Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Fortviler over nestenulykker i Blindheimsgeilane
  Plastsjokket
  100 programinnslag til inspirasjon for alle
  Pop-up som provoserer

Skandaløs og uverdig kamp av AaFK

OM INNSATSVILJE: ”Basisen for å vinne fotballkamper er innsats og vilje, klatt gjerne på humør også.”

Sport
Tekst Per Rich Hunstad   
(27/08/2014)
BILDET: NEDE FOR TELLING: Dette arkivfotoet fra kampen mot Viking tidligere i år illustrerer godt hva som skjedde i helgas kamp mot Molde. Keeper Sten Grytebust og lagkaptein Daniel Arnefjord ble bokstavelig talt liggende nede for full telling.

– – –

Hvis kampen mellom Molde og AaFK hadde vært en boksekamp ville den blitt stoppet allerede i første runde. AaFK lå nemlig nede for full telling, kall det gjerne i apeland, nesten før det hele var i gang. Knockout heter det i boksingens verden. Det kan vi også si om Molde sin håndtering av AaFK søndag kveld.

Før kampen hadde jeg et ørlite håp om at AaFK kunne kapre med seg poeng fra Aker stadion.  Tanken om AaFK-seier hadde faktisk også streifet meg så vidt. Uka før hadde jeg nemlig sett flere positive tendenser mot Haugesund, og det hadde gitt grobunn for min lille optimisme.

Dette var også kampen som skulle sørge for at statistikken om seier eller uavgjort ble bedre i favør av AaFK. Det lå liksom litt i korta – i hvert fall hvis jeg la godviljen til – at nå var det tur for det. Men jeg kunne dessverre ikke tatt mer feil. Optimismen og tanken om statistikken var bare en visjon om noe som ikke var i nærheten av å bli realisert. Visjonen, håpet, ble istedenfor et brutalt møte med hverdagen, den ble et forferdelig mareritt.

AaFK ble utspilt etter alle kunstens regler. AaFK ble så til de grader ydmyket at det nesten ikke finnes ord for det. Molde lekte med AaFK, Molde herjet med AaFK, Molde var best i alt, absolutt alt. Da dommeren blåste, hadde Molde scoret fem mål, AafK ingen.

Dette var også kampen da keeper Sten Grytebust skulle overbevise A-landslagsledelsen om at han burde vært med i troppen til kveldens privatlandskamp mot Emiratene i Stavanger. Han var dessverre ikke i nærheten av det. Til hans unnskyldning kan det sies at han fikk null og niks hjelp fra egne medspillere, men hva hjelper egentlig det?

Forklaring. Så hvorfor ble det slik? Hvorfor var klasseforskjellen så stor mellom de to lagene? Hvorfor hadde forhåndsvalget falt på en 4-5-1-formasjon? Hva var grunnen til at AaFK spilte som en gjeng med pingler? 

Da andre omgang startet, stod det 3-0, og AaFK burde ikke gjort noe annet valg enn å peise på, ofre alt i et desperat forsøk på å snu kampen i egen favør. Den som intet våger, intet vinner, heter det. Men nei da, istedenfor ble vi vitne til en gjeng hvor frykten for å tape mer var større enn å vinne. Det går sjelden, les: aldri, bra når det blir slik. Jeg vet ikke hva trener Jönsson sa til sine spillere i pausen, men så mye riktig eller fornuftig kan det umulig ha vært.

Basisen for å vinne fotballkamper er innsats og vilje, klatt gjerne på humør også. Det vet AaFK-spillerne, det vet alle. Så folkens, ha meg unnskyldt for gang på gang i mine ukentlige kommentarer å etterlyse denne innstillingen fra AaFK sine spillere. Hvorfor må jeg i kamp etter kamp i årets sesong, nesten alle kamper i hvert fall, stadig spørre om, stadig stresse på, hvorfor AaFK-spillerne ikke gir full gass, ikke yter sitt aller, aller beste?

Lokaloppgjør. Kampene mot Molde er på alle måter årets kamper for AaFK, de to kampene er kort og godt de to kampene som betyr aller mest. Nå vet jeg jo selvfølgelig at alle kamper er viktige, men jeg tror alle vet hva jeg sikter til. At spillerne derfor ikke ga noe ekstra i dette lokaloppgjøret mot Molde var meget skuffende. At enkelte spillere fikk spille hele kampen var ikke fortjent, men det kan de takke innbytterkvoten for. Den stopper jo på tre.
Også for de mange tusen AaFK-supporterne må det ha vært skuffende å se så likegyldig innstilling. Nå var det riktignok ikke så mange i oransje på Aker stadion denne kvelden, de fleste hadde nok valgt TV-stolen fremfor live-kamp, men de som var der, må ha følt seg sviktet. Jeg tør nesten ikke tenke på hvilken forferdelig hjemtur de hadde.  

