Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Kommunen ga fra seg 2,4 millioner kroner
  En hel klasse med internasjonale lærere
  – Nå skal gründerne opp og frem
  – Blir med på flyttelasset

Uff og uff – hjem fra Bergen i skam

Om treningene: ”Jeg har sett spillere og trenere som ofte har sløvet seg gjennom ulike løpsøvelser.”

Sport
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Brano Beliancin (arkivfoto)   
(13/08/2014)
BILDET: Leke James (arkivfoto.)
 
– – –
 
AaFK har nettopp feiret sine 100 år. De fleste hadde et håp om at jubileumsåret 2014 skulle løfte klubben til nye høyder. Men akk, o ve, nå er sesongen istedenfor i ferd med å bli et grufullt mareritt av dimensjoner. Både ute på banen og i regnskapet er skyene mørkere enn mørkest. Vi har med andre ord å gjøre med en til de grader skrantende jubilant.

– Ave Maria, gratia plena, sier jeg. Uten at jeg egentlig vet hva jeg mener med det. Jeg tror heller ikke at den katolske bønnen til jomfru Maria vil hjelpe AaFK.

Spørsmålstegn. Sportslig har laget slitt hele sesongen. Prestasjonsnivået har mildt sagt vært variabelt. Fra tribunesida har vi sett at tempo, innsats og guts ikke har strukket til, likeså har kvaliteten i spillet fra kamp til kamp etterlatt store spørsmål om hva som egentlig er galt. Alt har på mange måter vært som en berg-og-dal-bane på ville ferder, og jeg har fra tid til annen undret meg på hvilken taktisk kampplan som er lagt på forhånd.

Fredag kveld så vi et lag som fra første spark på ballen ble spilt hodestups rett ut av banen, attpåtil mot et Brann-lag som begynte kampen med stor usikkerhet på egne ferdigheter, et Brann-lag med tynnslitte nerver og dårlig selvtillit. Aldri før – i hvert fall er det veldig lenge siden – har jeg sett et så ynkelig, tafatt og lite inspirert AaFK-lag. Nå må det sannelig være på tide å ta en nøye titt på treningshverdagen.

Minustall. I regnskapet er tallene ildrøde, det nærmer seg et underskudd på flere millioner kroner. Hovedgrunnen er sviktende billettsalg, på Color Line stadion har det i flere kamper vært halvfullt og knapt nok det. Publikum skal en aldri kimse av. De ønsker et lag i flyt og medgang, de ønsker underholdning, de ønsker ikke å kjede seg i kamp etter kamp. Fasiten på fulle tribuner er ganske så grei, den.

Heldigvis er det ingen i ÅFAS eller AaFK, ta gjerne med de eksterne investorene også, som i disse dager tør å hevde at salget av målgarantisten Hamed Allah var en økonomisk suksessfaktor. Men forstår ledelsen at håndteringen av kjøp og salg denne sesongen ikke har vært særlig bra? Kvalitetsforskjellen på de som har forlatt AaFK og de som har kommet inn kan foreløpig ikke sammenlignes. Nå er det vel også på tide at ledelsen tar en aldri så liten titt på sine arbeidsmetoder.

Feil ord. Før avspark i Bergen sa en smilende og tilsynelatende optimistisk trener Jan Jönsson i et intervju på TV2 at seieren mot Bodø/Glimt helga før hadde gjort meget godt. I tillegg til lovnaden om god selvtillit la han til: – Vi har vært gjennom det vi behøver denne uka. Vi har en sterk ryggrad, og mot Brann skal vi være våken fra start. Vi tenker offensivt, og vi skal bruke klokhet.
 
Javel, forberedt og klar sa hovedtreneren, og sannsynligvis trodde Jan Jönsson at det var slik. Han kunne imidlertid ikke tatt mer feil. For AaFK var ikke i nærheten av et akseptabelt prestasjonsnivå, for AaFK var på etterskudd i samfulle 90 minutter, for innsatsen og viljen AaFK-spillerne viste denne kvelden var rett og slett flau og skamfullt.
 
