Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  – La private få bygge og drive pleie- og omsorgspl...
  Jernet strømmer inn til Nepal
  Klar for favorittfestivalen
  Dette er tilbudet eldre i omsorgsboliger får i Åle...

AaFK

AaFK: Fra himmel til helvete på fem uker

Per Rich om elendigheten: ”Feil, feil og atter feil ble gjort, og egentlig kan de prise seg lykkelig for at det stoppet på fem baklengs.”

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Brano Beliancin (arkivfoto)   
(25/09/2013)
BILDET: Daniel Arnefjord har vært en bauta for AaFK, men i sin første kamp fra start etter det lange skadeavbrekket holdt han langt fra det nivået vi vet han er god for. Akkurat som de andre spillerne som stilte til start mot Odd sist søndag. Arkivfoto: Brano Beliancin
 
– – –
 
For en elendighet. For en dårlig kamp av AaFK. Dette var regelrett bånn i bøtta. Det kan jo ikke bli verre, eller? Å tape for Odd i Skien var for så vidt ikke uventet. På Skagerak stadion har AaFK nemlig alltid hatt problemer. Der har de faktisk aldri vunnet en eliteseriekamp. Men en ting er å tape, noe annet er måten de taper på. Denne gang var nederlaget under enhver kritikk.
 
Fra både spillere og trener var det ingen tvil om hva de mente da kampen var slutt. – Vi er skamfulle. Det var pinlig og flaut.

Ja, og det hadde de jo fullstendig rett i.

Kjempenederlag. Søndagens 1–5 tap er noe av det mest begredelige jeg har sett av AaFK siden opprykket for over ti år siden.  Det var jo absolutt ingenting som fungerte. Feil, feil og atter feil ble gjort, og egentlig kan de prise seg lykkelig for at det stoppet på fem baklengs. Ingen av spillerne var i nærheten av normalt nivå.

Alle 14 som var i aksjon gjorde rett og slett så mange feil, så mye dumt, så mye sløvt, at ingen var i nærheten av å få godkjent for det de presterte denne ettermiddagen. Keeper Sten Grytebust måtte plukke fem baller ut av eget bur. At han likevel var en av lagets minst dårlige sier vel det meste.

Forberedelser.
På forhånd var det bebudet at de visste alt om Odd. At de visste alt om lagets sterke sider, ikke minst at de var meget oppmerksom på hvor målfarlig hjemmelagts spiss, Frode Johnsen, var.   De hadde sågar brukt endel av treningstida i forkant av kampen for å være forberedt på det som skulle komme. – Vi visste hva som ventet oss, sa lagkaptein Jonatan Tollås Nation etter kampen.

Javel, ja. Men hvorfor ble det som det ble da?

At trener Jan Jönsson og hans medhjelpere heller ikke strakk til fra sidelinja gjør ikke saken noe bedre. Et forsøk på å skylde på skadesituasjon, mangel på spillere i den eller den posisjon, uansett hva, det er tross alt lov å gjøre taktiske grep så snart en ser at noe ikke fungerer. Jeg påstår ikke at man nødvedigvis vil lykkes ved å gjøre forandringer, men noe må i hvert fall gjøres i håp om å bedre situasjonen.

Taushet.
Jeg påstår heller ikke at noe er enkelt, men hvorfor kom det ikke høylytte og konkrete meldinger når hjemmelagets spillere fikk herje som de ville. Odd-spillerne fikk jo gang på gang slå innlegg fra kant uten å bli presset. Og innenfor 16-meteren, de to viktige faktorer som press og markering, var total mangelvare.

Hvor var trenerne i disse tilfell-ene? Og hvor var lagkapteinen? Hvorfor ble det ikke stresset på at spillerne måtte være mer iherdige og tøffe? Hvorfor ble det rett og slett ikke gitt mer kjeft?

Lagdeler. Og midtbanen. Her ble jo AaFK overkjørt fra kampstart, Odd fikk gjøre som de ville, angrep på angrep ble rullet opp, men likevel måtte vi vente helt til pause før noe ble forandret. Helt fra start så vi også at det defensive og offensive samarbeidet mellom sidebacker og kantspillere overhodet ikke fungerte. Men ble noe gjort? Nei, ikke før Edvard Skagestad måtte ut med en strekk. Altfor seint selvfølgelig. Da var det spilt noe i overkant av en time, Odd ledet 4-1, og det var overhodet ingen tvil om at AaFK allerede hadde tapt kampen.

Siste seier. 18. august vant AaFK 2-1 over Tromsø. Da ble det plutselig høylytt snakk om gull i korridorene på Color Line stadion, fra sentrale AaFK-spillere, ja, til og med fra ulikt hold i media.  Tre dager etter seieren på Alfheim stadion, skrev jeg følgende i min kommentar her i Nytt i Uka: – Gå tilbake til start. Hold fokus, tenk en kamp av gangen. Tenk på de enkle arbeidsoppgavene. Glem gullet.

Hva som har skjedd etter seieren i Tromsø vet vi alle. Mitt råd og mine ord ble i hvert fall ikke tatt til etterretning. Det burde de kanskje ha blitt, uten at jeg dermed skal opphøye meg til noe som helst. Eller påstå at jeg vet noe bedre enn andre.

Logistikk. Først ble det 1-1 mot Start, deretter har de tre neste kamper endt med tap. Altså ett poeng av 12 mulige, målforskjell 4-11. Dermed er det ingen tvil om at alt plutselig er snudd opp ned. Fra den blåeste himmel til det mørkeste helvete er ikke så langt unna realitetene. Det som var moro er ikke morsomt lenger. Det er bare trist. Det som var stang inn er nå stang ut.

Og hva er forklaringen på det? Neppe at de andre lagene har blitt så mye bedre. Kan det virkelig være at AaFK-spillerne trodde på gull etter at de vant mot Tromsø, og at konsentrasjon og fokus dermed kom på ville veier? Jeg ser faktisk ikke bort fra det, men samtidig er det ingen tvil om at mange av spillerne ikke har vært i sin beste form denne høsten.

Viktig spiller.
Skader er en ting, men ingen tvil også om at formkurven har vært dalende.  Se bare på Michael Barrantes. Riktignok har han vært på flere lange og krevende reiser med Costa Rica, men det gjorde han også i fjor uten at formen dalte så kraftig som nå. Etter at han forlenget sin kontrakt har hans prestasjoner vært veldig variable, sjelden har vi sett han prestere på vanlig høyt nivå, og i tillegg har han i perioder virket litt sur og uinteressert.

Spørsmål.
Så dermed kan en gjerne spørre hvorfor det er manko på overskudd og spillehumør hos spillerne? Trener Jan Jönsson har enda ikke sagt ja til å fortsette som AaFK-trener etter årets sesong. Kan det ha virket inn på motivasjonen til spillerne? Eller har det blitt slurvet i den generelle og vanlige treningshverdagen? Har spillere og trenere hele tiden hatt det nødvendige fokus på det de må gjøre for å være best mulig forberedt til kamp?

Brann kommer til Ålesund lørdag ettermiddag – greier spillere og trenere å svare på tiltale, greier de å reise seg, eller fortsetter motgangen? Ja, jeg bare spør. Jeg er nemlig ikke sikker på det ene eller det andre. Dessverre.




15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...