Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  – Nå må det kjempes for KLM-ruta!
  Musikalsk komedie
  – Tippepenger gir kreftsyk livsglede
  Flest drukner i Møre og Romsdal

AaFK

Var det virkelig nødvendig å sparke Rekdal?

Hvorfor kunne ikke Kjetil Rekdal, Bjarne Haagensen, Henrik Hoff og Kjell Tennfjord ha løst dette i fred og fordragelighet?

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Brano Beliancin   
(05/12/2012)
At Kjetil Rekdal fikk sparken er gammelt nytt. Fra AaFK blir det hevdet at det var nødvendig, men akkurat det har fått lite gehør blant folk flest. Et flertall av supporterne har gitt tydelig uttrykk for sin vrede, og konsekvensene er det vanskelig å se konturene av. Det kan imidlertid bli et katastrofalt fall i salget av sesongkort.

Hvorfor det var nødvendig å fjerne Rekdal, har AaFK ikke maktet å forklare. Kanskje har de heller ikke ønsket å gjøre det? Forklaringene har vært til dels diffuse, og lite konkrete. Hva og hvordan var spillet i kulissene? Var Rekdal virkelig så uspiselig som vi kan få inntrykk av?

Enig eller ikke. ”En trist slutt for alle parter – men det var nødvendig”.  Sitatet er hentet fra førstesiden i Sunnmørsposten tirsdag 27. november.   – All honnør til journalisten. Jeg kunne ikke sagt det på en bedre måte, sa styreleder i AaFK, Kjell Tennfjord, da han ønsket velkommen til pressekonferanse samme dag.

Jeg greier dessverre ikke helt å følge Helge Skuseth i Sunnmørsposten og Kjell Tennfjord. At det ble en trist slutt er det jo ingen tvil om, men at det var nødvendig? Var det ingen annen utvei, og nødvendig i forhold til hva?

Høsten 2012. La oss skru klokka noen uker tilbake i tid. Vi blir i noen hektiske høstmåneder overøst av negative mediaoppslag om AaFK. De sportslige prestasjoner og resultater er langt fra gode, men fokus er et annet sted. Det avsløres at miljøfaktoren og samarbeidsklimaet mellom administrasjon og sport ikke er bra, og etter hvert kommer det mer og mer frem at motsetningene er store. Hovedaktørene i dette dramaet, og de som får mest spalteplass, er Kjetil Rekdal og styreformann i Ålesund Fotball as, Bjarne Haagensen. De krangler helt åpenlyst, og prøver å belære hverandre i det offentlige rom. Etter hvert kommer klubbdirektør Henrik Hoff, noen spillere, andre ledere og utenforstående også inn i bildet. Vi har vært vitne til en maktkamp.

Løsningen på problemene og en felles fremtidig plattform var etter min mening flere, men litt ut på kvelden mandag 26. november kommer meldingen om at Kjetil Rekdal er sparket. I pressemeldingen står det riktignok ikke at han er sparket, men AaFK har heller valgt å skrive at han er terminert fra kontrakten.  Beslutningen og avgjørelsen er gjort av et enstemmig styre i AaFK.

Overraskende. Det har lenge vært kjent at det over en viss tid har pågått en evalueringsprosess for å avdekke feil og mangler både i AaFK og ÅFAS. Pressen har hele tiden vært inneforstått med at evalueringen skulle være for hele klubben, for flere personer. Altså over en samlet og bred front, men på pressekonferansen kunne Kjell Tennfjord forbausende nok opplyse at det bare var hovedtrenerens fremtid som hadde vært på agendaen kvelden før. – Resten av klubben skal evalueres seinere, sa Tennfjord. Hvorfor det ble slik ville han ikke utdype.  – Det har jeg ikke forberedt meg på, sa han.

