Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Høyst usikkert om O’Learys-skjenking
  «Nye» videregående kan tas i bruk
  – Lager revy om studentlivet og samfunnet
  Borgundfjordfiske for alle

Rehabilitering i hjemmet – på pasientens premisser

Hverdagsrehabilitering er opptrening i hjemmet, basert på pasientens egne ønsker og behov. Giske kommune har nå utvida tjenesten og gjort den permanent.

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Kenneth Kamp   
(07/02/2018)
Bildetekst: Hverdagsrehabiliteringsteamet i Giske kommune, fra venstre, fysioterapeut Marcus Megrund, rehabiliteringssykepleier Wendy Westerlund, ergoterapeut Ingrid Festø, leder Gunnhild Vindvik Nordstrand og hjelpepleier Åse Roald.
 
. . . 
 
Etter et par svært vellykkede år med hverdagsrehabilitering som et prosjekt, gjorde Giske kommune det til en del av sitt ordinære tjenestetilbud fra nyttår. Det ble til og med avsatt midler til å øke fysio- og ergoterapi-stillingene i hverdagsrehabiliterings-gruppa.
– Det nye i hverdagsrehabilitering er blant anna at man ikke spør pasientene «hva kan jeg gjøre for deg?», men heller «hva er viktig for deg?». Vi skal ikke gjøre pasientene til passive hjelpemottakere, men legge til rette for at de selv kan klare å gjøre mest mulig av det de har behov for, forklarer Gunnhild Vindvik Nordstrand, som er leder for gruppa.
Ergoterapeut Ingrid Festø legger til at målet er å gjøre pasientene trygge og aktive nok til at de kan bo hjemme så lenge som mulig – som er det de aller fleste ønsker.
 
Til stadig flere kommuner
Hun forteller at konseptet kom til Norge etter at danskene hadde gjort seg svært gode erfaringer og dokumentert disse erfaringene gjennom forskning. Stadig flere kommuner går i gang med hverdagsrehabilitering, enten som prosjekt eller som et permanent tjenestetilbud, men tilnærmingene varierer mye fra kommune til kommune.
– Omtrent 60 prosent av kommunene som har starta med hverdagsrehabilitering, gjør det som en integrert del av hjemmetjenestene, mens vi har valgt å gjøre det gjennom en egen, spesialisert enhet som jobber dynamisk og strukturert, og som yter tjenester med høy standard, forteller gruppelederen.
Hverdagsrehabiliteringsgruppa i Giske kommune består av fem personer med ulike faglige spesialiteter: Lederen, en rehabiliteringssykepleier, en fysioterapeut, en ergoterapeut og en hjelpepleier. 
– En av fordelene med å være en selvstendig enhet, utenfor hjemmetjenesta, er at vi også kan jobbe forebyggende og gripe inn og hjelpe før man har blitt pasient, presiserer Nordstrand.
 
Gradvis utviding
Nordstrand forteller at Giske kommune starta med hverdagsrehabilitering som et prosjekt i 2015. Resultata viste seg raskt å være så gode at politikerne før jul vedtok å gjøre tjenesten permanent fra 1. januar i år.
Hittil har tjenesten primært retta seg mot hjelpetrengende eldre over 80 år, men nå er planen gradvis å tilby hverdagsrehabilitering til flere grupper. Målet er at alle som sliter med å overkomme ulike vanskeligheter i hverdagen, inkludert barn, skal kunne få hjelp av hverdagsrehabiliteringsteamet, opplyser Nordstrand:
– Stadig flere barn sliter med psykososiale vansker, og vi tenker oss at både flyktningbarn og andre kan få hjelp gjennom denne tilnærminga. Å stille spørsmålet «hva er viktig for deg?» er like viktig overfor barn som voksne. Det bidrar til å ansvarliggjøre den som trenger hjelp, istedenfor at man pasifiserer dem.
 
Hjemmetrening
Hverdagsrehabiliteringsgruppa har treningsrom på omsorgssenteret på Valderøya, men fortrinnsvis drar de ut og trener med pasientene hjemme hos dem. Når målet er at pasienten skal klare seg best mulig hjemme, er det lurt å trene i de bakkene og trappene og forholda ellers som er rundt dem der de bor, forklarer Festø.
 
Krever motivasjon
Ifølge Nordstrand er resultata av hverdagsrehabiliteringsprogrammet tydelige: Pasientene blir flinkere til å mestre selv. Dette kommer fram både av de målbare testene som gjøres i utredningsfasen og underveis, og av hvordan pasientene selv beskriver framgangen. Men de gode resultata kommer ikke av seg selv:
– Hverdagsrehabilitering er en metode som krever noe av pasient-ene selv. De må være motiverte for å mestre, og vi stiller krav: Vi sier til dem at «når vi bruker tid på deg, må også du bruke tid til å trene på egenhånd», påpeker Gunnhild Vindvik Nordstrand.
 



15 SISTE
  Høyst usikkert om O’Le...
  «Nye» videregående kan...
  Borgundfjordfiske for ...
  Pantelotteri-rekord gi...
  Møt Tennfjords store ...
  Emblem gleder seg til ...
  Utropte vinnerne
  Rehabilitering i hjemm...
  Fra hobby til jobb ove...
  Fremmer lokal matkultu...
  Melgaard og Bjertnes i...
  Cox berga Solfrid og g...
  Muritunet utvider og b...
  Åpner vinbar i Apoteke...
  Eneste i fylket