Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Aksjen med størst potensial på børsen
  Får ikke lenger «lønn» for å arbeide
  BILAVISA: Frykter leasingendringer vil gi nedgang ...
  20 KJAPPE: Om å elske og bli elsket

AaFK

Ulven hyler igjen – heldigvis

”Trener Kjetil Rekdal kaller han unorsk.”

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Brano Beliancin   
(18/04/2012)
RETUR: Fredrik ”Ulven” Ulvestad årsdebuterte søndag etter lang tids sykdom. Mot Odd sin landslagsaktuelle Simen Brenne (til høyre) trakk han og resten av AaFK-laget det lengste strået. Til venstre Jone Samuelsen. (foto Brano Beliancin)
 
- - -
 
Jeg har en snikende følelse av at søndagens seier, årets første tre-poenger, var viktigere enn vi aner. Alle kamper som blir vunnet er viktige. Klart det, men etter tre uavgjorte kamper med heller skrale offensive prestasjoner, med ett mål i målprotokollen, må det ha vært befriende å kunne gå av banen som et vinnende lag. Var det akkurat den vitamininnsprøytingen årets AaFK-lag trengte? Kom denne seieren akkurat til rett tidspunkt? Og hva betyr det at Fredrik Ulvestad endelig er tilbake etter sykdom?

Det er så populært å snakke om hvor lenge det er til sesongslutt, at vi nå kun er i begynnelsen av sesongen, men det er nå likevel slik  at med tap mot Odd hadde AaFK vært i bunnsjiktet av tabellen. Det hadde vært ekkelt og bekymringsfullt, og sannsynligvis også skapt en del frustrasjon i spillergruppa. Med andre ord; ikke så bra i det hele tatt.
 
Opp og frem. Nå ble det istedenfor seier og tre poeng, og dermed en tabellplassering som bør gi grobunn for optimisme. Etter fire seriekamper er AaFK i høyeste grad med, og har godt heng på de aller beste lagene. Derfor sier jeg takk og pris. Om laget er såkalt friskmeldt, om spillerne er på det nivå de bør være, ja si det – det er naturligvis vanskelig å svare på. Neste kamp spilles på bortebane mot Hønefoss, og kanskje vil vi allerede da få et litt tydeligere svar på om mine følelser er korrekte eller bare et sleivspark ut i det blå.

Flere spillere, blant andre Fredrik Ulvestad, Peter Orry Larsen og Leke James, har vært syk eller skadet i sesongstarten. Leke James, som trener Rekdal har veldig stor tro på, er snart friskmeldt, men om han vil gå rett inn i startelleveren gjenstår å se. Det er derimot ingen tvil om at Fredrik Ulvestad blir en meget viktig spiller i år, og ei heller er det noen tvil om at han vil være i startelleveren. Og det var han mot Odd.
 
Klengenavn. Ulven, som han nå populært kalles, ble rammet av kyssesyka tidligere i vinter, og har derfor vært helt uaktuell for kamp tidligere. Kyssesyka, som ofte kan være veldig langvarig, er for øvrig en meget skummel sykdom. Heldigvis ble Fredrik Ulvestad rammet på en mildere måte, om det kan sies slik. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke trodde han ville ha krefter og ork til å spille mer enn maksimum én omgang, men sannelig holdt han det gående til midtveis i 2. omgang. Da ble han byttet ut til fordel for Peter Orry Larsen.

Nå spilte ikke Ulven noen praktkamp mot Odd, men var likevel en av banens mest toneangivende spillere. Det er på en måte noe befriende når han spiller. Selv om han er en rolig og stille type har han nok selvtillit – det ser du med en gang. Han er teknisk meget god, ballsikker med en fin offensiv pasningsfot, sterk i dueller én til én, og jobber utrettelig både defensivt og offensivt. Trener Kjetil Rekdal kaller han unorsk, og det gjør han fordi han er en spiller som nesten alltid søker pasninger fremover. Det er sjeldent han slår ballen bakover eller på tvers.
 
Motstander. Simen Brenne spilte på Odd sin midtbane. Han også er en meget elegant spiller, som i disse dager er høyaktuell for den norske A-landslagstroppen. Det er klart at Simen Brenne har atskillig mer rutine og erfaring enn Fredrik Ulvestad, men det er vel den eneste forskjellen i hans favør. Søndag var etter min mening Ulven hakket kvassere enn sin midtbanemotstander. Det er dermed ikke slik at jeg mener at A-landslagssjef Drillo bør ringe i morgen, men at han en vakker dag ringer er langt fra umulig. Såfremt Ulven fortsetter å hyle!

PS: Et lite apropos. Visste du forresten at ulven har store labber, har relativt smalt hode, gulbrune øyne, langt spisst snuteparti, og at ørene er triangulære og stående. Jeg håper for guds skyld at Fredrik Ulvestad har fått sitt tilnavn på grunn av etternavnet.
 
Goalgetter. Uten at jeg nå plutselig skal begynne å lansere den ene AaFKer etter den andre som potensielle landslagsspillere er det ingen hemmelighet at Jonatan Tollås Nation i enkelte andre fora også har blitt nevnt i den kategorien. Akkurat det skal jeg la ligge, men steike det hvor kjekt det var å se han score seiersmålet. At det ikke var verdens vakreste mål spiller overhodet ingen som helst rolle. Mål er mål, og takk for den, Jonatan.

Selvfølgelig – i hvert fall nesten selvfølgelig – måtte det bli slik at hans aller første seriemål, i tippeligakamp nummer 76, kom ved ei heading bakover, en stuss. Altså var han feilvendt i forhold til målet, men i høyeste grad rettvendt i forhold til ballbuen.
 
Tidsrom.  Selv om Jonatan er midtstopper har vi ventet lenge på denne scoringen. Tross alt er han fast inventar foran motstanderens mål ved offensive cornere og dødballer. Han blir neppe AaFK sin toppscorer i 2012, men vi har lov å håpe at han putter på noen til i løpet av sesongen. Intet hadde vært bedre, faktisk.
At Jonatan Tollås Nation var verdens gladeste AaFK-spiller ved kampslutt denne søndagen er det ingen som bør tvile på. Og det hadde han jo grunn til.



15 SISTE
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  Ålesunder nordisk mest...
  ”Mos” gleder seg til å...
  Mange tomme seter på C...
  Oppmuntrende seier i H...
  Styrelederen lei av he...
  Jan Jönsson tenker på ...
  Usikkerhet foran serie...
  Skuffende sesongoppkjø...
  Fotballmedaljegrossist...
  Ja til Bellakhdar – ne...
  Jan Jönsson bør velge ...
  Ålesunder er verdens b...