Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Fortviler over nestenulykker i Blindheimsgeilane
  Plastsjokket
  100 programinnslag til inspirasjon for alle
  Pop-up som provoserer

”Mos” gleder seg til å spille for AaFK

Første økt med gjengen er nettopp ferdig. Det er søndag. Til tross for at det er en kald og regnfull midtsommerettermiddag er AaFKs siste signering, Mustafa «Mos» Abdellaoue, fornøyd. – Det var deilig å komme i gang, sier han.

Sport
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Willy Haram   
(25/06/2014)
BILDET:Mustafa ”Mos” Abdellaoue gjennomførte sin første AaFK-trening sist søndag. Her sammen med Fredrik Carlsen og Mikael Dyrestam.

– – –
 
– Jeg innrømmer gjerne at jeg hadde litt blandede følelser før den første treninga. Ukjente medspillere, og litt rusten etter fire ukers fotballferie. Men det gikk bra. Nå gleder jeg meg til fortsettelsen.

NM-cupen
AaFK-spillerne er samlet igjen etter halvannen uke med ferie. Første fokus er 4. rundekampen i NM-cupen – førstkommende fredag – mot Lillestrøm på Color Line stadion. Helga etter starter jakten på eliteseriepoeng. 

De første kampene må imidlertid Mustafa «Mos» Abdellaoue se fra tribuneplass. Han er ikke spilleklar før overgangsvinduet åpner 15. juli.  Tirsdag 22. juli spiller AaFK bortekamp mot Sarpsborg 08.

– Da håper jeg på en skikkelig pangdebut, sier «Mos».

Intervju
VM-kampen mellom Belgia og Russland har nettopp startet, men den har vi «ofret» til fordel for en liten prat om løst og fast. Vi møtes i foajeen på Color Line stadion. Og jeg innleder med å spørre om VM i Brasil.

– Jeg er ingen fanatisk fotballsupporter, og har egentlig et helt avslappet forhold til lagene og spillerne jeg liker, svarer «Mos».

– Jeg følger VM-sendingene, men ser langt fra alle kampene. Brasil er min VM-favoritt. Jeg både tror og håper de vil vinne.

«Mos» innrømmer at Brasil-spissen Neymar er en aldri så liten favorittspiller. Og at Manchester United er hans favorittklubb.

– Hvorfor valgte du AaFK?

– Jeg hadde det for så vidt greit i Danmark og Odense, og kunne fortsatt der. Men da AaFK kom inn i bildet, for cirka fire uker siden, følte jeg at det kunne være en klubb som passet for meg akkurat nå.
«Mos» forklarer:

– Trener Jan Jönsson er en fin type, og han er tilhenger av en spillestil jeg trives med. Jeg er en spiss som søker bakrom, 4-4-2 er den formasjonen jeg liker best. AaFK er jo også en forholdsvis stor klubb, og jeg håper jeg kan utvikle meg som fotballspiller.

«Mos» røper at han faktisk kunne blitt AaFK-spiller allerede etter 2010-sesongen. Da var han Vålerenga-spiller.

– Ja, det var litt snakk om det. Men etter litt frem og tilbake endte jeg til slutt opp i Tromsø. Hvor jeg forresten hadde en veldig fin tid. Interessen fra AaFK den gang førte imidlertid til at jeg har fulgt litt ekstra med på hva de har prestert  de siste sesongene.

 – Hva er dine personlige ambisjoner? Du står notert med tre landskamper for Norge fra 2012, og ønsker vel flere kamper med flagget på brystet?

– Landslaget har jeg ikke tenkt så mye på, og det håper jeg folk vil tro meg på. Akkurat nå er det AaFK som har min oppmerksomhet. Jeg skal trene for fullt for å være fit-for-fight når jeg blir spilleklar, forsikrer «Mos».

– I tillegg til å komme i kampform er det viktig for meg å bli kjent med alle de andre spillerne i gruppa. Jeg ble tatt godt imot på dagens trening, og jeg følte meg velkommen. Det var hyggelig. Jeg vet naturligvis hvem de fleste er, men det er egentlig kun Fredrik Carlsen jeg kjenner fra før.

– Hjemmedebuten kan bli lørdag 26. juli mot Lillestrøm. Kan du love scoring i den kampen?

