Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Adventstid med alvestreker (Anine og alvene)
  Levende formidling av stor kirkekunst
  Ingen bønn; AaFK ikke god nok for opprykk
  Offensiv satsing for bokseklubben

Drømmen er å reise i Europa og spille egen musikk

Med en klingende latter ispedd store, nysgjerrige, blå øyne og et ganske fast håndtrykk hilser Cecilie Strømsheim hjertelig. Hun er lav i høyden og slank i kroppen. DJen har valgt seg en svært mannsdominert levevei, så her øyner man en dose stahet – eller?

Kultur
Tekst Maria Nerhus   
Foto Maria Nerhus   
(09/10/2018)
Bildetekst: Cecilie Strømsheim stortrives med yrkesvalget som DJ. Hun er ofte i Ålesund og spiller da på Terminalen Byscene, i tillegg til at oppdragene begynner å bli mange også i hovedstaden. 
 
. . . 
 
 
– Ja, jeg er sta, vedgår hun med den lille trillende latteren sin, som er veldig lystig og som stadig kommer tilbake gjennom samtalen. 
At Cecilie valgte å jobbe med musikk er ikke så overraskende. Russenavnet hennes var endatil «DJ». Når hun tenker tilbake, har hun alltid hatt interesse i musikk og var den som brente CDer og tok med til andre. Hadde hun vært yngre, hadde hun bokstavelig talt kunnet vokse opp med «mixed tapes» fra kassettalderen. 
De DJene hun følger er gjerne 35 år og eldre og legger seg mer underground enn i ren popsjanger, eller i EDM. 
 
Altfor få jenter
I en alder av 22 år begynte tankene å kverne rundt hva hun kunne gjøre med musikken. Alene og uten instrument. DJ-ing har alltid lagt der. På Høyskolen Kristiania startet hun på Music Design, før hun forrige skoleår avsluttet bachelorgraden sin i Digital Music ved Solent University i Southampton.
– Jeg hadde aldri sett programvaren før og kunne ikke lese noter. Man kan ikke bare være DJ, man må også produsere, lærte Cecilie seg raskt. I Oslo var hun en av tre jenter, av 25 i kullet, og i Southampton var kvinneandelen redusert til to. 
– Det var litt tøft, jeg hadde veldig lite erfaring sammenlignet med mange av de andre, og hadde ingen bakgrunn som producer. Det var likevel en stor motivasjon å få med flere jenter inn i dette, stråler hun.
 
Med utdanning i bunnen
Uttrykket Cecilie liker, er elektronisk musikk. Fra året sitt i Southampton opparbeidet hun seg mye erfaring, blant annet i et DJ Society med live stream – en helt ny opplevelse som hun vokste mye på å få være en del av.
–  Jeg har fortsatt mye å lære. Det er nesten sånn at til mer jeg lærer til mer ser jeg det er å lære, smiler hun. Djen er veldig glad for at hun valgte å gå skole, selv om hun ser at det er mulig å egenlære seg via tutorials på internett. 
– Jeg føler jeg har fått en finere struktur på opplæringen, forteller hun om de tre siste årene. Hun har kunnet spille ved siden av studiene og slik sett bygget nettverk. Nå har hun kompetansen og kan se tilbake noen år og innse at hun ikke var flink nok den gangen. 
– Etter noen år i bransjen har Cecilie begynt å opparbeide seg et nettverk. Hun ser at spillejobbene gjerne kommer denne veien – via bekjente og venner og deres venner. Nå har hun bedre spillejobber enn noen gang. 
 
Staheten hjelper
Med sitt lange blonde hår er Cecilie godt synlig blant de mange mannlige kollegaene. Hun vet at hun skiller seg ut, og har også følt på at hun må bevise mer. 
– Det er små stikk, gjenforteller hun ærlig. Det kan være kommentarer fra andre som at de er «positivt overraska». Hvorfor skulle hun ikke levere bra?
Tilbake til dosen med stahet, så er det i slike perioder at stayeren i Cecilie vinner. Og når spillejobbene er mange av samme type. Det kan bli litt ensformig.
 
Har kontroll på nervøsiteten
Cecilie Strømsheim har sine bein i nesen, men forteller likevel at det å være DJ kan være tøft. Det medfører stress og prestasjonsangst og det kan ta på litt.
– Så er man jo sin største kritiker selv … I tillegg til å være i et mannsdominert yrke. Og så skal alle ha sin mening om jobben jeg gjør. Jeg har ikke utfordra meg selv så mye som nå, sier hun ærlig. Ved et tilfelle skalv hun sånn på hendene av nervøsitet at hun ikke fikk tatt på seg mascaraen. 
– Men etterpå var det en euforisk følelse, stråler hun. Og den følelsen overbeviser hun seg selv om når hun kjenner på nervøsitet. Og dermed har hun ikke latt nervene ta overhånd. Det at hun har begynt med yoga, har hjulpet.
– Jeg har også fått spisse albuer som aldri før, ler hun igjen. Selv om det kan være tøft til tider, hadde hun ikke villet bytta jobb. 
 
