Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Fortviler over nestenulykker i Blindheimsgeilane
  Plastsjokket
  100 programinnslag til inspirasjon for alle
  Pop-up som provoserer

I BILDET: Glede i bøker, glede i livet

Navn: Berit Hjertø
Alder: 52
Sivilstatus: single
Barn: To voksne jenter og ett barnebarn.
Stilling: (Fram til 1. oktober:) Bibliotekrådgiver på fylkesbiblioteket.

Aktuell som: Ny biblioteksjef i Ålesund, fra 1. oktober

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Kenneth Kamp   
(17/09/2014)
Det er ikke akkurat noen nedstøvet og stillfaren bibliotekar-klisjé som tar imot Nytt i Ukas utsendte i lokalene til Fylkesbibiblioteket i Kirkegata. Berit Hjertø er høyreist, muskuløs og intenst til stede med mye mimikk og latter – en sprudlende energibombe av en bodybuilder-bestemor-bibliotekar. Kan hende er det undertegna som er en smule fordomsfull, men mistanken er at slike fremdeles er nokså sjeldne.

Egentlig hadde Berit tanker om å bli psykolog, som mange andre i familien hennes. Men etter noen år som ufaglært i psykiatrien i Tromsø, søkte hun seg i stedet inn på bibliotekarutdanninga da hun var 25.

– Bøker har alltid betydd mye for meg, og jeg har vokst opp i et hjem med mange bøker, og med ei mor som både leste og sang for meg. Så en dag gikk det opp for meg at det var bøker jeg ville arbeide med.

Ny biblioteksjef. Etter at hun var nyutdanna bibliotekar i 1990, har Berit opparbeida seg en brei bakgrunn. I starten jobba hun i næringslivet, først som bibliotekar for Norsk Hydro, så for Statoil. Siden jobba hun ti år på biblioteket på tre videregående skoler, før hun  ble bibliotekrådgiver på fylkesbiblioteket. Nå gleder hun seg til å lede Ålesund bibliotek, der hun vil få mye mer direkte kontakt med lånerne:

– Den ultimate gleden for en bibliotekar er når noen kommer tilbake og sier at «den boka du fant til meg, gjorde noe med meg. Jeg kommer til å anbefale den til alle jeg kjenner.»

Leseglede – og annen glede. Den nye sjefsbibliotekaren har et brennende hjerte for den gode leseopplevelsen – for lesegleden! Om boka er definert som «god» eller «dårlig» litteratur av dem som har greie på slikt, er ikke så viktig for henne.

– Det nytter ikke å pushe klassikere på folk som ikke vil lese. Da må man finne noe som kan gi akkurat den personen glede. Å lese en tegneserie, for eksempel, er mye bedre enn ikke å lese i det hele tatt, poengterer hun.

Nettopp glede er viktig for Berit, også på andre områder enn lesing:

– Jeg sier nok mye oftere enn de fleste at jeg er glad. Det synes jeg er viktig – å si at man er glad når man er det; og når noen gjør deg glad, så si det til dem!

Tulleruskomsnusk. Den aller første store leseopplevelsen sitter fremdeles spikret i hukommelsen hennes. Hun leste ikke selv – det var en høytlesingsopplevelse i barnehagen. Ei barnehagetante (som det fremdeles var vanlig å si den gangen, før noen fant ut at det ikke var koselig, men nedsettende) – «tante» Åsta – leste fra «Dukkemannen Tulleruskomsnusk» av Berit Brænne. Alle barna satt musestille og lytta – guttene også. Berit levde seg fullstendig inn i det og glemte alt annet. Og hun sørga da det tok slutt.

– Jeg husket selvsagt ikke tittelen på boka; den er det gode bibliotekarer som har hjulpet meg å finne fram til, sier hun smilende.

Noen bøker varer nærmest evig og gir store opplevelser på kryss og tvers av tid og rom. Andre bøker gir sterke opplevelser der og da, knytta til tiden og til den som leser dem. «Dukkemannen Tulleruskomsnusk» er ei slik.

– Jeg prøvde å lese boka høyt for de to jentene mine, men det var ei anna tid og de hadde hatt andre påvirkninger enn jeg, så boka traff dem ikke på samme måten.

Flyt. Berit mener at når man først har fått den gode, altoppslukende leseopplevelsen, så vil man søke den på nytt og på nytt. Den kommer ikke alltid med en gang – av og til må man ta seg litt tid i starten – men når den kommer, flyter man av gårde og glemmer alt annet.

Da hun blir spurt om siste gang hun leste ei bok som virkelig rev henne med på den måten, tenker hun noen sekunder – og begynner å le:

– Den er vel ikke den rette boka å trekke fram i litterære kretser, men «Historikeren» av Elizabeth Kosteva er ei bok på 900 sider som har alle de ingrediensene jeg trenger for å få den gode opplevelsen: Tapte arkiver, gamle ting, fremmede steder, Istanbul ... – og den handler om Dracula!

Følelser og stemninger. Generelt gleder hun seg over tekster som har rytme og musikalitet, som bidrar til å sette ord på følelser og stemninger, og som gjør henne bedre kjent med seg selv. Fra sin fortid som ansatt i psykiatrien er hun også opptatt av de helende aspektene ved det å lese, og av at det finnes bøker for absolutt alle grupper – også dem som av ulike grunner har vanskeligheter med å lese.

– Psykiateren Finn Skårderud har blant annet sagt at «man må ha et språk for sin lidelse» og at «taushet er ikke gull». Litteratur bidrar til å gi det språket man trenger for å kunne snakke om hvordan man har det.

Det vanskelige språket.
Men språk har aldri vært enkelt. Å formidle et budskap akkurat slik en ønsker, kan være en bortimot umulig oppgave – og i alle fall når en skal forholde seg til en et utall av forskjellige lesere. På Nytt i Ukas standardspørsmål om sivilstatus, har hun egentlig lyst å si noe litt mer kreativt enn bare «single»:

– Du kunne kanskje ha skrevet «muligheter for forhandling» eller noe slikt, men jeg er redd det kan bli misoppfattet, sier hun og bryter nok en gang ut i smittende latter.

En møteplass for alle. Når hun tiltrer i stillinga som sjef for Ålesund bibliotek fra 1. oktober, er målet at biblioteket i enda større grad skal bli en møteplass og en støttespiller for alle slags folk, uavhengig av alder, kjønn, bakgrunn og kultur.

– Biblioteket skal være en god plass å komme til for alle borgere i byen. Der finner du ikke bøker om alle emner i verden, men også filmer, musikk og dataspill. Ja, man kan faktisk også spille dataspill der, og jeg tror at unge gutter som kommer dit for å spille, omgitt av bøker, vil få et positivt forhold til bøkene og etter hvert også la seg friste til å lese i dem, sier Berit Hjertø.

Bøker er heller ikke bare papir lenger, og bibliotekaren slår gjerne et slag for e-bøker. De kan enkelt lånes via en app for mobil og brett.

Men neste gang du er på biblioteket: Husk at du forstyrrer aldri en bibliotekar når du spør om hjelp – for ingenting gleder henne mer enn å få lov til å hjelpe en leser fram til den gode leseopplevelsen.


15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...