Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Fortviler over nestenulykker i Blindheimsgeilane
  Plastsjokket
  100 programinnslag til inspirasjon for alle
  Pop-up som provoserer

AaFK

Mange tomme seter på Color Line stadion

Om å holde lovnader: ”De skulle komme før sesongstart, men ingen kom. Som så ofte før ble lovnaden brutt.”

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Fridgeir Walderhaug   
(21/05/2014)
Er det folket som svikter AaFK? Eller er det AaFK som har sviktet folket? Et godt spørsmål, ikke sant? På en dag da AaFK-supporterne burde strømmet til for å hygge seg med fotball, på fotballens festdag da det skulle vært full fres og stormende jubel, var det kun 6.580 registrerte tilskuere, altså inklusiv forhåndssolgte sesongkort, på Color Line stadion. Bunnrekord, aldri tidligere har det vært solgt et mindre antall billetter.

På forhånd hadde AaFK-ledelsen et optimistisk håp om at 9.000 ville møte opp. De kunne ikke bommet mer. Noe hyggeligere blir det selvfølgelig heller ikke når vi vet at det reelle antallet var atskillig lavere. Her ble det antydet at mellom 4.500 og 5.000 hadde sett AaFK spille uavgjort 2–2 mot Sogndal. At mange ikke fikk med seg AaFK-målene i sluttminuttene hører også med til historien. På 0-2 forlot nemlig flere hundre sine plasser. Tør jeg nevne at i 2003, på ”gamle” Kråmyra stadion, var gjennomsnittsfremmøtet 6.626 tilskuere.

Tapte penger.
At differansen mellom håp og realitet faller fra 9.000 til 5.000 tilskuere, altså nesten halvparten, er skremmende. At differansen mellom håp om solgte billetter og registrerte solgte billetter er cirka 2.500, er mer enn skremmende. Med en gjennomsnittspris per billett på 200 kroner gir det en svikt på en halv million kroner. Øker vi gjennomsnittsprisen med 100 kroner blir svikten på billettinntektene hele 750.000 kroner bare på denne ene kampen.  Hva tapet på inntektene i kiosksalget ble vet jeg ikke, men alle med litt logisk tankegang vil forstå at de summene også er betydelige.

Da AaFK solgte Hamed Allah genererte det knappe sju millioner kroner tilbake til AaFK. Fortsetter publikumssvikten er det ikke lenge før den fortjenesten er mer enn oppspist. 

Det skal spilles ti hjemmekamper til før sesongen 2014 er slutt. Søndag kommer Sarpsborg 08 til Color Line stadion. Selv om sarpingene er et velspillende lag kan jeg liksom ikke innbille meg at de er den store publikumsmagneten. Hvorfor skulle det da møte opp flere til den kampen enn 16. mai-kampen mot Sogndal?

VIP-tribunen. Neste hjemmekamp, 12. juni, er siste serierunde før VM-pausen, og motstander er Sandnes Ulf. Da skal AaFK også feire at de runder 100 år noe seinere i måneden. At en slik feiring burde lokke folk til stadion er jo mer enn naturlig å tenke seg, men jeg er faktisk ikke så sikker. I skrivende stund er blant annet ingen av de 11 bordene som forhåndsselges på VIP-avdelingen solgt, ikke Råna-losjen heller.

Knut Strømsheim i markedsavdelingen mener at det ikke skal dramatiseres. – Det er tidlig ennå, sier han. Jo da, jeg er ikke uenig at det er en stund til 12. juni, men likevel synes jeg at det hadde vært mer naturlig at en 100-års fest ville vært utsolgt på et langt tidligere tidspunkt enn andre kamper.  

Hvorfor skjer dette? Så, hva skyldes denne enorme publikumssvikten? Hva er fasiten? Hva kan AaFK gjøre for å snu trenden? Det aller enkleste ville kanskje være å si noe så enkelt som å vinne fotballkamper, spille underholdende og morsom fotball, vise glede der ute på banen, gi publikum en følelse av opplevelse, men jeg tror nok det er mer sammensatt enn som så.

Men klart, å vinne fotballkamper vil hjelpe. Jeg har faktisk fått med meg at flere av spillerne ikke har oppfattet hvor elendig hjemmestatikken fra høsten 2013 og i år  egentlig er. Det skuffer meg, og sannelig må det være lov å spørre om hvorfor? Har de heller ikke oppfattet at prestasjonene ute på banen over lang tid ikke har vært så mye å hoppe i taket for? At underholdningsverdien har vært minimal.

Og hva med humør og glede? Gang på gang har vi sett et kroppsspråk fra flere spillere som kun har gitt et negativt signal tilbake til tribunen? Piping og mishagsytringer, at folk forlater Color Line stadion lenge før kampslutt – hvorfor blir ikke det tatt på alvor? Er det virkelig noen som ikke forstår at supporterne til slutt gir opp når de gang på gang blir skuffet?

Seks poeng hjemme. Statistikken på de 12 siste hjemmekampene, fra og med midten av august i fjor, viser at AaFK har gått av banen kun to ganger med seier. Begge i 2013-sesongen, i august vant de 3-1 over Sarpsborg 08, og i november ble Vålerenga slått 1-0. På årets fem første hjemmekamper har to kamper endt med uavgjort, mens tre er tapt. Målforskjell er 5-8. Altså et snitt på ett mål rett vei pr hjemmekamp.
Hvis mesteparten av spillerne, trenerne og lederne ikke har fått med seg disse tørre og bedrøvelige tall er det merkelig. Kan det være så enkelt å oppfordre noen og enhver til å våkne opp før det er for seint?

Bortforklaringer. I sesong etter sesong har vi hørt lovnader om både det ene og det andre fra AaFK-ledelsen. Seinest i inneværende sesong ble det lovet å hente inn en erstatter for Hamed Allah, det ble også lovet å hente inne enda en spiller til, det var snakk om en kantspiller. De skulle komme før sesongstart, men ingen kom. Som så ofte før ble lovnaden brutt.

At klubbdirektøren påstod at de hadde gjort det de kunne, holder rett og slett ikke. Han burde etter min mening vært ærligere både ovenfor seg selv og sine medarbeidere. Rett og slett innrømmet at de ikke hadde vært dyktige nok.  Men det gjorde han ikke.

Da Hamed Allah ble kjøpt i fjor vår hadde alle ventet i flere sesonger på en skikkelig goalgetter. At han til slutt kom var vel og bra, men før det var tålmodigheten til mang en supporter blitt satt på prøve gang etter gang. Har vi i 2014 sett at tålmodigheten er slutt, at nok er nok, og at det er nå AaFK-ledelsen får svi, at de får som de kanskje har fortjent? Er det alle disse brutte lovnadene som er skyld i at så mange supportere nå vender ryggen til sin klubb?

Ingen sammenligning for øvrig, men Tornerose sov i 100 år. Hun våknet til slutt, men gjør AaFK det? Arroganse og løgn har aldri vært et vinnerformular. Kanskje på tide med litt ydmykhet? Eller må det litt kraftigere lut til? Hvem tør å se seg selv i speilet?

Uansett, fortsetter det i samme tralt som det har gjort i lang tid, vil det til slutt bli mer enn katastrofalt. Det er ikke noe trussel eller lovnad. Det er fakta. Sann mine ord. 
 



15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...