Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Fortviler over nestenulykker i Blindheimsgeilane
  Plastsjokket
  100 programinnslag til inspirasjon for alle
  Pop-up som provoserer

Inger Harrington står ved et vendepukt

Mer enn en mannsalder har gått siden Inger Harrington bestemte seg for å dra til Brasil for å hjelpe gatebarn. Nå er hun 68 år, og livet er på nytt ved et veiskille.

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Kenneth Kamp   
(03/12/2014)
Gjennom 27 år har Inger Harrington tatt seg av og oppdratt 14 skakkjørte gatebarn i sitt eget hjem i Brasil. I tillegg har hun drevet barnehjem og på alle tenkelige måter prøvd å bidra til at i alle fall noen av de altfor mange gatebarna i det enorme landet skal få et litt bedre liv.

Førjul på Moa
De fleste har sett henne på Moa, der hun år etter år sitter trofast i førjulsukene for å samle inn penger til Casa Emanuel, stiftelsen hun fikk etablert for å få hjelpearbeidet inn i oversiktlige former. Også i år sitter hun på den vante plassen utenfor Obs! og tar takknemlig imot de gavene som er så nødvendige for å få det hele til å gå rundt. En prat om hvordan det går i Brasil slår hun mer enn gjerne av, og på bordet har hun et fotoalbum med bilder fra julefeiring med barna.

Inger forteller om åra der hun jobba på barnehjem om natta og tok seg av sine «egne» barn om dagen. Sov gjorde hun nesten ikke, og først da hjerteinfarktet hogg til, innså hun at hun hadde sine begrensninger. Men selv om hun ble nødt til å trappe litt ned, har hun fortsatt med å stå på for gatebarna, dag ut og dag inn.

– Det gjør noe med deg
Den formidable innsatsen til tross, er Inger opptatt av å få fram at det hun har gjort, også har betydd mye for henne selv. I bunn og grunn dreier det seg om at vi alle kan gjøre noe for noen fremmede – og finne glede i det:

– Det jeg tror folk ikke tenker på, er at det gjør noe med deg når du lever i lag så lenge med mennesker som har det helt annerledes enn du er vant til. Mens vennene mine i Norge stadig vekk kan reise på ferie over hele verden, bor jeg sammen med mennesker som er sjeleglade for at de har noen høner i bakgården som kan gi dem egg. Det gir et helt annet syn på livet, forteller Inger.

– Alle kan gjøre litt
Å flytte til Brasil for å hjelpe gatebarn, er selvsagt ikke noe som passer for hvem som helst. Så er det da heller ikke på det planet Inger mener at vi alle kan bidra for våre medmennesker. Det handler om å se dem som er rundt oss, vise interesse og bidra der vi kan.

– Man trenger ikke dra til Brasil for å finne mennesker som lever helt annerledes enn en selv, og som har en vanskelig hverdag. Alle kan gjøre litt mer for noen som trenger det. Da vil man også oppdage at man får mye igjen for det selv, påpeker hun.

14 voksne barn
De 14 barna som Inger har tatt seg av, er alle voksne nå. Den eldste er 39 og den yngste 18. Planen var at når hun nå var kommet i pensjonsalderen, skulle hun roe ned sammen med den 22 år gamle adoptivsønnen Ramses, som ikke er i stand til å klare seg alene.

– Ramses er egentlig ikke mentalt tilbakestående, men han har så store følelsesmessige problemer at han ikke kan klare seg på egen hånd. Sier noen et litt hardt ord til ham, kan han bli helt satt ut i ukevis. Hver eneste gang må han bygges opp igjen, forteller Inger.

Vonde skjebner
Problemet er at mange av de andre barna «hennes» også fortsatt er avhengig av henne. Av de 14 barna hun har tatt seg av som sine egne, har de fleste vært påført så stor skade i sine tidlige år, at de aldri har kunnet fungere normalt. Det har handla om de mest brutale og groteske overgrep voksne kan gjøre mot små barn, om liv der gata er tryggere enn hjemmet, og tung rus er det eneste som gir ørlite fred i sjela.

Fire barn og to barnebarn
Kun to av de 14 har klart seg så godt at de i dag lever helt normale middelklassefamilieliv. De tolv andre sliter i større og mindre grad med å få hverdagene til å gå rundt, og pengene rekker sjelden til mer enn bønner, ris og litt salat. For to av dem ble det så tøft å klare seg uten Inger at de søkte hjem igjen til henne. Den ene har to barn selv også, og sammen med Ramses og en døvstum gutt på 18 som fortsatt bor hos Inger, betyr det at hun i sitt 69. år har fire voksne barn og to barnebarn å ta seg av i sitt eget hjem.

Ingers rolige pensjonisttilværelse ligger altså enda en stund fram i tid, selv om hun nå har gitt seg med alle prosjekter utenfor familien. Bekymringene for hvordan det skal gå den dagen hun ikke klarer mer, er store, men akkurat nå er det økonomien som bekymrer mest.

– I Brasil får jeg ingen pensjon, og jeg har veldig få pensjonspoeng i Norge. Siden det er så lenge siden jeg har bodd her, har jeg heller ikke rett på minstepensjon, forteller hun.
Å huske og finne dokumentasjon på alle små og store jobber hun har hatt siden hun var 14, har heller ikke vært enkelt. Hun har i alle fall samla sammen det hun har funnet og sendt inn pensjonskrav – men det er et skarve beløp det er snakk om.

– Om pensjonssøknaden min blir godkjent, er det ikke snakk om mer enn rundt 1800 kroner i måneden. Det er ikke så mye å leve av i Brasil heller, for en så stor familie.

Håp og tro
For å spe på pensjonen, hadde hun planer om å drive et slags lite pensjonat og leie ut noen små hytter på eiendommen, men det har det ikke blitt noe av. Helsa har vært for skral de siste åra.

– Vi får spare på det vi kan. Jeg har pleid å ta alle de ni barnebarna med på ferie om sommeren, og det har vært veldig verdifullt for dem. Da har vi gjerne leid ei lita, primitiv hytte, og barna har lært seg å samarbeide for å få mest mulig ut av ferien. Men nå får vi vel dra på stranda i stedet – det er bare 100 meter fra huset, smiler hun. For er det noen som aldri gir opp, og som alltid tror at det meste ordner seg, så er det Inger Harrington:

– Jeg snakker ofte med Han over oss – særlig når jeg står i dusjen. Når noe virker umulig, legger jeg det over på Hans skuldre – og da ordner det seg nesten alltid, sier hun. Og smiler igjen.


15 SISTE
  Ålesund mangler enebol...
  Kan bli nærmere 40 000...
  Inger Harrington står ...
  Flere elever per lærer...
  Mer børsting og mindre...
  20 KJAPPE: Drømmer om ...
  20 KJAPPE: Stor fan av...
  Enormt engasjement for...
  Tipp slaktevekta til J...
  Politiet: Ungdomsrusen...
  Aksjen med størst pote...
  Får ikke lenger «lønn»...
  Grønne John John vil b...
  Eventyrlig bruktbilsal...
  Kristin klamrer seg fa...