Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  – La private få bygge og drive pleie- og omsorgspl...
  Jernet strømmer inn til Nepal
  Klar for favorittfestivalen
  Dette er tilbudet eldre i omsorgsboliger får i Åle...

AaFK

Jönsson – må vi vente helt til 19. november?

OM FRAMTIDEN: ”La meg få presisere at Jan Jönsson aldri har nevnt noe til meg om en eventuell jobb som svensk landslagstrener.”

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Arkivfoto   
(11/09/2013)
I skrivende stund er det ikke avgjort om Jan Jönsson (bildet) fortsetter som AaFK-trener. Jeg vet at utvalget som har ansvaret for dette skal prate med Jönsson denne uka, men hva som kommer ut av de samtalene er ikke godt å si.

Spørsmålet er faktisk også om hovedpersonen vet hva han vil? Sverige sliter i VM-kvaliken. Kan det ha åpnet en annen dør for den populære svensken? Jobben som svensk landslagstrener kan nemlig snart være ledig.

Åpne kort. Jan Jönsson har overhodet ikke lagt skjul på at hans familie, kona Cecilia, barna Zara og Axel, begge i tenårene, skal ha det avgjørende ordet om han skal fortsette i AaFK, bo i Ålesund alene eller sammen med familien, eller flytte tilbake til Sverige når kontrakten på ett år er fullført. Men det var før Sverige-muligheten dukket opp. I forrige uke ferierte han med sin familie i Spania, og der ble helt sikkert trenerfremtiden diskutert.

Nummer to. Tyskland blir den ubestridte vinneren i kvalikgruppe C til VM i Brasil neste år. Tre kamper gjenstår. Fredag vant Sverige 2-1 over Irland, og nå har de alle muligheter til å bli nummer to i gruppen.  Dermed skal de ut i omspillkamper, hjemme og borte, og vinneren av de to kampene er klar for VM. Taperen blir hjemme. Kampene spilles mellom de åtte beste av de ni gruppetoerne, to mot to, og kampdatoene er 15. og 19. november. Kan AaFK vente så lenge før de får ja eller nei?
 
Det som er klinkende klart er at dagens svenske landslagstrener, Erik Hámren, ikke fortsetter i sin jobb hvis Sverige mislykkes i å kvalifisere seg til VM i Brasil. Det er for øvrig kontraktfestet. Siste kamp i gruppekvaliken spilles 15. oktober, og kanskje spekuleres det i at Sverige ikke greier andreplassen. I så fall betyr det at våre naboer i øst står uten trener om en måned.

Flere navn. Det som ikke er like klinkende klart er hvem som eventuelt overtar etter Hámren. Den tidligere Tromsø-treneren, Per Mathias Høgmo, er visstnok et hett navn – i hvert fall i svensk media – etter sin suksess med Djurgården, men han er ikke alene. Ryktene vil også ha det til at blant flere navn er Jan Jönsson notert på blokka til det svenske fotballforbundet.  Men, ikke uventet egentlig, er verken hans navn, Høgmo eller noe annet navn bekreftet. 

La meg få presisere at Jan Jönsson aldri har nevnt noe til meg om en eventuell jobb som svensk landslagstrener. Men det ville vel vært litt naivt ikke å tro at han er en kandidat til en slik oppgave. Likeså vil det også være naivt – ganske så naivt egentlig – ikke å tro at en slik oppgave vil være veldig fristende for han.

Ærefullt.  Å få sjansen til å trene sitt eget fedreland må være utfordrende som bare det. Større utfordring får en kanskje ikke, samtidig er en slik trenerjobb kanskje den største, den beste, mest ærefulle oppgaven en fotballtrener kan få.  Å få en slik forespørsel må jo være et stort kompliment, en virkelig anerkjennelse på dyktighet og kapasitet. En bekreftelse på at en har gjort noe bra. Da er det ikke bare, bare å takke nei. Helt klart ikke, i hvert fall hvis du har en sånn passelig lang karriere bak deg på klubbplan.   

