Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Kvinnene rykker fra mennene
  Musikalsk sommerglede på Giske
  20 KJAPPE: Drømmer om ei strand i Karibia
  I BILDET: Mørk, rar og – catchy

AaFK

Fremtiden ser lovende ut – jeg gleder meg

Om Myklebust og Ulvestad:

”...at disse to ungguttene kommer til å bli sentrale spillere både for AaFK og i norsk toppfotball generelt, i sesongene som kommer.”

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Fridgeir Walderhaug   
(01/06/2011)
BILDETEKST: Fredrik Ulvestad blir bare bedre og bedre. Her ser vi han vinne en duell mot Vikings Birkir Bjarnason. 
 
– – –
 
Begge har nylig fylt 19 år. Begge var med i startoppstillingen mot Viking, den ene også for aller første gang fra start i seriesammenheng. Begge var også sterkt medvirkende til at vi søndag fikk se et AaFK-lag feie Viking av banen, og dermed innkassere en høyst fortjent 2-0 seier. Uten tvil var det også årsbeste på hjemmebane.

For en forvandling fra onsdagens bedrøvelige forestilling i 3.rundekampen på Høddvoll. Nesten uvirkelig at det går an, og bortimot umulig å forklare på en fornuftig måte. Derfor lar jeg det ligge uten å gå i nærmere detaljer.

Ingen av de to spilte det vi kan kalle for en kjempekamp, men likevel er det både imponerende og morsomt å se hvordan de nærmer seg nivået. Det ville være galt å si at de allerede nå behersker nivået fullt ut, men sannelig er det ikke langt unna. Før sesongstart hadde vi knapt hørt om Christian Myklebust og Fredrik Ulvestad. Greit nok at begge fikk ett og annet innhopp i 2010, men da ble de på en måte – misforstå meg rett – ikke tatt helt på alvor. I hvert fall når vi tenker på dem som sentrale og viktige spillere for 2011-sesongen. Fredrik skrev riktignok under proffkontrakt allerede i fjor, men Christian først gjorde det samme først for tre-fire uker siden. 

Forsiktig. Jeg skal vokte meg vel og lenge for å skryte for mye. Til det har vi hatt altfor mange eksempler på talentfulle og lovende spillere som har falt helt gjennom etter en kort periode på den grønne greina. Derfor vil jeg være uhyre varsom – kanskje vil det også være å gjøre de en såkalt bjørnetjeneste – når jeg nå hinter frempå om at disse to ungguttene kommer til å bli sentrale spillere både for AaFK, og i norsk toppfotball generelt, i sesongene som kommer.  Stegene de hittil i år har tatt, får meg imidlertid til å tenke i de baner.

Men likevel er det verken feil eller noen overdrivelse å påstå at både Christian og Fredrik har mye i seg til å lykkes på fotballbanen. Grunnlaget og basisen er der. I utgangspunktet to helt forskjellige spillertyper, men begge har relativt bra hurtighet. Begge har relativt bra teknikk. Begge har vist relativt bra fotballforståelse, og etter min mening har begge i tillegg også det lille ekstra. Det lille, men desto viktigere ekstra som må til for å slå ut i full blomst. Nemlig selvtillit, krydret med en fandenivoldsk vilje til å gi ett hundre prosent av seg selv i enhver situasjon. Det gjør de nemlig, og det fikk vi også flere gode bevis på i Viking-kampen.

Posisjoner.
Mot Viking spilte Christian på høyre kant, og det er akkurat i den posisjonen han har spilt flest kamper. Muligens er det nettopp i den rollen han er best, men samtidig hadde det vært interessant å ha sett ham spille spydspiss. Jeg vet ikke, men magefølelsen sier meg at han kan overraske både den ene og andre i den posisjonen. Han er tøff. Han vet hvor målet står. Gode ingredienser på veien til å bli en god avslutter. Men hva tenker Kjetil Rekdal?
Valget for Fredrik Ulvestad er imidlertid enklere. Han må spille på midtbanen, og da aller helst i en litt fremskutt og offensiv rolle.

Landskamper.
Mot Viking manglet AaFK to sentrale spillere, Demar Phillips og Jason Morrison, som begge er opptatt med spill for Jamaica i Gold Cup. Ingen ønskesituasjon verken for AaFK eller trener Kjetil Rekdal, men desto hyggeligere må det ha vært for ham å se at to av innbytterne, nemlig Christian Myklebust og Fredrik Ulvestad, gjorde det så bra. Nå vet han hva de står for, og kanskje kan vi også strekke det så langt at han også vet hva han kan forlange fra sine unggutter.

Apropos å forlange. Jeg er overhodet ikke i tvil om at den godeste Rekdal er den første som vet at han må ta godt vare på sine unggutter. Derfor kommer han til å bruke de to med en solid dose sunn fornuft. Altså vil de to oppleve – uansett hva de selv ønsker eller ikke – en tilværelse mellom spilletid og benkesliting. De bør heller ikke se bort fra at de til og med i enkelte kamper vil bli utelatt fra spillerstallen. Slik er det, og slik må det være.

PS. Et lite hint til speakeren på Color Line stadion. Det heter strengt tatt ikke resultat før kampen er slutt. Da heter det stillingen. Tenkte bare jeg måtte nevne det.



15 SISTE
  Ålesunder nordisk mest...
  ”Mos” gleder seg til å...
  Mange tomme seter på C...
  Oppmuntrende seier i H...
  Styrelederen lei av he...
  Jan Jönsson tenker på ...
  Usikkerhet foran serie...
  Skuffende sesongoppkjø...
  Fotballmedaljegrossist...
  Ja til Bellakhdar – ne...
  Jan Jönsson bør velge ...
  Ålesunder er verdens b...
  2014 kan bli den store...
  Starten har vært prege...
  Et spennende år for Aa...