Tullprat. Etter kampen var naturlig nok tonen en annen fra AaFK-treneren. – Vi var ikke bra. Vi hadde ikke dagen, sa han til samme TV-stasjon. – Kampen holdt imidlertid på å jevne seg ut i løpet av andre omgang, men det var likevel en fortjent Brann-seier.

Jeg har ikke det minste lyst til å harselere med AaFK-treneren, men han burde virkelig spart seg med å ymte frempå om at kampen holdt på å jevne seg ut. Hva ønsket han forresten å oppnå med å si noe slikt? Nei, kjære Jan Jönsson, spar oss i hvert fall for slike banale uttalelser i fremtiden. Brann var jo best i absolutt alt.  Ni cornere til hjemmelaget, ingen til AaFK. 20 skuddforsøk fra hjemmelaget, seks fra AaFK. Det sier ikke alt, men i hvert fall mye.  

Hverdagen.
Jan Jönsson og hans trenerteam har kjørt et fast treningsopplegg helt siden oppkjøringen startet i januar. Malen de har fulgt har de selvfølgelig hatt tro på, og det har de like selvfølgelig trodd skulle gi suksess ute på banen. I dag kan vi dessverre konkludere med  at de ikke har lyktes, mangelen på overskudd og intensitet gir et klart svar, variasjon i prestasjoner fra uke til uke gir et like opplagt og klart svar, og det gjør faktisk etter min mening også skadefrekvensen. Derfor er min påstand så enkel som at det må skje noe på treningsfeltet, det må komme forandringer.

Jeg skal ikke her og nå hefte meg opp i tekniske og taktiske detaljer i treningsarbeidet, men fra sidelinja mener jeg å ha sett at kravet til intensitet og trykk har vært for dårlig fra trenerne. Jeg har sett spillere og trenere som ofte har sløvet seg gjennom ulike såkalte løpsøvelser. Ja, jeg har også sett flere hele treningsøkter som har vært av samme karakter.

Usikkerhet. Nå er jeg fullstendig klar over at den prosentvise intensitetsgraden skal og kan variere, men jeg har faktisk aldri sett ei treningsøkt hvor spillerne har hatt øvelser hvor intensiteten har vært opp mot 100 prosent. Hvorfor ikke, er et spørsmål jeg har spurt meg selv.

Er det fordi trenerteamet ikke vet hva de skal gjøre? Hvis det er tilfellet må det sannelig være på tide å hente inn en skikkelig ressursperson på området. Men tør Jan Jönsson og hans trenerapparat å ta det rette grepet? Tør de innrømme at de mangler kompetanse her?

Hva med sportslig leder Jan Erik Sørnes? Hvis han ikke har sett det samme som meg, må jeg tillate å sette spørsmålstegn ved hans kapasitet. Har han sett det samme som meg uten å gripe inn, må det være lov å spørre om hvorfor han ikke gjør det.

Tidsaspekt. Vanligvis varer ei treningsøkt temmelig nøyaktig i 90 minutter. Sjeldent – les: aldri – har jeg sett at den tidsgrensen har vært overskredet. I ei normal treningsuke har spillerne fri hver tirsdag. Uansett vunnet, uavgjort eller tapt kamp, uansett god eller dårlig kamp, uansett det ene eller det andre – slik har opplegget vært. Burde det ikke være på tide å se på treningsmengde også? Vel og bra med restitusjon og hvile, men det er klinkende klart at du aldri kan restituere eller hvile deg i form. I hvert fall ikke hvis grunnlaget ikke er til stede.

Grepene for fremtiden trenger ikke å være så mange, de er heller ikke så vanskelige – under forutsetning at kunnskapen er til stede – men vil det skje noe? Vil vi se noen forandring? Skal jeg være ærlig, er jeg ikke så sikker på det. Ryktene vil nemlig ha det til at det er for mange ja-mennesker i AaFK-systemet. Vil høsten avsløre at det er en sannhet? Uten modifikasjoner?

Da sier jeg bare: amen og stakkars AaFK.




15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...