Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Stjernemøte på galleriet for ålesunder
  Sterkølsalget skummer over i Ålesund
  Hver femte bilkjøper i Norge velger elektrisk
  Oppgang for ålesundshotellene

AaFK

2011-utgaven har noe på gang

Om høydepunktene:

”1-0: Potetball. 2-1: Fårikål. Sten Grytebust: Pinnekjøtt med masse attåt”

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Arkivfoto: Kenneth Kamp   
(15/06/2011)
Jeg er imponert. Ikke fordi de var best – i hvert fall ikke i selve banespillet – mot Stabæk. Ikke fordi de skapte flest målsjanser, heller. Neida, jeg er kort og godt imponert fordi jeg 2. pinsedag så en gjeng med spillere som virkelig markerte seg med en fandenivoldsk vilje og innsats. En gjeng med guts, altså bein i nesa, og som virkelig ville vinne. I tillegg var det en gjeng som var best der det gjelder som mest – foran mål. Faktisk begge målene.

For en herlig 2-1 seier! For noen herlige mål. Og for noen herlige redninger. Mange av dagens AaFK-ere fikk aldri oppleve den godeste radiomannen Bjørge Lillelien. Men det gjorde jeg. Det er en stund siden nå, men jeg glemmer aldri hans gjallende rop over eteren da Norge slo England. Blant mange substantiver og adjektiver ropte han kjøttkaker og ertestuing. Muligens vil du mene at jeg overdriver litt, kanskje gjør jeg det også, når jeg på min litt enkle og naive måte nå kommer med en Lillelien-kopi. Kall det gjerne en Lillelien-light, det er like greit, det. 1-0: Potetball! 2-1: Fårikål! Sten Grytebust: Pinnekjøtt med masse attåt!

Les bare her: 1-0. Seks minutter spilt, og Michael Barrantes vinner en duell midt på egen banehalvdel. Han fører ballen i 40 meter før han slår en utsøkt tversoverpasning til Jonathan Parr. Utsøkt fordi han slår den med utsiden av venstre fot, og utsøkt fordi den åpner hele Stabæk-forsvaret. Parr gjør ingen feil, og AaFK leder.

2-1. 67 minutter seinere – i det 73. minutt – er det ferskingene på 19 år som tar regien. Christian Myklebust til Fredrik Ulvestad, som på en rolig og utsøkt måte slår en kort gjennombruddspasning. Utsøkt fordi han slår den med utsiden av høyre fot, og utsøkt fordi den åpner Stabæk-forsvaret. Christian Myklebust er med, og ballen suser mellom beina på Stabæk-keeper Jan Kjell Larsen. AaFK leder 2-1, som blir sluttresultatet.

** Hele kampen. Sten Grytebust. Spiller sin aller beste kamp i AaFK-buret. Ingen tvil. Flere utsøkte redninger av ypperste merke, og er en matchvinner de luxe. Trener Rekdal mener han er landslagskeeper om én eller to sesonger. Fortsetter han som nå, kan Drillo like godt ringe med en gang.

Kunnskap. Jeg har fulgt AaFK i mange sesonger. Jeg har sett AaFK på godt og vondt. Jeg har sett AaFK spille bedre og dårligere kamper enn de har gjort i årets sesong. Jada, men det er noe ved årets lag som jeg ikke kan huske å ha sett før. Noe som tenner meg. Og kanskje er det nettopp denne tenningen som i dagens kommentar får meg til å gå litt over alle kosteskaft, som det så populært heter. Stikkordet er mange – slitere, maurer, teknikere, entertainere, en solid blanding av ferskt og rutinert, og når du mikser alt dette med matchvinnere (les: Rekdal, Barrantes og Grytebust) må det bli bra.

Bevares. Alt er langt fra perfekt. Her er det mye ennå som kan og må forbedres, og for guds skyld må ikke jakten på en goalgetter avblåses. Men kjernen og essensen i min hyllest har du kanskje forstått. Nemlig at ting er på gang, ting er i fremgang. Pila peker oppover, og det er jo nettopp akkurat det som er så flott. Ikke rart at det blir tenning av slikt.

Og sann mine ord. Min fotballkunnskap, som selvfølgelig kan diskuteres, sier at jeg ikke er for optimistisk. Merkelig nok.

Torsdag. Så hva vil skje i morgen kveld? Hva gjør Kjetil Rekdal når Rosenborg kommer på besøk? Du trenger ikke så mye fotballkunnskap for å forstå at det er umulig å forutsi hva som vil skje. Hva Rekdal vil gjøre er også umulig å vite, men trenger han egentlig å gjøre så mye?
Mitt råd er i hvert fall ganske så enkelt. Ta med den gode følelsen fra Fornebu arena, og ha i hvert fall som målsetting at denne kampen skal vinnes. Vær tøff og freidig. Det er klart at Rosenborg er ingen enkel motstander – hvem er forresten det? – men likevel er det ingen tvil om at trønderne kommer hit med stor usikkerhet om egen kvalitet. I tillegg er det hjemmebane med fullt trykk fra egne supportere, og da mener jeg det vil være naivt å tenke noe annet enn offensivt.

I skrivende stund har jeg ingen peiling på om Michael Barrantes er skadefri etter den stygge taklingen han fikk på slutten av Stabæk-kampen, men er han skadefri må han selvfølgelig spille.

Brann B. Jeg vet utmerket godt at det er ny seriekamp kommende søndag, men la nå den bli en visjon i håp. Jeg ser absolutt ikke bort ifra at Rekdal vil tenke at det er fornuftig at noen spillere må hvile, og da kanskje først og fremst de aller yngste og urutinerte, men det mener jeg er like naivt som å gå på banen uten målsetting om å vinne. Herre min hatt. Klart at noen kan være slitne, men er form og helse intakt, er det fullt lovlig å slite litt. Var det forresten ikke en aldri så liten fotballferie i forrige uke?

At Fredrik Ulvestad og Christian Myklebust er unge og relativt urutinerte spillere er helt korrekt. Men at det er ensbetydende med at de må hvile, er jeg ikke enig i. Det de har prestert den siste tiden, tilsier at de ikke bør være noen annen plass enn ute på banen. Så derfor må de starte, og så får det som skjer, bestemme om de skal spille i 90 minutter – eller kortere.

Resten av laget får Kjetil Rekdal ta seg av. Vi sees på Color Line stadion.


15 SISTE
  Usikkerhet foran serie...
  Skuffende sesongoppkjø...
  Fotballmedaljegrossist...
  Ja til Bellakhdar – ne...
  Jan Jönsson bør velge ...
  Ålesunder er verdens b...
  2014 kan bli den store...
  Starten har vært prege...
  Et spennende år for Aa...
  Endelig seier igjen – ...
  Glem medalje – og nå e...
  Blir det med eller ute...
  Barrantes flyr høyt
  Fremgang mot Brann – f...
  AaFK: Fra himmel til h...