Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  På innsida av skrivestua
  Byvandreren er blitt 80 år
  Fikk ja etter åtte forsøk
  Julehygge i Molovegen

Sett fra krakken min

Sand fra Sandingane i Spjelkavik

”Dei hadde nok blitt meldt til arbeidstilsynet, viss dei hadde halde på slik i dag!”

Peder Nedregaard

Sett fra krakken min
Tekst Harald Grytten   
(17/08/2011)
BILDETEKST: Vi er i selve Spjelkavika. Den lyse bygninga som vi ser oppe i skogkanten, er kraftstasjonen fra 1917. Den står der ennå, men er skjult av den viltvoksende skogen foran .– De to personene er Apolonius Liljedahl, til venstre, og Nils Foss til høyre. Liljedahl stikker spaden ned i sandbotnen og Foss hjelper til med å få den opp igjen, med spadebladet fullt av sand. Skaftet på spaden var cirka fem meter langt for å kunne hente opp sand også på flo sjø, og spadebladet var tre ganger så stort som et blad på ei vanlig spade.– Bildet er tatt i 1930-åra en gang.
 
– – –
 
– Det har foregått mye mer her inne i Spjelkavika enn dåkke kan få plass til i avisa, om dåkke så brukte en heil årgang!

Dette er det spjelkavikaren Peder Nedregaard som hevder. Og hans våpendrager – Herman Stette, Ivar Kjell Liljedahl og Jan Rødseth – roper hurra. De sanner hans ord.

– Se no bare på den delen av Spjelkavika som vi kaller Sandingane, fortsetter Nedregaard. – No skal du få sjå et bilde…
 
Han griper i lufta bak seg, og der står Ivar Kjell Liljedahl klar.

Bildet
Og det Liljedahl står klar med, er et bilde av arbeidet med sanduttak på Sandingane, nærmere bestemt fra Sandhølå, der nede i vika. Det er ikke så lett å tolke akkurat med det samme, men den som gir seg litt tid med det, vil etter hvert skjønne at det viser to karer som jobber med å ta sand fra sandbotnen i Sandhølå. Denne sanden tar de opp på en flåte, som de står og arbeider på. Om litt har de full last, og da fører de flåten inn til lands i fjøra bak seg, og der har de en lastebil stående som de fører sandlasten over til. Deretter kjører de lastebillasset med sand til den som har bestilt det. 

Ressurs
Omtrent der flåten ligger på bildet, var det ei forholdsvis djup forsenkning i sjøbotnen. Der brukte det å samle seg bra med sand, som kom med floa.

– Og denne ressursen visste folket på garden ovenfor Sandingane å utnytte, forteller karene.
Ja, det var nok av dem som ville kjøpe sand, for det var mangt et arbeid som hadde behov for denne varen: En grunnmur til et hus, en løemur, et kjellergolv…

Tida
Dette skjedde selvfølgelig før dagens sandleverandører var kommet i drift. Men ka tid de begynte med sanduttak i Spjelkavika, er ikke godt å si. Det er de noenlunde enige om, de fire karene vi satte stevnemøte med på Sandingane fredag 5. august.

– Men de holdt no på til cirka 1950, altså til godt etter siste verdenskrig, blir de enige om.

– Då blei det både for tungvint og lite lønnsomt å holde på.
 
Nåkke mer?
– Var det så nåkke mer du ville vite? spør Peder Nedregaard.

– Tja, nei…

– Ja, då ser vi på bildet litt til: Du skjønner det, at når de hadde fått fullt lass – sånn en 15 hektoliter – brukte de å føre flåten inn i fjøra. Der sto det en lastebil, og de heiv sanden fra flåten opp på lasteplanet ...

Men de måtte passe på at de ikke kjørte lastebilen så langt ned i fjøra at den sakk ned i sanden. Dermed kunne det bli for langt å kaste sanden, og de måtte handfare den en gang til.

– En av dem som hjalp til med sand i Sandhølå, var Herman Stette, forteller Nedregaard.

– Han var bare en guttonge den gangen, men sto på med å få sanden opp i lasteplanet, og det var tungt arbeid, skal e’ hilse og si. Dei hadde nok blitt meldt til arbeidstilsynet, viss dei hadde holdt på slik i dag!



15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...