Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Adventstid med alvestreker (Anine og alvene)
  Levende formidling av stor kirkekunst
  Ingen bønn; AaFK ikke god nok for opprykk
  Offensiv satsing for bokseklubben

AaFK

Svakheter i begge ender av banen – og på sidelinja

OM BAKLENGSMÅLENE: ”Eller var det samhandlingen, samspillet i forsvarsrekka som ikke strakk til?”

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Brano Beliancin (arkivfoto)   
(01/10/2014)
Noen mener at AaFK spilte en god kamp mot Rosenborg. Men gjorde de virkelig det? Var kampen og prestasjonene på Lerkendal stadion seint søndag kveld noe AaFK kan være fornøyd med? Å tape 0-3 betyr ikke nødvendigvis at et lag har spilt en dårlig fotballkamp, men det skal sannelig veldig mye til for å være fornøyd med null mål rett vei og tre baklengsmål. Går det egentlig an?

Mot Rosenborg hadde AaFK et par tre meget gode muligheter før pause. Henrik Bjørdal sitt gode volleyskudd fra 18 meter, da var det spilt 16 minutter, smalt i stolpen og ut. To minutter seinere var det Leke James som var frempå. Hans forsøk på å lobbe eller curle ballen over keeper var også et godt forsøk, men likevel ikke godt nok til å hindre Rosenborg-keeper Daniel Ørlund å stusse ballen til corner.

Kanskje skal jeg også ta med innlegget til Akeem Latifu. Hardt og presist inn foran mål, etter litt klabb og babb havnet ballen til slutt på foten til Leke James, men fra tre meter greide han ikke å summe seg. Dermed nok en redning av keeper Ørlund. Da var det spilt 37 minutter. På disse tre AaFK-sjansene var stillingen 1-0 til Rosenborg. Alle kan derfor tenke seg hva en AaFK-scoring ville betydd akkurat der og da.

Årsaken. Skal vi skylde på uflaks for at ingen av disse mulighetene endte med tellende resultat? Er det på en måte trøsten for nok en gang å ha tapt en bortekamp? Eller skal vi konkretisere det på realiteten om at AaFK fortsatt mangler spilleren med den rette spisskompetansen foran mål? Feilen med å selge målgarantisten Hamed Allah har blitt repetert fra min side utallige ganger tidligere, men jeg tillater meg likevel atter en gang å nevne det. 

Leke James har scoret seks mål hittil i årets sesong. Han er lagets toppscorer etter 25 kamper. Apropos toppscorer, synes du det er riktig betegnelse eller passer det bedre med mestscorende? Nå gjorde Leke James riktignok en brukbar jobb denne søndagen – det er vel og bra – men en notorisk målscorer er han dessverre ikke.  

Defensivt. Før kampen fikk spillerne beskjed om at forsvaret måtte spille kompakt, og at spillerne måtte ligge riktig i formasjonen. Men hva skjedde ved alle de tre baklengsmålene? Var det de individuelle ferdighetene som var for dårlige? Eller var det samhandlingen, samspillet i forsvarsrekka som ikke strakk til?

0–1.
Klokka viser knappe seks minutter. Rosenborg spiller ball. Den ender til slutt opp hos Mike Jensen, som befinner seg midt på banen, sånn cirka 20–22 meter fra mål. Han er upresset, Fredrik Ulvestad og El Mehdi Karnass har reagert for seint, avstanden er for stor til at de kan gjøre noe. Pang, sier det. Om keeper Grytebust ikke ser utgangen, vet jeg ikke. Han reagerer i hvert fall ikke, og Rosenborg leder 1–0.

0–2. En RBK-spiller skyter fra skrått hold. Egentlig et dårlig skudd, men ballen havner foran AaFK-målet. Tre-fire AaFKere følger ballen, men ingen gjør et forsøk på å stoppe den. Islendingen Eyjolfsson leser imidlertid muligheten, og beiner inn sitt første RBK-mål fra fem meter. Han er ikke presset da det skjer. Det er fire minutter før pause.

0–3. Like etter pause får Rosenborg frispark like utenfor 16-meteren. Mike Jensen skyter rett gjennom AaFK-muren, men keeper Sten Grytebust redder til corner. Like etter er det kun en fantastisk reaksjonsredning fra Grytebust som hindrer baklengs. Ny corner. Peter Orry Larsen mister markeringen på Tomas Malej, som header ballen rett i nettet.

Det er fortsatt 42 minutter før kampen er ferdigspilt, men AaFK-spillerne viser tydelig at de har mistet troen på seg selv. Kampen er dermed i realiteten kjørt og AaFK har nok en gang tapt på bortebane.

Snakket noen om at AaFK hadde spilt en god kamp? Da kunne de umulig ha sett hva som skjedde defensivt ved alle de tre baklengsmålene. Da kunne de heller ikke ha sett hvor lite effektive AaFK var i angrep. Og de kunne i hvert fall ikke ha sett at de fleste AaFK-spillerne ga opp på 0-3. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er enkelt å ligge under med tre mål, men en fotballkamp varer tross alt i 90 minutter.

Forhåndsuttalelser.
Før kampstart sa trener Jan Jönsson at de måtte ha tro på eget spill. Hvorfor han derfor valgte å begynne kampen med én spiss, startformasjonen var 4–5–1, med Leke James som enslig spiss, er sannelig et godt spørsmål.

Jönsson sa også klart fra at spillerne måtte våge å angripe når de fikk sjansen. Ja, skulle bare mangle at de ikke skulle gjøre det, men hvorfor var han ikke selv tøff nok til å begynne kampen med to spisser? Å bytte til to spisser når motstanderen har skaffet seg en ledelse på to eller tre mål er som regel altfor seint, og Rosenborg-kampen var i så henseende ikke noe unntak fra den regelen. 

Nå påstår jeg selvfølgelig ikke at AaFK tapte kampen på grunn av at de begynte med 4–5–1 som startformasjon. Men jeg tør våge å påstå at signalet treneren ga da han valgte å starte med en enslig spiss ikke var av det mest positive.

Forrige helg – riktignok på hjemmebane – var det gode offensive takter mot Stabæk. De følelsene burde vært forvaltet bedre enn de ble. 


15 SISTE
  I BILDET: Når enden er...
  Svakheter i begge ende...
  I BILDET: Glede i bøke...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  I BILDET: Musikk frå e...
  Mange tomme seter på C...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...
  Usikkerhet foran serie...
  I BILDET: Jakten på no...
  I BILDET: Eventyrnerd ...
  Jan Jönsson bør velge ...