som er tatt vare på, sier Thorsen.
De 14 granatene hang sammen i to såkalte beltemagasin.
Stavgranat er en type håndgranat som har et langt skaft, vanligvis av tre, for å kunne kastes lenger enn en rund håndgranat. Stavgranater ble innført i den tyske hæren under første verdenskrig og ble beholdt i ulike modeller til slutten av andre verdenskrig. 
 



15 SISTE
  Bla i ukens utgave her
  Får medalje: Deltok i ...
  Spreke små på tur
  Kokkekamp med stort en...
  Dronningen kommer!
  Semifinale i straffesp...
  Å skrive ned det mormo...
  - Det finnes gode grun...
  Vil male historisk bym...
  Høytidelig russedåp
  Ungt talent med uvanli...
  – Alkolås er fremtiden
  Kjek(a)os i Langevåg
  – Positiv lederskap gi...
  Store jubelscener, og ...
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag