Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Adventstid med alvestreker (Anine og alvene)
  Levende formidling av stor kirkekunst
  Ingen bønn; AaFK ikke god nok for opprykk
  Offensiv satsing for bokseklubben

På innsida av skrivestua

Gatevandringene til Harald Grytten har underholdt mang en deltaker og sørget for gjetord om opplevelsen langt utenfor Ålesund bysentrums grenser.

Aktuelt
Tekst Maria Nerhus   
Foto Maria Nerhus   
(04/12/2018)
I over 30 år har Harald Grytten samlet, lest og skrevet sider opp og i mente, i sin leilighet på Krona. Når ei bokhylle har blitt full, kjøper han ei ny. Midt i blant statuer, figurer, skulpturer og bøker trives han godt.
 
. . . 
 
 
For litt over 45 år siden gikk han denne gatevandringen for første gang, 7. september 1973. Oppmøtet den gang var i Tollbuparken.

- De- Det var en passelig start, Brudeegget var plassert der den gang, gjenforteller han fra starten. Selv om det er Haralds måte å gjennomføre byvandringene på som er viden kjent, mener han selv at han bare «diltet etter». Oscar Larsen hadde ideen om den opprinnelige gatevandringen, en passelig spasertur en søndags formiddag. Nattvandringene, til minne om bybrannen, var det Einar Gustafsson som initierte.

- S  - Så tok jeg bare over etter hvert, forklarer han overtakelsen av den lokale historieformidlingen.
 

Skriver for hånd først

For en mann som har foreviget nær 90 bøker og minst 1.500 avisartikler med et historisk lokalt tilbakeblikk, så skulle man kanskje tro at ettertanke tok en stor del av fokuset, men Harald Grytten er veldig til stede i praten, og det virker å være sånn uansett i hvilken situasjon man møter han.

Akkurat hvor mange bøker han har ført i pennen, vet han ikke nøyaktig. Men at han har gitt ut én bok hyppigere enn han er antall år, stemmer nok.

- De- Det aller meste er interessant, syns han.

Det er trolig ikke noe tema som er for lite, han kan i alle fall ikke komme på noe på stående fot.

 
Liker godt bedriftshistorie

Bedriftshistorier liker han godt, bare det ikke har vært altfor mye intriger. Der vil alltid være noen som mener noen har fått for mye ære.

Når Harald skriver, gjerne på oppdrag for en bedrift, så beskriver han en hverdagsrutine som er lik. Det er opp for å skrive hver morgen året rundt, for hånd, og han skriver for å bli ferdig.

-S-- Skrivingen er en prosaisk prosess, egentlig. Det er jo ikke så originalt, det er gjerne mye bilder og jeg dikter ikke. Vanligvis er det jo bøker som skal tjene en spesiell hensikt, som et jubileum, forteller han. Han jobber systematisk med innsamlingen, setter stoffet i sammenheng og liker helst å levere innenfor gitte tidsfrister. Han husker fremdeles at han var på etterskudd med det første bindet om byhistoria til Ålesund. Selv med varierte tidsfrister, har det vært overkommelig til nå.
 

Enormt mange bøker

Harald har en skrivestue på Krona. Her er han stort sett innom daglig og sorterer, systematiserer og skriver. Hit pendler han fra bostedet på Utvika, Skodje. Siden 1985 har Harald hatt denne lille leiligheta. Den har et krypinn hvor han kan legge seg nedpå om han føler for det.

Utsikta til Ellingsøyfjorden er formidabel, uansett vær og vind, og til inspirasjon, skulle man tro. Om man vender blikket inn i leiligheta så finner man rikelig med materiale også. Alt av ledig plass inneholder bilder, bøker, permer, minner og notater. I tillegg samler Harald på statuer, og hver enkelt har sin egen lille historie.

- Je - Jeg tar vare på alt. Her er ikke noe system, men jeg vet hvor alt er, mener han. Hvor mange bøker her er, vet han ikke – mange hundre, kanskje et par tusen? Etter hvert som mengda har vokst seg til, har han kjøpt nye bokhyller. Er det noe av interesse, klipper og limer han (bokstavelig talt) og samler i permer.

- De- Det er ikke så mye, jeg har tross alt et lite interessefelt: Ålesund, smiler han. Samlingen gjør han til seg selv, for sin egen del. At andre skal forstå hva som ligger i alle permene, er nok ikke mulig.
 

Stor tilhenger av Ibsen

En av Haralds klare favorittbøker er «Gengangere» av Henrik Ibsen. Selv om den er lest mange ganger før, finner Harald stadig nye ting å begeistre seg over.

- Ka- Kanskje tillegger jeg Ibsen større evner enn han hadde, tenker han høyt. Det er likevel noe helt spesielt med måten Ibsen «turnerer replikkene».

-D - Det er musikk i det!

Samme opplevelse får Harald av å være på teateret, han ser gjerne samme stykket om igjen.

Musikken er noe Harald fremhever når han blir bedt om å beskrive den store interessen i «Gudfaren»-filmene også.

