Søkeord:  
Søk
Banner top

Frykter kollaps i krepsebestanden

-Jeg har hørt om fiskere som har opptil 4000 teiner, og som har ansatt utenlandsk arbeidskraft for å røkte teinene. Det er spesielt ille i Romsdalsfjorden, men det er ekstremt mye teiner også i andre fjorder. Det er helt vilt. Det sier krepsefisker Bernt Hauge fra Sula.

Aktuelt
Tekst Øyvind Johan Heggstad   
Foto Øyvind Johan Heggstad   
(19/09/2018)
Bildetekst: Bernt Hauge karakteriserer forholdene som helt ville i enkelte av fjordene på Sunnmøre og i Romsdal. – En må skaffe seg mer kunnskap om krepsebestanden, mener fiskeren.
 
. . .
 
Hauge har vært fisker i 52 år. Nå driver han hobbyfiske etter kreps med 250 teiner. 
– Det må komme begrensninger i fisket. Om ikke, så kommer dette til å gå over stokk og stein. En kan ikke vente til at bestanden er faretruende lav, sier Hauge.
– Tilbakemeldinger fra fiskerne er at det er enormt med krepseteiner i Grytafjorden. Det er meldt om svært mange krepseteiner i andre fjorder også. Fiskerne forteller at krepsen blir mindre og mindre, og mange teiner blir ikke røktet. Det forteller Karl Anton Lorgen som er seksjonssjef i Fiskeridirektoratet.
 Det kan Hauge bekrefte.
– Det har vært et kjent problem i mange år at enkelte lar teinene stå i sjøen permament. Også når de ikke fisker. På den måten er plassen «reservert», og det er vanskelig for andre å fiske i området. 
 
 Fiskeridirektoratet er bekymret
– Vi ser med bekymring på at bestanden reduseres, og at redskap blir stående i sjøen uten å bli røktet. Fiske etter kreps har økt kraftig i flere fjorder i regionen, bekrefter Lorgen. 
Det er Fiskeridirektoratet som er kontrollmyndighet for fiskeriforvaltningen. Nytt i Uka har snakket med flere fiskere som betegner tilstandene som helt ville. De er bekymret for bestanden, men de er også irritert fordi tusenvis av krepseteiner stenger for øvrig fiske. 
– Flere mener at disse teinene bør snues jevnlig. På hummerteiner er det såkalt røktingspåbud. Der må en sjekke teina minst en gang i uka. Vi har internt gitt tilbakemelding med våre betraktninger om røkting på krepseteiner, sier Lorgen.
Krepsefisket er i dag uregulert. Det betyr at båter som er registrert i Merkeregisteret kan fiske ubegrenset med kreps, og ha ubegrenset med teiner i sjøen.
 
Reglene tøyes
Privatpersoner har lov til å ha maksimalt 20 teiner i sjøen samtidig. Men reglene tøyes.
– Vi får tilbakemeldinger om at både kone, mann og barn er fisker med 20 teiner hver på samme båt samtidig. Men det er viktig å understreke at en kan fiske maksimalt med 20 teiner per båt til enhver tid, sier Lorgen. 
Fiskeridirektoratet er bekymret for teiner som oppbevares i sjøen uten at de blir røktet. Lorgen forteller at fiskere har meldt om teiner som blir stående i månedsvis i sjøen mens eierne enten reiser på andre fiskeri eller på ferie. Disse opptar også plassen for andre fiskere. 
– Vi ser med uro på denne utviklingen. Det er enormt med bruk i sjøen til tider, sier Karl Anton Lorgen.
 
Ikke ressurser til flere kontroller
– Men hvorfor intensiverer dere ikke kontrollene?
– Vi har ikke mulighet til å passe på alt. I Fiskeridirektoratet region Midt har vi per i dag 7,8 årsverk i operativ tjeneste. Vi har et stort antall kontrolloppgaver, og har ansvaret for strekningen fra Stadt til Rørvik. Vi har begrensede ressurser til intensiv kontroll, sier Lorgen. Kystvakta har i perioder også egne kontroller av fiskeredskap som kommer i tillegg til Fiskeridirektoratet.
Fiske etter kreps foregår hele året. 
– Det som er situasjonen her, er at folk egentlig ikke gjør noe ulovlig. Fisket er ikke regulert, og vi får tilbakemelding om stor beskatning og bruk av mye fiskeredskap. Konsekvensen er at dette går utover bestanden. Meldingene er at krepsen som fanges blir mindre og mindre, sier Lorgen.
 
Bør forskes mer på
Pensjonist Per Jan Giske startet som registrert hobbyfisker på kreps i fjor.  
Krepsefiskeren er ikke tilhenger av nye påbud og restriksjoner på fisket. Men han mener at havforskerne har et ansvar.
– Havforskerne må begynne å tenke på hvor mye vi kan beskatte. Det er det store spørsmålet. En kan ikke starte å regulere et fiske uten at en har kunnskap om krepsen. Da blir det mer på lykke og fromme, mener hobbyfiskeren.
Giske har ikke hatt noe godt fiske i sommer. Men det er vintersesongen som er beste fisketid. Med sine 80 teiner, er Giske glad om han får en eller to kreps i hver teine. 
– Jeg er happy dersom jeg får 10-12 kilo på mine 80 teiner. Da er det bra.  Jeg er redd for bestanden på sikt, men det er viktig å huske at ingen er tjent med at krepsen fiskes opp. Derfor er det viktig at vi får kunnskap om krepsebestanden i fjordene våre, sier Giske.
 