Vil gjerne gi ut eget materiale
Drømmen er å få gitt ut eget materiale. Tanken på å kunne få spille egenprodusert musikk og reise til klubber i Europa – det setter virkelig stjerner i de store blå øynene hennes. Om et halvt års tid kan det være mulig at publikum får høre hennes sound. Men hun vil ha et gjennomarbeidet materiale å presentere, det skal være tyngde i presse-pakken hun kan sende «overalt», når hun er klar til det. Blant annet jobber hun på låter fra eksamen. 
– Den første sangen skal være meg, er Cecilie innstilt på. Det er bare det at hun er litt delt, om den skal være «hard» techno underground eller om den skal bære mer preg av new disco og mer funk-inspirert. 
– Jeg tror jeg overtenker, smiler hun med selvinnsikt. Men et oppnåelig mål i 2019 bør være å få gitt ut egenprodusert materiale.
Venner og familie har vært støttende til utdanningsvalget, og etter fem år i bransjen ser man også at yrkesvalget var ikke for at Cecilie skulle være en festjente, men for å følge interessen rundt musikk. 
– Alle vil jo finne ny musikk, og så få dele den med andre, forklarer hun om motivasjonen. 
– Det er deilig å bevise at jeg hadde noe å komme med, stråler hun.
 
Vil jobbe med musikk
Om fremtiden tenker hun at det er overkommelig å jobbe som DJ i rundt åtte år til. Men det kommer an på om hun kommer dit hun vil. Her kan det fremdeles skytes inn påminnelsen om stahet. I tillegg til en filosofi om at «det ordner seg». 
– Jeg kommer dit jeg skal gå, tenker hun høyt.
Senere har hun lyst å jobbe med filmmusikk og liker godt å skape stemning. Ved hjelp av gitar og piano kan hun tonesette mye selv, og etter hvert har hun lyst å lære seg å spille synthesizer.
Ved å jobbe bortimot alle helger er det en del bursdager og hytteturer man går glipp av. Det er en annerledes type jobb, med uforutsigbarhet – noe Cecilie liker.
– Jeg kan tenke at jeg tjener penger mens andre bruker, ler hun. Så handler det litt om å planlegge, for eksempel at hun kan være med i starten av bursdagsfeiringer, men gå litt før for å rekke jobben.
 
Ofte på «hjemmebane»
DJ Cecilie har nesten Terminalen Byscene som hjemmearena for spilloppdrag. Selv om hun har base i Oslo nå, er det likevel koselig å komme hjem og spille her. Til sammenligning med spillejobber i Oslo ser hun at fremmøtte liker mer kommersielle poplåter her.
– Folk i Oslo er mer åpne når det kommer til musikken, her blir det gjerne å spille fra Topp 50, sammenligner hun, og legger til at det er gøy å spille på Terminalen. Her er likevel ikke underground-miljø som hun vet om, til sammenligning med Oslo. Hovedstaden er nesten også for liten i forhold til Cecilie Strømsheims musikkstil – hun har lyst til Berlin. Det går også på åpningstidene. Når klokka er to, har man «kommet i siget» og så må man slutte av. I Oslo kan man fortsette én time til. 
– I Berlin kan man fortsette enda lenger! Jeg tror nesten jeg er født i feil land, ler hun.
 
Musikken er livet
Selv om fremtidsplanene ikke er fastlagt, er Cecilie Strømsheim åpen for «alt» som har med musikk og gjøre.
– Alt har skjedd for en grunn, ser hun:
– Jeg tror det kommer til å ordne seg.
– Hva hadde du gjort istedenfor?
– Jeg studerte utviklingsstudie og skulle redde verden. Men det ble for mye politikk.
– Nå kan du redde den med musikk istedenfor?
– He he he, ja ikke sant?
3. november snurrer Cecilie Strømsheim plater på Terminalen byscene.





15 SISTE
  Levende formidling av ...
  Julehygge i Molovegen
  Putti Plutti Pott – en...
  S-M-XL slår jul igjen
  Fra drøm til virkeligh...
  – En groovy affære
  Larsgården skolekorps ...
  Musikk fra hjertet
  Drømmen er å reise i E...
  Lidenskap for akrobati...
  Kantor Ola Eide takker...
  Ålesunder i The Phanto...
  Sigrid i ekstase etter...
  Jugendfest med lokale ...
  Musikk eller fotball? ...
annonse   
Jul 2018 / 2019
annonse   
Nytt i Uka Forlag