Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Aksjen med størst potensial på børsen
  Får ikke lenger «lønn» for å arbeide
  BILAVISA: Frykter leasingendringer vil gi nedgang ...
  20 KJAPPE: Om å elske og bli elsket

AaFK

Barrantes opp og Barrantes i mente

”Bedre kunne det ikke vært gjort, og herlig å se for alle med et fotballhjerte.”

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Fridgeir Walderhaug   
(11/05/2011)
Når slutten er god er alt godt. Er det ikke slik det heter? Hvordan mai vil fortone seg for AaFK er selvfølgelig vanskelig å spå, men bedre inngang enn søndagens 3-2 seier borte mot Start kunne det ikke bli. Nå er det bare å glede seg til fortsettelsen i en særdeles hektisk fotballmåned.

På rekke rad følger både cup- og seriekamper. Faktisk hele fire av sistnevnte kategori. Allerede i kveld er det cupkamp mot Tornado, og selv om fotballen er aldri så rund er det komplett umulig å tenke seg noe annet enn en sikker AaFK-seier. Dermed avansement og 3. rundekamp 25. mai.

Mandag 16. mai blir det folkefest på Color Line stadion når Strømsgodset kommer på besøk. Tre dager seinere er det bortekamp i Sarpsborg, og tre dager deretter nok en kamp. Hjemme mot Tromsø. Søndagen etter spilles siste seriekamp i mai. Mot Viking, også den her hjemme.

Herlig seier.
Seieren over Start smakte godt. Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg attpåtil legger til og sier at den smakte usedvanlig godt. En flott lagseier, og summa summarum var den også fortjent. Riktignok var ikke AaFK best i samfulle 90 minutter, mye rusk på egen banehalvdel, misbrukte sjanser, men når de jaggu meg scorer tre mål på fremmed gress hadde det virkelig vært surt å ha tapt kampen. Men det holdt, og takk for det.

Takk også til trener Kjetil Rekdal. Nå vet jeg ikke med sikkerhet om han hadde valgt en relativ offensiv taktikk og spillformasjon, men slik ble det og da får vi nå tro at det også var utgangspunktet. Uansett et valg som absolutt ikke bør bli et engangstilfelle.

Uenig. Riktignok var jeg ikke helt enig da raske Kjell Rune Sellin ble tatt av banen til fordel for en noe tregere Magnus Sylling Olsen. Da ble det mindre sprut og fart i den sentrale spissplassen, og dermed mistet de et sterkt kontringsvåpen. Etter min mening burde Christian Myklebust blitt flyttet inn sentralt, og Sylling Olsen inn på høyre kant.

At Sander Post kom inn som en ekstra midtstopper mens det gjenstod hele ni minutter av ordinær tid var heller ikke helt etter min smak. Da ble det vel defensivt, altfor mye kick-and-run fotball. Til tider også ganske så panisk, men nå gikk det jo bra og da faller kanskje min kritikk muligens rett i dass. I hvert fall når det gjelder denne kampen.

Kampens ener. For de som leser min kommentarspalte bør det ikke være noen som helst tvil om hva jeg mener om Michael Barrantes. For meg har det vært både helt uforståelig og helt ubegripelig – så lenge vi ikke snakker om skade, total formsvikt eller annen slitasje – at han ikke har spilt hvert sekund, hvert minutt. Ja, alle kamper. Det har han imidlertid ikke gjort, og akkurat det valget er det selvfølgelig sjefen selv – altså Kjetil Rekdal – som har bestemt.

Etter Start-kampen håper jeg virkelig at jeg slipper denne ergrelsen. Fikk vi ikke nå det endelige beviset på hans begavelse og kvaliteter? Jeg kan umulig ramse opp alt det han vartet opp med, men i korthet heter det krempasninger, silkepasninger, kreativitet og evnen til å gjøre seg spillbar. Detaljer vi gang på gang fikk se mot Start. Se bare på 2-1 scoringen. Først orienterte han seg, ble spillbar, og deretter fra egen banehalvdel en mer enn perfekt gjennombruddspasning til Kjell Rune Sellin. Attpåtil en gjennombruddspasning på en touch. Bedre kunne det ikke vært gjort, og herlig å se for alle med et fotballhjerte.

Til topps. I min karakterbok – spillerbørs – som du finner her i Nytt i Uka en gang i måneden er seks poeng toppkarakteren. Ensbetydende med utmerket spill, og dermed en karakter som ikke er hverdagskost. Jeg har aldri før strukket meg så langt, men bak Michael Barrantes står det seks poeng etter kampen i Kristiansand. Bevares, noen småfeil og heller ikke ufeilbar, men likevel kunne jeg ikke unngå å strekke meg til toppkarakteren.

Dette vil vi se mer av, og det bør det ikke være noe som helst tvil om fra Kjetil Rekdal sin side heller. Riktignok er vi etter hvert blitt vant til uvante og overraskende trekk fra Kjetil Rekdal sin side – isolert sett for så vidt greit nok – men jammen må det være måte på. Dermed basta, og kanskje burde jeg også skrevet punktum finale og slutt på den diskusjonen.

Ikke i form. Og når jeg først er inne på dette med individuelle prestasjoner. Hva er det egentlig som skjer med Jonathan Parr? Flotte og gode sesonger tidligere. Såpass gode at han har spilt seg inn i landslagsdiskusjonen. Bankers på venstre sideback, men har liksom ikke fått det til så langt i sesongen. Mot Start var han direkte svak. Forbausende slurvete med pasningene, og heller ikke helt trygg i sitt defensive arbeid.

Forhåpentligvis er han sterk nok til å innse dette selv, og forhåpentligvis er han snart tilbake slik vi vil se ham. Men ingenting er så galt at det ikke godt for noe. Nemlig at når han er tilbake på det nivået vi vet han har inne, vil det bety et stort løft for laget. Og intet hadde vel vært bedre at det skjedde 16. mai – mot Strømsgodset.

Sjansesløsing. For så vidt kan vi si det samme om Kjell Rune Sellin. Hittil ingen stor sesong. Mot Start misbrukte han først tre relativt store sjanser, før han endelig slo til på den fjerde. Den første av de tre misbrukte sjansene var det også nesten umulig å bomme på. Hadde mange alternativer i den situasjonen. Alene med keeper, god tid, kunne med letthet ha rundet keeper, kunne enkelt skutt forbi keeper, faktisk på begge sider eller sågar kanskje valgt den enkleste løsningen. Nemlig en pasning til Demar Phillips, som stod helt umarkert og for åpent mål på venstre side. Istedenfor ble det et håpløst skudd over mål.

Sannelig skal han prise seg lykkelig for at han satte sin fjerde mulighet. Ellers hadde det blitt slakt. Men når så mye er sagt, skal han ha ros for at han kom til mulighetene. Ikke minst var løpet i forkant av scoringen av beste merke. Det gir håp i hengende snøre. For ham selv og for laget.




15 SISTE
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  Ålesunder nordisk mest...
  ”Mos” gleder seg til å...
  Mange tomme seter på C...
  Oppmuntrende seier i H...
  Styrelederen lei av he...
  Jan Jönsson tenker på ...
  Usikkerhet foran serie...
  Skuffende sesongoppkjø...
  Fotballmedaljegrossist...
  Ja til Bellakhdar – ne...
  Jan Jönsson bør velge ...
  Ålesunder er verdens b...