Fiskeriministeren vil følge med
– Vi har i dag regler som inngår i en plan for hvordan vi forvalter sjøkreps, men reglene og planen er ikke et statisk verktøy, og når et fiske utvikler seg vil det alltid være behov for å se på om reguleringene og planen vår er tilstrekkelig. Det er en løpende vurdering, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik.
Det voksende fritidsfisket etter sjøkreps omfattes ikke av elektroniske fangstdagbøker. 
– Det kan være en mulighet å se på om dette fisket kan inkluderes i dette systemet. Uavhengig om man er yrkesfisker eller fritidsfisker så er det forbudt å etterlate seg fiskeredskaper i sjøen, dette setter havressursloven klare rammer for. 
Fiskeriministeren har registrert at teinefisket etter sjøkreps har blitt svært populært blant fritidsfiskere, spesielt langs enkelte kyststrekninger. 
– Siden det er åpent for fiske hele året, og fisket ikke er regulert på andre måter enn at fritidsfiskere kun kan fiske med 20 teiner, er det en allmenn oppfatning blant krepsefiskere at bestanden beskattes hardt i kystfarvannet. Men det skal understrekes at Havforskningsinstituttet har i flere år samlet inn data fra fritidsfisket på sjøkreps, sier Nesvik.
 

Støtter regulering av fisket

Leder i Møre og Romsdal Fiskarlag, Ole Morten Sorthe, mener at en bør vurdere å regulere fisket etter sjøkreps. 
– Det kan god være mulig at vi må til å regulere fisket av flere årsaker. Blant annet er det arealkonflikt med annet fiskeri. For eksempel mellom rekefiskere og krepsefiskere. Alt fiskeri som utvikler seg, slik som sjøkrepsefisket har gjort, må vurderes. På sikt må en kanskje foreta reguleringer og begrensninger. En kan eventuelt innføre kvote, røktingsplikt og redskapsbegrensninger, sier Sorthe.
Han  er ikke bekymret for krepsebestanden selv om uttaket er tidoblet på ti år.
– Mitt syn er at dette fisket stopper av seg selv før bestanden er i fare. Etter hvert vil fangstene blir mindre og mindre, og det vil ikke være lønnsomt å drive fiske, sier Sorthe.
Fiskarlaget er klar på at myndighetene må skaffe seg mer kunnskap om sjøkrepsen.
– Sjøkreps er en bestand som det ikke er gjort noe forskningsmessig kartlegging av. Jeg er generelt positiv til at vi utnytter ressursene innen en biologisk forsvarlig ramme. En vet veldig lite om størrelsen på bestanden, og dette må vi få kunnskap om, sier Sorthe.
– Jeg velger å se det positive i dette. Sjøkreps er en ressurs som kaster av seg, og en har fått både redskap og båter som er egnet til effektivt fiske, sier fiskarlagslederen.      

Ekstrem økning i rapportert fangst 

Det er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (Surofi) som får inn rapportene om fangst av kreps fra registrerte fiskere.
Surofi er ett av seks salgslag i Norge. Vi tar oss av førstehåndsomsetningen fra fiskeflåten, fra enmanns sjarkene til de store havgående fartøyene. De har ansvaret for landinger av fisk til Sunnmøre og Romsdal.  Vidar Naalsund i Surofi, bekrefter at krepsefisket har økt.
– Det har vært en større økning i fisket etter sjøkreps de siste årene, og det kan ha sammenheng med tilgangen og etterspørselen etter sjøkreps. Den er lett å omsette til gode priser, og det er i motsetning til hummerfisket et uregulert fiske og da kan sjøkrepsen fangstes hele året i motsetning til hummeren som bare kan fangstes fra 1. oktober til 31. desember, sier Naalsund.
– Det er mest merkeregistrerte båter som melder fangsten inn til oss, men der er også en del båter som ikke er merkeregistrerte som har registrert seg hos oss for å kunne omsette sjøkrepsen. Vi har kun oversikt over det som blir meldt og registrert hos oss for salg. Vi har ikke oversikt over eventuelt uregistrert fiske, sier Naalsund.
Registrert krepsefiske siste ti år:
2008: 13 tonn
2009: 17 tonn
2010: 12 tonn
2011: 14 tonn
2012: 22 tonn
2013: 33 tonn
2014: 26 tonn
2015: 27 tonn
2016: 45 tonn
2017: 70 tonn
2018: 99 tonn per 11. september 
 
 
 
 
 
 



15 SISTE
  Bla i ukens utgave her
  Får medalje: Deltok i ...
  Spreke små på tur
  Kokkekamp med stort en...
  Dronningen kommer!
  Semifinale i straffesp...
  Å skrive ned det mormo...
  - Det finnes gode grun...
  Vil male historisk bym...
  Høytidelig russedåp
  Ungt talent med uvanli...
  – Alkolås er fremtiden
  Kjek(a)os i Langevåg
  – Positiv lederskap gi...
  Store jubelscener, og ...
annonse   
God sommer
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag