Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  – Nå må det kjempes for KLM-ruta!
  Musikalsk komedie
  – Tippepenger gir kreftsyk livsglede
  Flest drukner i Møre og Romsdal

KLASSIKEREN: Bitches Brew

Miles Davis, april 1970.

Kultur
Tekst Lars Berg   
(29/06/2011)
Et jordskjelv i Kina tar med seg minst 15.000 mennesker i døden. Diana Ross & The Supremes spiller sin siste konsert med Diana Ross og introduserer Jean Terell som hennes etterfølger under siste nummeret. Den første kommersielle flyturen med Boing 747 starter på John F. Kennedy International Airport. Mick Jagger får 200 pund i bot for å besitte kannabis og Black Sabbath debuterer på platemarkedet. Nixon forbyr sigarettreklamer på tv, og Paul McCartney offentliggjør nyheten om at The Beatles er oppløst og benytter samtidig muligheten til å slippe sitt første soloalbum. Året er 1970 og verden skal få smake på et brygg de aldri har prøvd før.

Nye takter.
Miles Davis er inspirert. Trompetisten er klar for å fortsette med prosjektet han begynte på med sist utgivelse. Han hentet inspirasjon fra rocken og introduserte elektriske instrument for jazzen. Resultatet ble det kritikerroste albumet, ”In A Silent Way”. Han sa også farvel til tradisjonelle jazzrytmer og henter også her inspirasjon fra rocken og sjangerens eksperimentelle natur. På dette tidspunktet er populærmusikken på mange måter mer avantgarde enn jazzen. Davis vil sprenge grenser og rive ned forståelsen av hva jazz er. I disse dagene blir jazzens fremtid formet.  

På tå hev. Davis spiller på overraskelsesmomentet. Han gir musikerne veldig kort varsel i forkant av studioarbeidet. De skal ikke få tid til å forberede seg. Han liker å holde de på tå hev og har en tanke om at de blir ekstra skjerpet dersom de ikke vet hva som skjer. Ofte får de bare en takt og toneart, noen få akkorder og en kort beskrivelse av stemningen som skal skapes. Det blir en helt spesiell atmosfære. Alle må ha et øre til medmusikantene. Det er ikke hver sin tur å ha solo. Det er ikke tradisjonell jazz med satte strukturer. Det er anarki. Frihet under ansvar.

En ny begynnelse. Resultatet blir et monster av en plate. Noe helt for seg selv. Det har ikke rot i noe som er gjort før og lytteren blir satt på prøve hver eneste takt. Davis har dradd stikken langt. Hadde det ikke vært for at han mente det var jazz, og fordi han var en jazzmusiker, kunne det like gjerne blitt kalt noe annet. Det er ny musikk. Ny musikk satt sammen av et geni. En mann på, og veldig ofte over, kanten av det som anses som akseptert. Fra stiften berører rillene blir man dradd ut av gamle tanker om musikk. Det er neste uforståelig. Nesten ikke musikk, men like vel musikk i sin reneste form.

Usikkerhet. Mottakelsen er blandet. Er dette genialt, eller er det en musikalsk svindel? Er det musikk eller bråk? Kritikerne er i villrede. De er usikre på om dette er seriøst eller bare tull. Miles Davis har lenge blitt sett på som en kontroversiell figur. En særing med en brutal, og til tider, ond fremtoning. En mørkets fyrste uten empati og medmenneskelighet. Og nå kommer dette. Noe av de mest utilgjengelige som har kommet fra en etablert artist noen gang. Det gir en vond, men god, følelse i magen å lytte til det. Det skaper en helt ny følelse.

Rekorden. Albumet blir raskt en snakkis. En mye debattert utgivelse som mange jazzelskere må skaffe seg. Det blir et must. Har Davis greid å skyve grensene for musikk nok en gang? Har han forandret alt, en gang til? Svaret er et ubetinget ja. Han har brukt det mørkeste og dypeste i seg selv, og ikke minst musikerne sine til å skape magi. Et inferno av en plate. Han selger mer enn noen gang før og får for første gang gullplate for 500.000 solgte album. For sitt mest utilgjengelige album.




15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...