Søkeord:  
Søk
Banner top

Lever et aktivt liv med diabetes

I 45 år har Gunn Elisabeth Flåthe fra Ålesund levd med diabetes type 1. -Lavt blodsukker setter meg lett «ut av spill». Mitt fokus er å holde dette på et nivå som ikke fremkaller følinger. Sykdommen gjør at det blir en egen livsstil å leve med den, sier hun til Nytt i Uka.

Aktuelt
Tekst Lars Olausen   
Foto Lars Olausen   
(02/10/2018)
Bildetekst: Gunn Elisabeth Flåthe fikk påvist diabetes type 1 da hun var 12 år gammel. Med god planlegging greier 57-åringen likevel å leve et aktivt liv. I jobben som frisør er hun fysisk aktiv hele dagen. 
 
. . .
 
 Gunn Elisabeth Flåte fikk påvist diabetes 1 da hun var 12 år i 1973. Hun husker godt den første tiden som startet med at sprøyter av glass og stål måtte kokes og desinfiseres ukentlig og oppbevares i en stålbeholder fylt med 96 prosent sprit. Her ble også alle sprøytespissene oppbevart.
– Utviklingen når det gjelder hjelpemidler til egenbehandling har vært stor og alt er enklere i dag, noe som selvsagt er svært positivt, sier hun.
 
Aktiv i idrett
Til tross for sykdommen har 57 år gamle Gunn Elisabeth vært aktiv i idrett i alle år. Som frisør har hun et stående og gående yrke som gjør at hun også holder seg fysisk aktiv hele dagen. Hun er gift med en støttende og hjelpsom mann og de har to voksne barn. Ingen av de øvrige i familien har diabetes.
 
God planlegging er viktig
– I dag regulerer jeg sykdommen med riktig kosthold, mosjon og riktig bruk av insulin. 
Utfordringene er mange ved mitt høye aktivitetsnivå og diabetes krever at man tar seg tid til den, noe som blir en utfordring! Det er veldig viktig med langsiktighet og god planlegging til både mat og aktivitet, sier Gunn Elisabeth.
Hun har de siste årene engasjert seg i Diabetesforbundet lokalt, og finner stor glede i å bruke tid på å engasjere andre diabetikere i motivasjonsgrupper som gåtur-grupper, strikkekafé, kokkekurs med mer. 
 
 

 
Fortsatt skyer på diabeteshimmelen

-Selv 70 år etter at Diabetesforbundet ble startet er det fremdeles skyer på diabeteshimmelen. Men det jobbes aktivt og mens diabetes tidligere førte til den sikre død, kan en i dag leve godt med sykdommen såfremt man får god hjelp, opplyser forbundsleder Nina Skille.
Samtidig, til tross for ny kunnskap, vet en at levetiden for de som får diabetes er kortere og mange får alvorlige komplikasjoner. Det er også flere unge som får diabetes type 2, noe som i mange tilfeller kan skyldes måten mange lever på og som gjør at sykdommen ofte betegnes som livsstildiabetes.
 
Betale selv for livsviktig diabetesutstyr
– Vi har vært med på å kjempe frem forandring og en bedre hverdag for personer med diabetes, sier Nina Skille i Diabetesforbundet, som selv har diabetes type 1.
– Jeg husker godt hvordan det var da det kom et nytt blodsukkerapparat, da jeg var tenåring, på 80-tallet. Det kostet 3 000 kroner og det sto mellom det og ny garasje hjemme, og det ble ikke garasje kan du si, legger hun til.
 
Utstyr som forlenger levetiden
Og kampen er på ingen måte over. Nå, som før, kjemper de med diabetes for å få tilgang til utstyr som gir dem bedre sjanse til å leve like lenge som andre i samfunnet. Flere tusen nordmenn tar i dag for eksempel kostnaden for sensorbaserte blodsukkermålere selv. Dette skaper et klasseskille. 
– Det triste er at dagens ordning som gir barn, unge og voksne flere tusen stikk i fingeren på et år, koster mye mer. Men vi gir oss ikke, og det er flere skyer på diabeteshimmelen, sier Nina Skille. 
 
Dramatiske endringer
Også i 2019 blir livene dramatisk forandret for de 300 barna, og familiene deres, som hvert år får diabetes type 1. Denne sykdommen krever egenbehandling 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det er også tilfelle for de som lever med diabetes type 2. Totalt gjelder det mer enn 300.000 mennesker i Norge. Hos flere oppdages diabetes type 2 først ved innleggelse for hjerteinfarkt, ved begynnende nyresvikt eller ved redusert syn som følge av skade på øynene.


Fakta om diabetes

·  Tidligere var diabetes ensbetydende med en sikker død. Nå kan man leve godt såfremt man får god hjelp.

·  Det er i hovedsak to typer diabetes. I Norge har nærmere 30 000 diabetes type 1, og over 300 000 type 2. Trolig er det opptil 200 000 som har type 2 uten å vite det.

·  Diabetes type 1, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn og unge. Personer med diabetes type 1 må ha tilførsel av insulin for å leve, gjennom injeksjoner eller fra en insulinpumpe.

·  Diabetes type 2 oppstår som oftest hos voksne, men også i økende grad hos unge voksne.
Går du lenge før sykdommen blir påvist kan du føle deg slapp og sliten, tisse mer og være unormalt tørst. Arv er en vesentlig faktor. Overvekt, ugunstig kosthold og inaktivitet er triggerfaktorer.

·  I 1948 kunne ikke personer med diabetes få førerkort, bli lærer eller sykepleier, bli medlem i pensjonskasser eller være fast ansatt i offentlige virksomheter eller få kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes. Til og med insulinet måtte de betale selv, en utgift for en livsviktig medisin de først fikk refusjon for i 1956.

·  Diabetesforbundet er en interesseorganisasjon for personer med diabetes og alle som er interessert i diabetes. Forbundet fylte 70 år den 30. september. 

·  Diabetesforbundet Ålesund og Omegn ble stiftet i 1954 og fyller 65 år neste år. Lokallaget har 504 medlemmer. (2017)

·  Diabetes kan enkelt diagnostiseres ved en prøve hos fastlegen.

Kilde: Diabetesforbundet.




15 SISTE
  Adventstid med alvestr...
  Levende formidling av ...
  Ingen bønn; AaFK ikke...
  Offensiv satsing for b...
  På innsida av skrivest...
  Byvandreren er blitt 8...
  Fikk ja etter åtte for...
  Julehygge i Molovegen
  23 551 har vært på Sti...
  Putti Plutti Pott – en...
  Starter utlånssentral ...
  Atter en gang er det k...
  Nesten 100.000 kroner ...
  Med livet til låns i e...
  Eit heilt nytt og akti...
annonse   
Jul 2018 / 2019
annonse   
Frist LM
annonse   
Annonsere i nytt i uka
annonse   
Nytt i Uka Forlag