 «Mos» ler da han får spørsmålet.
 
– Jeg er hentet til AaFK for å score mål, men jeg verken kan eller vil love å score mål. Det er umulig å nette på bestilling.

– Ååh. Tør du ikke garantere et visst antall scoringer nå i høst?

 – Jeg vil jo selvfølgelig score mål, mange mål. Men alle forstår at jeg ikke kan love noe. Det vil jo være galskap, sier en fortsatt smilende «Mos».

– Det jeg imidlertid kan forsikre, alle supportere, hele byen og hele distriktet, er at jeg skal gjøre mitt aller beste. Det håper jeg skal bli bra nok til at supporterne ønsker å komme på Color Line stadion for å heie på oss.

25-åringen har fått med seg at det har vært en viss publikumssvikt i 2014.

– Ja, det har jeg fått med meg. Jeg håper virkelig jeg kan bidra til at den trenden blir snudd, og at publikum kommer tilbake. Det hadde vært moro.

– Du er jo egentlig hentet inn som erstatter for fjorårets målgarantist Hamed Allah. Er det riktig å sammenligne dere?

– Jeg vet at det er store forventninger til meg, sier «Mos».

– Men jeg ønsker ikke å bli sammenlignet med noen. Hamed Allah har reist til Kina. Han var en meget god spiss, det vet jeg. Det vet alle. Men nå er det jeg som er her. Jeg håper oppmerksomheten kan være rettet mot det jeg bidrar med, og ikke det han gjorde.

– Du har valgt draktnummer 30. Hvorfor?

– Jeg føler at det er mitt lykketall. Men det begynte helt tilfeldig. Jeg fikk nummer 30 da jeg signerte for Tromsø. Der endte jeg opp med en flott sesong, toppscorer i Tippeligaen og også landslagsaktuell. Siden har jeg spilt med nummer 30. Heldigvis var det ingen som brukte nummer 30 i AaFK, og da var jo valget enkelt.

– Hva gjør du utenom fotballen? Interesser?
– Å være i form er selvfølgelig viktig. Vi trener mye. Derfor går det også mye tid til å restituere. Da blir det endel tid foran TV og play-station, sier han, nesten unnskyldende.

– Jeg er bygutt, fra Oslo, og trives med et godt sosialt liv sammen med venner og familie, til ulike aktiviteter. Tiden i Tromsø (2011) var spennende, og da lærte jeg mye om naturen. Fikk også litt teften på fisking. Men noen helt spesiell hobby eller interesse har jeg ikke.

– Jeg har snakket med flere personer som kjenner deg, og alle sier du er en kjekk og høflig gutt. Stemmer det?

– Det var godt å høre. Nei, hva skal jeg si. Jeg prøver bare å være meg selv. Jeg har alltid vært litt utadvendt, og liker å snakke med folk.

– Hva vet du forresten om din nye «hjemby», Ålesund?

Det blir stille, og «Mos» ser litt undrende på meg. Aner jeg et svakt punkt?

Han forsøker seg med et forsiktig smil.

– He, he. Jeg vet at det regner mye, sier han. Jeg har spilt her noen ganger, med Vålerenga og Tromsø, og da har det regnet hver gang. 

– Nei, sorry, sier han, – jeg vet dessverre ikke for mye om Ålesund, men jeg skal love deg at jeg skal lese meg opp. Hvis du spør meg om ei uke skal jeg svare deg. Er det ok?

Jeg nikker samtykkende, vår interne avtale er i boks. Det er også vår lille samtale. Jeg sier ha det, og vi shaker hands. Han går for å møte sin gode venn, Fredrik Carlsen, som har ventet et annet sted på Color Line stadion. Sammen kjører de i retning sentrum. 



15 SISTE
  Den gode svensken takk...
  Svakheter i begge ende...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  ”Mos” gleder seg til å...
  Mange tomme seter på C...
  Oppmuntrende seier i H...
  Styrelederen lei av he...
  Festfotball mot Rosenb...
  Jan Jönsson tenker på ...
  Usikkerhet foran serie...
  Skuffende sesongoppkjø...
  Fotballmedaljegrossist...
  Ja til Bellakhdar – ne...