Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  – Dette går ikke lenger
  Musikk fra hjertet
  Høstferie med svømmedilla
  Skjærgårdsdrøm i oppfyllelse

AaFK

Jan Jönsson bør velge 4-3-1-2

Om Michael Barrantes: ”...aldri tidligere har sett en Barrantes så pigg så tidlig i sesongen.”

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Arkivfoto: Brano Beliancin   
(19/02/2014)
I den tredje treningskampen, mot Hødd, spilte AaFK med to spisser i 90 minutter. Det likte jeg. Michael Barrantes spilte i en tilnærmet fri rolle bak de to på topp. Det likte jeg også. Jeg vet ikke eksakt hva trener Jan Jönsson og hans stab tenker, men var det konturene av årets formasjon vi så? Det håper jeg. Altså 4-3-1-2.
 
Mot Hødd startet Hamed Allah, for øvrig hans første kamp i år, og Leke James på topp. Da Hamed Allah ga seg etter én omgang kom Tramaine Stewart inn. Tor Hogne Aarøy spilte de siste 15 minuttene for Leke James. Da ble det byttet spiller for spiller, ingen formasjonsendring.
Valgets kvaler. Det er ingen tvil om at Hamed Allah og Leke James er, og vil være, førstevalgene på topp, og like liten tvil at da vil AaFK spille med to sentrale spisser. Men hva vil trener Jan Jönsson velge hvis en eller begge to ikke kan spille? Vil han da forandre på formasjonen? Jeg mener svaret gir seg selv – jeg holder på et bastant nei.

Det er dermed ikke slik at jeg mener det nødvendigvis er feil å spille med én spiss. Én spiss kan sågar i gitte situasjoner være det mest fornuftige, men det er ikke disse situasjonene jeg nå tenker på. Jeg ser det slik; Hvorfor forandre bare for å forandre? Hvorfor ikke holde på en bestemt formasjon? Hvorfor ikke rendyrke en bestemt formasjon? Gir ikke det best gjenkjennelse? Gir ikke det størst trygghet? Jeg mener i hvert fall det.  

Ulik formasjon. I de to første treningskampene, mot Kristiansund og Brann, varierte den godeste Jönsson med den offensive formasjonen. I begge kamper ble det i en periode spilt med en spiss, den neste perioden med to spisser, likeså ble det vekslet med antall spillere på kant og på midtbanen. Litt hummer og kanari etter min mening – uten at den karakteristikken skal oppfattes som negativ. Mot Hødd derimot spilte de hele kampen med to spisser. Hamed Allah, og etter hvert også Leke James, ble byttet ut, men likevel fortsatte de med to spisser.

I disse dager er AaFK på treningsleir på La Manga. Der skal de spille tre kamper på ei uke, mot Sogndal, Brann og Start. Jeg håper at den offensive formasjonen som vi så mot Hødd vil bli brukt på La Manga. At det rett og slett blir terpet og terpet, og at det blir presisert fra trenerhold at slik skal AaFK spille i 2014.

Fritt frem.
Dermed altså en spiller med fri rolle bak de to spissene, og tre spillere i ulike roller på midtbanen. To med mer offensive roller enn den tredje. I tillegg må sidebackene være involverte med løp langs kanten. AaFK har i 2014 flere spillere som kan fylle disse ulike posisjonene, og derfor bør det bli slik. 

Selvfølgelig er det først og fremst Michael Barrantes jeg tenker på i den frie sentrale midtbanerollen. Fredrik Ulvestad er en god nummer to hvis Barrantes er ute. I fjor spilte Michael Barrantes flere kamper med en utgangsposisjon på høyre kant. Det hevdet jeg ikke var vellykket, noe Jan Jönsson ikke var enig i. Han mente at det var hipp som happ hvor Barrantes startet – han viste blant annet til hvordan Arsenal-manager Arsene Wenger bruker Mezut Øzil – og at arbeidsoppgavene skulle være de samme.

Uansett. I alle treningskampene i år har vi sett at Michael Barrantes har startet i en sentral posisjon, og det er tydelig at han har fått en veldig fri rolle. Det er helt sikkert en bevisst avgjørelse fra trenerhold. Jeg sier takk, jeg.

Barrantes har vist stigning fra kamp til kamp, og spesielt den første timen mot Hødd var han veldig løpsvillig. Ofte spillbar, og var mye involvert med ball. Han beveget seg fra høyre til venstre, fra venstre til høyre, var både høyt og lavt i banen. I et par tilfeller veldig langt nede på egen banehalvdel for å hente ballen. Akkurat det var egentlig unødvendig, her var det andre spillere som kunne gjøre en vel så god jobb. I tillegg også litt unødvendig bruk av egne krefter.

Apropos krefter. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri tidligere har sett en Barrantes så pigg så tidlig i sesongen. Tydelig at han har trent godt, at han allerede nå har et godt treningsgrunnlag. At han måtte gjennom en liten tå-operasjon etter sesongslutt i fjor ser overhodet ikke ut til å ha hemmet han, og bra er det. Skal jeg tippe, tror jeg vi har mye moro i vente fra Michael Barrantes.

Sesongstart 30. mars. Sesongstart er borte mot Bodø-Glimt. Før vi kommer så langt, skal AaFK spille fem treningskamper, tre av disse på La Manga. Hva får vi se fra trenerhold før alvoret begynner? Blir det som jeg håper? Skal jeg tippe her også, tror jeg faktisk det blir slik.  




15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...