Fremtiden. Muligens kan Jan Jönsson få sjansen en gang seinere, hvem vet? For moro skyld kan jeg nevne at Elvis Presley lanserte sin populære slager, ”It’s now or never”, i 1960. At Jan Jönsson er født samme året er vel kanskje bare tilfeldig?

Uansett, alle i AaFK, ledere, støtteapparat, spillere, alle supportere, og sikkert mange flere ønsker mer enn gjerne at Jan Jönsson skal være hovedtrener for AaFK i noen sesonger til. Han er en meget populær person, han er høyt respektert, han stråler ikke av karisma, men har likevel en væremåte som faller i god jord hos alle, og det er mange som blir trist til sinns om han takker nei til videre engasjement.  

Godt jobba.
I sin korte tid i AaFK har vi sett at han har løftet laget mange hakk i det offensive spillet. Riktignok har han mange gode spillere, ja kanskje den beste spillergruppen i AaFK noen gang, men han har fått de til å fungere sammen. Det er ikke alltid like enkelt. Her betyr treneren ganske så mye.

Det ser ut som spillerne trives i hverandres selskap, humøret har stort sett vært veldig bra på trening og i kamper, og sist men ikke minst har det vært interessant å ha sett at det kollektive har fungert selv om spillerne også har fått mange frie tøyler. Jeg har fulgt AaFK nøye i sesong etter sesong, og jeg har sett de vinne kamper hvor jeg nesten har kjedet vettet av meg.

Tap med stil. Under Jönsson sin ledelse har jeg sett at AaFK har tapt, men likevel har jeg vært fornøyd med det jeg har sett. Til tross for tap har jeg ment at de har spilt god fotball, og jeg har faktisk gått hjem i godt humør fordi AaFK har vist seg frem som et godt lag. Det lover godt for fremtiden, og derfor ønsker jeg også at Jan Jönsson også er AaFK-trener et par-tre sesonger til.

Minuser. Når så mye er nevnt, skal det heller ikke stikkes under en stol at alt er ikke bare rosenrødt. Hvorfor ble det en forsmedelig cupexit mot et helt ordinært Adeccoliga-lag fra Ranheim? Hva var sagt og gjort i forkant av den kampen?

Jeg har også sett mangel på taktisk klokhet i enkelte kamper og situasjoner. Et eksempel er hjemmekampen mot Sandnes Ulf. Hvorfor fikk Michael Barrantes spille hele kampen? Han var jo milevis unna vanlig nivå etter nettopp å ha kommet hjem fra Gold Cup med Costa Rica på den andre siden av kloden. Han var for en gangs skyld direkte sur og gretten, og burde vært tatt av banen etter kort tid. Der og da ødela lagets store playmaker mer enn han gagnet, og det burde treneren ha gjort noe med. Det gjorde han imidlertid ikke.

Bom fallera.
Hvorfor må vi gang på gang oppleve at en så eminent og god fotballspiller som Hamed Allah faller som en tomsekk? Hvorfor har ikke treneren fått han til å forstå at det han gjør er bare tull? Ingen må fortelle meg at det er nødvendig at det skal ta en evighet av tid for at en spiller skal forstå at han skal holde seg på beina, han skal være sterk, og han skal sette seg i respekt hos motstanderen. Å kaste seg i hytt og pine er ingen tjent med.

En kan gjerne også spørre hvorfor det er så mange skader i spillergruppen? Uansett, skulle nesten bare mangle at det ikke var saker og ting å sette fingeren på. Og uansett, det er likevel de positive detaljer og øyeblikk som er i flertall fra Jönsson sin side. Jeg tror også at Jan Jönsson er rett mann til å løfte disse positive detaljer og øyeblikk enda noen hakk.

Men AaFK bør ikke vente forlenge med å bestemme seg. Ingen er tross alt uerstattelige. Heller ikke Jan Jönsson.




15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...