Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Kamilla lever drømmen videre – som modell og skues...
  Norges nye kringkastingssjef
  Utbyttefesten for Ålesund kommune er over
  I BILDET: Med lidenskap for festivaler

Skitt fiske med Enar og Michael

Vi er i slutten av juli. Vi er ombord i Mikela, ei flott snekke på 26 fot. Og vi befinner oss på Aspevågen og Hessafjorden. Sammen med oss er Enar Jääger, hans samboer Marjaleena, Michael Barrantes Rojas og hans kone Andrea.

Sport
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Per Rich Hunstad   
(03/08/2011)
BILDETEKST: FISKELYKKE: En stolt Michael Barrantes viser frem sin aller første fiskefangst noensinne. En småsei på cirka 150 gram.
 
– – –
 
Været er dessverre ikke det aller beste, tåka ligger lavt og temperaturen er rundt 13-14 grader. Men akkurat det ser ikke ut til å plage disse fire. I løpet av våre knappe fire timer ute på det blå element, stråler de av humør, sjarm og ablegøyer.

Og iveren etter å få napp er stor. Der nede i dypet er imidlertid fisken ikke like ivrig, men akkurat hvor stor fangsten blir, kan du lese litt lenger ute i denne artikkelen.

Spansk
For at vi skal kunne kommunisere med Michael er Leif Magne Andreassen med som tolk. Michael snakker kun spansk, som er det offisielle språket i hans hjemland, Costa Rica. Siden han kom til Ålesund er det Leif Magne som har bistått ham med både å forstå og å bli forstått. Et språk den tidligere Skarbøvik-spilleren lærte seg da han og hans familie var bosatt i Spania et halvt års tid for cirka 15 år siden.

Leif Magne er for øvrig også med i støtteapparatet rundt AaFKs A-lag. Enar derimot snakker engelsk, som også er obligatorisk skolefag i Estland.

Vi er i utgangspunktet ute på fjorden for å prøve fiskelykken, pluss å gi de to populære AaFK-spillerne en opplevelse av Ålesund fra sjøsiden. Før vi drar fra kai, har Michael betrodd oss at det er hans aller første fisketur noensinne, og faktisk også hans aller første tur ute på fjorden utenfor Ålesund og Color Line stadion. Enar derimot har prøvd fiskelykken flere ganger.

Litt fotball
Vi hadde denne dagen til hensikt å la fotball være fotball, la AaFK være AaFK. Men noe prat ble det likevel. Kanskje ikke så rart akkurat det? Begge kunne fortelle at de trives godt i Ålesund og i AaFK, men at de – naturlig nok – også var sugne på større utfordringer i større ligaer.

– Vi får se hva som skjer, sa de begge nesten i kor. Enar er for øvrig i disse dager i samtaler om å forlenge sin kontrakt utover 2011, men foreløpig er han i den så berømmelige tenkeboksen. Michael har kontrakt ut 2013, men om han blir ut kontraktsperioden, er selvfølgelig avhengig om det kommer noe konkret tilbud utenfra.

Enar, med 78 landskamper for Estland, mente også at årets AaFK-lag var det beste laget siden han kom hit for første gang i 2007.

– Jeg er fornøyd med egen innsats så langt. Jeg har vel heller aldri vært bedre, sa han med et stort glis.

– Årsaken er sannsynligvis en kombinasjon av gode medspillere, og at jeg selv har fått mer erfaring og ikke minst mer selvtillit.

Trener Rekdal har vekslet mellom å benytte ham på høyre eller venstre back.

– Jeg vil helst spille på høyre siden. Der trives jeg best, sa han, og la til at han kunne love at han ville jobbe ekstra hardt for å bli enda sterkere i den offensive biten.

Og hva med Michael? Joda, han hadde ingen problemer med å innrømme at han håpte på å få fortsette i sin litt frie og offensive rolle på midtbanen. En slags playmakerrolle.

– Det er der trener Rekdal har gitt meg tillit, og det har vel egentlig godt stort sett bra hittil?

Fangst
Men nå tilbake til fiskelykken. Kjapt fortalt hadde de tre, altså Enar, Michael og tolk Leif Magne, inngått et veddemål før de gikk om bord i Mikela. Eller skal vi si to veddemål. Hvem fikk den første fisken? Og hvem fikk den største fisken?

Lite ante de der og da at det skulle bli ei dame som skulle dra opp den første fisken. Nemlig Andrea, fru Barrantes, som etter en knapp time fikk en flott torsk på kroken. Til stor jubel og stor ekstase.

Men i og med at hun ikke var med i veddemålet, var det faktisk fiskedebutant Michael som vant veddemålet om den første fisken. Ikke noen stor fangst akkurat, men fisk er fisk. En småsei, som neppe kunne veie mer enn cirka 150 gram. Like etter var det Leif Magne sin tur. Hans småsei var en centimeter større enn den Michael fikk, og dermed var det han som vant veddemålet om den største fisken.

Ikke vet vi om det ble Enar som måtte betale premiene, men fakta var i hvert fall at han endte opp med null og niks. Og dermed dagens taper av det interne veddemålet. Altså ingen fisk for Enar, men det må fortelles at han kjempet så godt han kunne for å bevise sine ferdigheter med fiskestanga. Det skal han ha. – Vær så snill, ikke si det til noen i AaFK. Da blir jeg mobbet, sa han.

Men lovte vi det? Se det, det kan jeg faktisk ikke huske.




15 SISTE
  Uff og uff – hjem fra ...
  Ålesunder nordisk mest...
  ”Mos” gleder seg til å...
  Mange tomme seter på C...
  Oppmuntrende seier i H...
  Styrelederen lei av he...
  Jan Jönsson tenker på ...
  Usikkerhet foran serie...
  Skuffende sesongoppkjø...
  Fotballmedaljegrossist...
  Ja til Bellakhdar – ne...
  Jan Jönsson bør velge ...
  Ålesunder er verdens b...
  2014 kan bli den store...
  Starten har vært prege...