Alle til stede.
AaFK-styret, leder Kjell Tennfjord, nestleder Reidar Mjelde, styremedlemmene Anne Marie Myklebust, Trond Myklebust, Harald Nøstdahl og varamedlem Berit Wennersberg brukte knappe fire timer før de hadde bestemt seg. I tilfelle det skulle bli nødvendig med en finansiell avklaring var styret i Ålesund Fotball as, leder Bjarne Haagensen og styremedlemmene Jon Ketil Gjørtz, Torstein Stavseng og Per Waagan parat til samtaler i et nærliggende kontor på Color Line stadion. For ordens skyld: Kjell Tennfjord og Reidar Mjelde er også styremedlemmer i ÅFAS, mens Henrik Hoff er sekretær for både AaFK og ÅFAS. Hoff har ikke tale- eller stemmerett, mens Berit Wennersberg ikke har stemmerett i sitt styre.

I følge Kjell Tennfjord møttes AaFK-styret med helt blanke ark. – Det var overhodet ikke lagt noen føringer eller press før styremøtet. Alle var informert om hva vi skulle diskutere, og det var det hele. Det blir bare spekulasjoner å antyde noe annet, sa Tennfjord på pressekonferansen.

Spekulasjoner. Så vet vi det. La meg likevel spekulere. For det første var det overraskende at det var kun Rekdal sin skjebne som skulle diskuteres denne skjebnesvangre kvelden. Hvorfor ikke Bjarne Haagensen, Henrik Hoff, og kanskje også andre deler av organisasjonen var på agendaen er etter min mening mer enn merkelig. Skulle de beskyttes?
 
For det andre er det et helt åpent og redelig spørsmål hvor inngående kjennskap enkelte av styremedlemmene har hatt til det som har skjedd. Hvor tett har de vært i situasjonen? Har de virkelig tatt en avgjørelse ut fra sitt eget individuelle, subjektive syn? Korridorpolitikk er noe  som skjer over hele kloden, også på aller høyeste nivå, men skal vi tro Kjell Tennfjord, altså ikke på Color Line stadion.

De ukjente.
Jeg vet at det fra flere som har ulike daglige gjøremål i AaFK-systemet, har vært stilt spørsmål om hva enkelte styremedlemmer vet. Jeg vet også at flere av de frivillige ikke en gang vet hvem noen av styremedlemmene er. Nå skal jeg ikke påstå at styremedlemmene nødvendigvis må være tilstede til enhver tid, men det er likevel urovekkende å høre representanter fra støtteapparatet uttale seg slik de gjør.

Det må også være lov å stille spørsmål om hvilken fotballfaglig kunnskap enkelte i AaFK-styret virkelig har. Har de den nødvendige spisskompetansen inn mot fotballens virkelige verden? Hva vet de om toppfotballens pulserende, hektiske og krevende hverdag? Bevares, jeg tror ganske sikkert at vi har med ressurssterke og dyktige personer å gjøre, men jeg synes det skurrer når Kjell Tennfjord påstår at det ikke er lagt noe press eller føringer. Har vi virkelig fått den fulle og hele sannhet?

Ja eller nei.
Jeg greier ikke å konkludere om det var en riktig eller feil avgjørelse å sparke Kjetil Rekdal. Han har vært veldig frittalende. Til tider ufin også, og mye av det han har sagt, kunne han ha spart seg for. Det tror jeg faktisk han skjønner selv. At det også har murret i spillergruppen, taler heller ikke til hans fordel. Men likevel må det være lov å stille seg undrende til at det ikke var mulig å la ham fortsette ut kontraktstiden.

Hvorfor kunne ikke Kjetil Rekdal, Bjarne Haagensen, Henrik Hoff og Kjell Tennfjord ha løst dette i fred og fordragelighet? Brukt den tid de trengte. Vært ydmyke. Tenkt klubb og ikke ego. Glemt fortid, tenkt fremtid. Glemt maktkamp. De kunne snakket ut, blitt enig om konkrete ansvarsområder, de kunne blitt enig om en felles fremtidig strategi, tatt hverandre i hånda, kanskje også gitt hverandre en klem. Var det virkelig ikke mulig?

Budskapet til de tre musketerer ”en for alle, alle for en” ville blitt tatt i mot med jubel av alle med AaFK i sine hjerter. Tror jeg. 
 
 



15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...