Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Fortviler over nestenulykker i Blindheimsgeilane
  Plastsjokket
  100 programinnslag til inspirasjon for alle
  Pop-up som provoserer

I BILDET: Kjærlighet er vegen

Navn: Mary Rowland
Alder: 56
Bor: Giske
Sivilstand: Gift med André Sjåvåg, og har en datter på 19 år.

Aktuell som: diakon ved Borgund- og Ellingsøy menighet, kommer fra USA, og deler noen tanker om den kommende påskefeiringen.

Aktuelt
Tekst Willy Haram   
Foto Willy Haram   
(09/04/2014)
Mary Rowland har noe fredfullt over seg. Opplagt en omsorgsperson. En du ville hatt i nærheten om noe galt skulle skje. Sikkert også om noe fint skulle inntreffe. Smilet er der, i øynene. Med en norsk-amerikansk dialekt gir hun oss et lite innblikk i reisen sin.

Vi starter i USA. Mary Rowland er vokst opp i Kansas City, i regionen mange kjenner som Midtvesten. Både hun og familien var en del av et kristent miljø. De gikk i kirken hver uke. Etter hvert begynte hun selv som ungdomsarbeider før hun tok det store valget og ble prest.

Til Sunnmøre. Den norske linken oppsto da André Sjåvåg reiste til USA på nittitallet. Den gang studerte han ved Menighetsfakultetet i Oslo. Turen over Atlanteren og til Kansas City skjedde som et ledd i utdanningen. Og her møtes altså Mary Rowland og André. De gifter seg og blir boende i USA i ti år. I 2003 får ektemannen jobb som prest i hjemlandet, og familien flytter til Giske.

– Etter å ha lært meg norsk, tok jeg meg arbeid ved Oasen Hageland på Ellingsøy. Bare seks måneder inn i den nye jobben, åpnet det seg opp en mulighet som vikarprest ved Ellingsøy kirke. Der ble jeg i tre år, forteller Rowland.

Langsiktig arbeid. I 2010 ble hun diakon ved både Borgund- og Ellingsøy menighet. En diakon i en luthersk kirke er ifølge Wikipedia en ordinert person som i en rangordning er plassert under prester og biskoper. Ordet diakon betyr tjener på gresk.

Typiske ansvarsområder for diakoner er sorgarbeid, hjelp til eldre og trengende og omsorg for miljøet. En diakon kan også hjelpe til ved gudstjenester, bryllup, begravelser og konfirmasjoner.

– Konfirmasjonstiden er min favoritt. Her får jeg møte ungdommer jevnlig. Ellers kan det gå lang tid mellom hvert møte. Og for det andre kan vi gå inn i diskusjoner. Vi kan bygge på tema, sier hun.

Høytidskristne.
Overgangen til det norske, kristne miljøet har ført til noen refleksjoner. I Amerika var Rowland vant til en større gruppe faste kirkegjengere. Flere gikk ukentlig i Guds hus. I kristne amerikanske miljøer finnes også noe Rowland kaller for «C- og E-kristne», der C-en står for Christmas og E-en står for Easter.

– C- og E-kristne er de som bare går i kirken ved disse to høytidene, jul og påske. Det er ikke noe galt i det, påpeker Rowland.

Påska.
Vi nærmer oss det aktuelle temaet: påska. Myten vil ha det til at «hele» Norges befolkning stikker til fjells, spiser Kvikk Lunsj, appelsiner og ser på krim i påskeuka. Slik er det ikke. De aller fleste holder seg hjemme. Mary Rowland ble overrasket da hun fikk oppleve den norske påsken for første gang. Mindre folk i kirken enn det hun var vant med, ble blant annet forklart med at mange brukte påskedagene til å gå på ski i fjellet.

– Jeg var vant til religiøse amerikanere og stappfulle kirker. Slik er det ikke i Norge. Her var det plutselig normalt for vanlige folk å gå i fjellet. Hjemme i Kansas City var det bare fjellklatrere som var i fjellet, ler hun.

Mektige fiender. Heller ikke Mary Rowland gjør som den mytologiske norske påsketuristen.
– I påskeuken gjør vi noe meningsfullt. Et av de faste innslagene er å se Jesus Christ Superstar på DVD.  Den viser de seks siste dagene til Jesus som menneske på jorden og kampen han kjempet. Vi ser stykket mest fra Judas sin vinkel. Og vi ser et klart skille mellom politikk og religion.
– Korset var straffen. Makta i samfunnet var ute etter Jesus. Noen mener korsfestelsen av Jesus var Guds plan hele vegen. Andre mener han døde av politiske og religiøse grunner, forteller Rowland.

Stjal symboler.
Engasjementet stiger. Vi har tydeligvis kommet fram til noe Mary Rowland er opptatt av.

– Jeg mener det er urealistisk for oss kristne å skille politikk og kristendom. Jeg er i hvert fall uenig med dem som sier at kristne ikke skal være politiske. Kristendom og politikk henger naturlig sammen, sier hun.

Hun mener Jesus rokket ved den politiske makten i samfunnet, noe han demonstrerte da han palmesøndag kom ridende inn i Jerusalem på et esel.

– Han brukte et symbol som tilhørte en konge.

I tillegg var han sammen med de urene, tollere, brøt regler og hadde fiskere til disipler.

– Han tok symboler fra både politiske- og religiøse miljøer, og brukte dem på en ny måte. Dermed skapte han seg mektige fiender.

Kjærlighet til mennesker.
De som fulgte Jesus, ville at han skulle styrte den sittende makten. De fleste mente han måtte ty til vold, men han hadde et mektigere våpen, ifølge Rowland.

– Han brukte kjærligheten. Med det skapte han en ny bevegelse kalt ”The Way” eller Vegen. Den nye vegen var rett og slett kjærlighet til mennesker. Til slutt førte denne radikale bevegelsen ham til korset, sier hun.

– Tror du at Jesus sto opp fra de døde?

– Det tror jeg hver enkelt person må finne ut av. Egentlig er det ikke så rart. Jeg har sett mange mirakler i mitt liv. Noen sier mennesker ikke kan leve uten vann i tre dager, men vi opplever stadig at det skjer. Men det jeg er opptatt av, i for eksempel konfirmasjonsundervisningen, er at vi skal bruke hjernen minst like mye som hjertet. Gud gav oss begge deler. Jeg prøver verken å forsvare eller overbevise folk om oppstandelsen.




15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...