Usikker. AaFK både begynte og sluttet kampen i en 4-5-1-formasjon. Nå vet jeg ikke eksakt hva kampplanen til trenerteamet var, men jeg antar at hovedhensikten med fem på midtbanen var å bryte rytmen i moldespillet. Jeg gjetter at valget med en på topp var et lite håp om å kunne kontre inn et mål.

Allerede fra kampstart så vi at AaFK ikke ville lykkes med taktikken de hadde valgt. Feil opplegg er noe som kan skje, det skjer fra tid til annen, det kan også skje med de aller beste. At det imidlertid ikke ble gjort noe grep, verken lagmessig eller individuelt, fra dem på sidelinja relativt raskt etter en mislykket kampstart, er derimot meget kritikkverdig.

Det må også være lov å spørre hva som ble fortalt i forkant av kampen? Molde er for tiden Norges beste lag. Spillerne har individuelle ferdigheter av godt merke, i hvert fall i norsk målestokk. At AaFK-spillerne entret Aker stadion uten å være oppmerksom på motstanderens sterke og svake sider virker lite sannsynlig, og derfor er det enda mer betenkelig at det ble som det ble.

Vant 3-0. Forrige kamp, hjemme mot Haugesund, var årsbeste fra AaFK sin side. Da var formasjonen 4-4-2, med Leke James og «Mos» på topp. «Mos» var ute med skade mot Molde, inn i hans sted kom Torbjørn Grytten. Ellers var startelleveren den samme.

Å spille mot Molde på bortebane er selvfølgelig noe helt annet enn å spille mot Haugesund på Color Line stadion. Jeg mener likevel at AaFK burde tatt med seg godfølelsen – tross alt var det årsbeste – fra Haugesund-kampen til Molde, i tryggheten om at de hadde mestret 4-4-2 på en utmerket måte. Rart med det som heter godfølelse, ikke sant? At det heller ikke ble skiftet til 4-4-2 når 4-5-1 viste seg å bli helt feil, var også merkelig. Hva var egentlig problemet?

Blind. Så forresten ikke Jönsson og hans assistenter at avstanden til ballfører var altfor stor? Raske Molde-spillere fikk jo boltre seg som de ville, AaFKerne var statister, i perioder lignet de også på rene rundingsbøyer. Så heller ikke trenerteamet at press og markering var altfor dårlig? Så ikke trenerteamet at det var nødvendig med kraftige beskjeder der og da?

At det ble gjort forandringer, var en dyd av nødvendighet, men det er et godt spørsmål om de forandringene som ble gjort var de riktige.

Fordi: I pausen ble Akeem Latifu og Torbjørn Grytten byttet ut. Isolert ikke noe å si på, ingen av de to hadde noen spesiell god kamp. Likevel er det rart at trenerteamet valgte å bytte ut begge på høyrekant, mens de to spillerne på venstre fikk fortsette.

Så ikke trenerteamet at både Demar Phillips og Henrik Bjørdal hadde store problemer, mye større problemer enn de to på høyre kant. De to fotrappe moldenserne, Matias Mostrøm og Martin Linnes, fikk herje som de ville langs kanten.  Gang på gang, hele første omgang, skapte de store og farlige muligheter med sine løp og innlegg.

Så ikke trenerteamet det? Jeg vet ikke hva som var galt med Demar Phillips. Etter min mening er han lagets beste sideback, men mot Molde hadde han en av sine verste dager i AaFK-trøya. Har han spilt svakere? Har han noensinne blitt så mye utspilt som han ble denne kvelden? Unggutten Henrik Bjørdal spilte strålende i forrige kamp mot Haugesund, men mot Molde ble han dessverre hakket for urutinert. Så forresten ikke trenerteamet at det var fra AaFK sin venstre kant 2-0 og 3-0 kom?

Innbyttere. Elmehdi Karnass og Jo Nymo Matland kom inn for Latifu og Grytten. Hva Jan Jönsson hadde håpt på da han valgte som han gjorde, er vanskelig for meg å forstå. Trodde han virkelig at de ville heve laget?

De to innbytterne har nemlig ikke prestert noe spesielt tidligere i sesongen, og dessverre ble det slik også mot Molde. Det ble i hvert ikke noe vanskeligere for moldekantene å komme opp langs AaFK sin høyre kant. Og det ble heller ikke noe større futt i eget lag. Dermed er det ikke vanskelig å konstatere at det også var en av mange feil denne kvelden.

Lørdag kommer Strømsgodset til Ålesund. Jeg aner overhodet ikke hva vi har i vente fra AaFK den ettermiddagen? Ikke så rart, kanskje?




15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...