- De- Den kontrasten som er med musikken og det brutale i filmene, tiltaler meg. I tillegg er det gode skuespillerprestasjoner. Robert De Niro og Marlon Brando er enestående, beskriver Harald.
 

Fikk lære mye

Det er ganske langt inn i praten før Harald setter seg ned. Han har blitt stående på de innledende spørsmålene, med lite gestikulering og fakter - dette som gjerne er hans utadvendte uttrykksmåte langs de kjente gate- og bybrannvandringene. Blikket er nysgjerrig, svarene er veldig til stede og kommer ganske så umiddelbart, uansett tema.

- Hv- Hva betød byplansjef Olav Høydal for deg?

- Ha- Han var en som redda byen fra utslettelse. Eller ikke utslettelse, men han redda jugendstilbyen Ålesund den gang i begynnelsen av 70-åra. Han skjønte at man ikke kunne forlange så mye bevaring som han ønska. Det måtte gjøres kompromisser. Han var en flink forhandler, beskriver Harald Grytten fra tida 40 år tilbake. Han lærte veldig mye av plansjefen.

-H - Høydal var en interessant person. Han var fra Volda men ble bygutt, på en flott måte. Nå har jeg jo mest godt å si om alle, egentlig.

-      - Er der noen du ikke sier godt om?

-      - Ikke som jeg kommer på, skrattler Harald Grytten, på sitt hjertelige vis – etter en liten tenkepause. Eller kunstpause, som det heter i teaterverdenen.
 

Politisk aktiv i én periode

I motsetning til sin bror, Johan som representerer KrF politisk, valgte Harald å stå på liste for Venstre, noe som endatil førte til plass i bystyret.

- Hv- Hvorfor?

- Fo - Fordi de spurte om jeg ville stå på liste, er det enkle og ærlige svaret.

- Så om et annet parti hadde spurt først, kunne du ha endt med å representere andre?

Her følger atter en hjertelig latter med et noe overraskende uttrykk:

- Ha- Ha ha ha, ja det kan du nok si.

Like raskt som latteren, kommer også en beskrivelse fra de fire åra. Harald gjorde lite av seg, livredd som han var, for å ta ordet. Han syns likevel nå, vel 40 år seinere, at det var greit å stå på liste den gangen. Det han husker best er at han uttalte seg angående utforminga av rådhuskvartalet, og syns fremdeles at det ikke var så dumt å ha rådhuset i den måten det står.
 

Livslangt forhold til Rollon

Om du har ringt etter Harald til hans mobiltelefon, ender man som oftest med å lytte til personsvareren hans. Den innspilte talebeskjeden hans avslutter med «Heia Rollon!».

- Hv- Hvorfor?

- De- Det er en arv fra barndommen. Det dreier seg om Rollon, generelt, som tilstand, ikke først og fremst én gren, sier han. Med hastige boksebevegelser viser han til at kampvekta fra ungdomsåra holdes, da han var aktiv friidrettsutøver i grenene stille lengde, stille høyde og 60 meter. Etter 17 års alderen var det bøker som tok oppmerksomheten.

Gjennom de siste 40 års forfatterskap ser Harald at det er mer besværlig å få folk til å lese bøker nå, det være innafor temaet han har viet mye av blekk på.

-  -   - Det kan skyldes at leserne er luta lei forfatteren, og at man når ut til lesere på en helt annen måte nå, gjennom alle mulige medier, enn før, tenker han høyt. I 70-åra var det nærmest en sensasjon at det kom ut ei bok om Ålesund.

- Ma- Markedet er mer metta nå. I tillegg er det vanskeligere å få folk til å lese bøker i dag, resonnerer han videre. Om han får gitt ut ei bok i 500 eksemplarer i dag, blir det «kryss i taket og hælane sammen».
 

En lun humor og selvironi

UtmUtmerkelsene har vært mange for jubilanten opp gjennom årenes løp, fortjent helt klart, men hvordan tenker 80-åringen selv om det å bli gjort stas på?
- Jo,- Jo, jeg syns det er greit. Slik er jo det at noen gir og noen tar. En utmerkelse viser jo at noen verdsetter noe, og da er det jo som oftest slik at den som får æren får ta imot. Men man må ikke la seg dovne vekk av det, og jeg vil ikke dvele for mye ved det. Da tror jeg at poenget med heder og ære faller litt bort, grunngir han.
Som for å virkelig sette en humoristisk avslutning, har Harald Grytten følgende framtidsplaner:
- Tanker om framtida? Nei, der har jeg ingenting avtalt. Men jeg skal nok fortsette som jeg har gjort de siste 50 åra …




15 SISTE
  Adventstid med alvestr...
  Ingen bønn; AaFK ikke...
  Offensiv satsing for b...
  På innsida av skrivest...
  Byvandreren er blitt 8...
  Fikk ja etter åtte for...
  23 551 har vært på Sti...
  Starter utlånssentral ...
  Atter en gang er det k...
  Nesten 100.000 kroner ...
  Med livet til låns i e...
  Eit heilt nytt og akti...
  Klager på lukt fra Bin...
  Gjer Skodje endå meir ...
  Hvilket av ordførerkje...
annonse   
Jul 2018 / 2019