Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Fortviler over nestenulykker i Blindheimsgeilane
  Plastsjokket
  100 programinnslag til inspirasjon for alle
  Pop-up som provoserer

AaFK

Fremgang mot Brann – fortsatt stor usikkerhet

Etter kampen: ”...og alt som er positivt er alltid verdifullt å ta med seg videre.”

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Fridgeir Walderhaug   
(02/10/2013)
BILDET: Fredrik Ulvestad ligger nede for telling med brukket ribbein og punktert lunge etter en duell i feltet. Han vil bli ute i minst tre uker, og vil bli sterkt savnet i serieinnspurten. Her får han trøst av keeper Sten Grytebust.
 
– – –
 
Var det virkelig grunn til å juble, eller være sånn passelig fornøyd, etter 0-0 på hjemmebane mot Brann i den siste kampen i september?  En måned hvor AaFK har kjempet i kraftig motgang. Kan vi friskmelde – unnskyld ordet, jeg vet at de ikke har vært syk – og dermed håpe på bedre resultater i de fem siste kampene i 2013? Tja, si det.  Ærlig talt. Jeg er egentlig usikker. At det var hyggelig å holde nullen bakover for første gang på 14 kamper er selvfølgelig forståelig, men derfra til å være spesielt fornøyd er vel å overdrive. Kanskje litt galt til og med. 

Greit nok at vilje og innsats var et lite hakk høyere enn det vi har sett på noen kamper, men det skulle nå egentlig bare mangle. Og alt er relativt, hva sammenligner vi med? Innsatsen – både mot Molde og Odd – var jo rett og slett katastrofal svak. Å kalle det som skjedde i de kampene for verre enn verst er kanskje litt for brutalt, men i den siste kampen i Skien var det kort og godt makabert å se hvor lite guts det var i AaFK-laget.

Men uansett sånn eller slik. Det var fremgang å spore mot Brann. Og like uansett. Fremgang alene, liten eller stor, er positivt, og alt som er positivt er alltid verdifullt å ta med seg videre.

Tidligere resultater. Kommende helg er det kamp mot Lillestrøm, på Åråsen stadion. En meget tøff kamp på en bane hvor AaFK har slitt i de siste sesongene. Vi kommer også til å oppleve et meget revansjesugent Lillestrøm-lag. 1–7 tapet fra vårkampen svir helt sikkert ennå, og jeg tør nesten garantere at det vil AaFK merke fra første sekund. Så derfor må de også være på tå hev når dommeren blåser i gang. Får Lillestrøm det de er ute etter, et lite overtak, et tidlig mål, ja, da har de fått fyr på bålet, og det er noe AaFK vil merke.

Statistikken er forøvrig heller ikke i favør av AaFK, både i fjor, i fjorfjor og i 2009 endte det uavgjort.  I 2010, 2008 og 2007 måtte AaFK reise hjem med null poeng. I 2007 med hele sju baklengs, den kampen endte med 0–7.

Målsetting. Isolert sett skulle en derfor kanskje være fornøyd hvis det hele ender med poengdeling. Kanskje det, statistikken skal en ikke kimse av, selv om det er noen kloke hoder som mener at statistikk bare er forbasket løgn.

Fem kamper skal spilles før medaljene for årets sesong skal deles ut. AaFK er absolutt fortsatt med i kampen om bronse, og da er det trepoengerne som vil være avgjørende hvor de til syvende og sist havner. Derfor mener jeg målsettingen før Lillestrøm-kampen må være seier. Det er det AaFK skal og må gå for, og det håper jeg virkelig trener Jan Jönsson og hans trenerstab har som målsetting denne søndag ettermiddagen. Tap på Åråsen stadion, seier til Viking (tre poeng foran nå) og Haugesund (like mange poeng, nå), spesielt Viking – ja, da tror jeg det blir vanskelig å kapre bronsemedaljen.

Og hva med Molde, som jager like bak AaFK på tabellen? Heldigvis greide de bare uavgjort mot  Haugesund i denne runden, men de er bare fire poeng bak AaFK. Jeg vet sannelig ikke hva som er verst. At bronsemedaljen ryker eller om Molde passerer AaFK på tabellen?

Treningsfokus. Før Brann-kampen tok AaFK mer enn normalt tak i defensivt arbeid på treningsfeltet.  Brann var ikke det mest sprudlende offensive laget jeg har sett på Color Line stadion, men i og med at AaFK holdt nullen bakover må en kanskje anta at noe av treningsarbeidet har høstet frukter. Forhåpentligvis vil mye av oppmerksomheten også denne uka være å prioritere det defensive arbeidet.

Jeg er ikke noen stor tilhenger av lag som kjører på med defensiv tenking og handling, men i den situasjonen AaFK har vært i de siste kampene er det en dyd av nødvendighet å tenke trygghet.
At Michael Barrantes ble flyttet fra høyre kant til en sentral midtbaneposisjon var også en dyd av selvfølgelighet. Hvorfor han har spilt på kant i noen kamper er vanskelig å forstå. Jeg mener det er misbruk av Barrantes at han plasseres det ute. For det første blir han ikke nok involvert med sine eminente gjennombruddspasninger, og for det andre kommer han sjeldnere til med langskudd. At han heller ikke er spesielt ivrig defensivt taler også til fordel for å flytte ham inn i banen. Å spille sideback bak Barrantes må være vanskelig.  

Knall og fall. Fredrik Ulvestad og Leke James ble begge tidlig skadet mot Brann. Begge måtte ut i 1. omgang. Ulven punkterte en lunge, og er ute mellom tre og seks uker, mens det i skrivende stund er vanskelig å si hvordan det går med foten til Leke James. I verste fall kan også han være ute noen uker, men det er også en mulighet for å se ham allerede mot Lillestrøm.  Helt klart en svekkelse for laget at Ulven er ute, det vil det også være hvis Leke James må stå over.

Riktignok er både Hamed Allah og Demar Phillips tilbake etter karantene for gule og rødt kort. Hamed Aallah spiller helt sikkert, mens jeg håper Demar Phillips også er med. Etter min mening da som venstre kant på midtbanen, og dermed kan Fredrik Carlsen eventuelt flyttes til høyre kant. Lars Fuhre spilte der mot Brann, men han sliter fortsatt både med å skjerme ball, dueller én mot én, og ikke minst er han usikker i selve avslutningsfasen.

Jeg skulle tro at dette var en fin jobb for assistenttrener Kent  Bergersen. Selv var Bergersen en meget god tekniker i sine aktive dager, og han burde så absolutt kunne gi noen gode råd til Fuhre.  Det begynner å haste for kantspilleren.

Hvem velges? Apropos Ulven. Hvem kan erstatte ham? Blir det Thomas Skog Martinussen eller Houcine Zaidoun? Unge Martinussen ser ut til å trives best på hjemmebane, han har slitt på fremmed gress, og det er noe trener Jönsson bør ta i betraktning mot tøffe Lillestrøm-spillere.

Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde store forventninger til Zaidoun. Det han viste på de første treningsøktene var meget lovende, men siden har det buttet i mot. Hvor god er han? Rødt kort i debutkampen, forårsaket straffespark i kamp nummer to, pluss at han visstnok sliter med ømme tær eller smerte mellom tærne taler litt i formildende retning. Skal det bli forlenget kontrakt, er det imidlertid på tide at han får vist seg frem. Kan Lillestrøm-kampen bli hans virkelige gjennombrudd? Jeg håper det.

Og kan den samme kampen gi oss svar på om den lille fremgangen i lørdagens Brann-kamp ikke bare var et blaff? Jeg håper det også.



15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...